| GHATT | klassifisering av emnerord | Gruppeoppgave
i klassifikasjon: emneord v/Tore Olavson Buarøy, Hilde Grefsrud Haraldsen, Tone Nyseter, Anita Sandberg og Grethe Helen Sjånes,
2A. Publisert 2002-11-20
Innhold B. Kommentar til valg av emneord C.
Hvordan samsvarer emneordsettingen i de tre basene med Hjortsæters retningslinjer? Vi
har valgt følgende emner:
A.
Hvordan vil vi gå frem for å få en oversikt over hvilke
termer som er brukt som emneord på disse områdene? 1.
BIBSYS: Det finnes flere tesauruser/emneordlister som hjelpemidler for emneord og klassifikasjon i BIBSYS, og vi opplever systemet som noe forvirrende. BIBSYS benytter frie emneord, dvs. ikke kontrollerte termer, og frittstående emneord, dvs. kontrollerte termer. Emneord i strenger benyttes ikke. Umiddelbart synes det naturlig å skrive et søkeord i emneordsfeltet og velge Alle (ord) og Søk i indeks. En skulle da tro at en søkte i samtlige emneordssystemer samtidig, men i veiledningen opplyses det at Søk i indeks ikke er mulig i disse ord-feltene: Tittelord, Frie emneord, NTUB (ord) eller MESH (ord). Resultatet blir uansett en lang og ganske uoversiktlig alfabetisk liste av ord. En får ikke frem emneordsforklaringer eller over- og underordninger. En ser imidlertid hvor mange treff det er på hvert ord. Man kan også velge å begrense emneordssøket til f. eks. HUMORD-termer (Norsk humanistisk tesaurus). Tesaurus-søking er en valgmulighet under Avansert søking. (Her ligger også MeSH, men denne emneordslisten er ikke aktuell i forhold til de emnene vi har valgt.) Dette er et langt mer presist og kontrollert verktøy, der en får frem over- og underordnede termer, samt se-også hensvisninger. 2.
BIBLIOFIL Her er det én inngang til emneregisteret. Man velger "registersøking" og "emne" for oppslag i indeksen. Her får man da opp en liste med emneord og emneordsstrenger, hvor det fremkommer hva som er hva. Man får også opp antall treff for hvert emneord. Listen er alfabetisk, og man får bare frem de aktuelle emneordene man har søkt på. 3.
ALEPH Her er det også én inngang til emneregisteret. Man velger "bla i indeks" for oppslag i indeksen, og får opp en alfabetisk liste over emneord. I denne listen kommer det også opp emneord som alfabetisk faller før og etter det man har søkt på. Konklusjon: Mens BIBSYS har flere innganger til registeret, har BIBLIOFIL og ALEPH kun én port. BIBSYS Indekssøk og ALEPH svarer med en alfabetisk liste, som ikke er begrenset til søkeordet, mens BIBLIOFIL kun viser de aktuelle ordene i forhold til søket. Sistnevntes vurderes derfor som mest presis. B.
Kommentar til valg av emneord 1. BIBSYS Vi går forholdsvis grundig til verks når det gjelder BIBSYS, da vi synes dette er en komplisert base å forholde seg til når det gjelder emneord. a.
Indekssøk Ved søk på andragogikk? som emneord i Søk i indeks, Alle (ord), fikk vi treff. Det vises imidlertid ikke til andre emneord, og det er ingen andre aktuelle emneord i den alfabetiske listen som kommer opp. Hvis man ikke kjenner til denne fagtermen, ville man antagelig ha søkt på voksenpedagogikk. Søk i indeks på voksenpedagogikk? gir en lang liste av termer i tillegg til ordet voksenpedagogikk, og mange av disse ordene er relevante, andre er hinsides enhver fornuft. Vi velger å se bort i fra underligheter som Voksenpedagogikklreryrket og Voksenoppkæring, samt en rekke andre stave/slurvefeil som Voksneopplæring, Voksenoplæring og Voksenopplær. I indekslisten vises Voksenpedagogikk og, innimellom de irrelevante og galt skrevne, andre relevante ord, som Voksenopplæring = ubestemt form Voksenopplæringen = bestemt form Voksenpedagogisk = adjektiv Voksenundervisning = man har ikke valgt mellom opplæring og undervisning, bruker begge. Voksenutdanning og Voksenutdannelse = man har ikke valgt, men bruker begge. Som vi ser har ordene tilfeldige bøyningsformer og man benytter synonymer. Henvisningsapparatet er ikke-eksisterende. Dette viser seg også ved søk på de andre valgte emneordene. Søk
på emneordet Tekstanalyse?, viser i tilegg til direkte skrivefeil, innførslene:
Tekstanalyse = entall Tekstanalyser = flertall Tekstanalys = svensk ordform Tilsvarende søk på emneordet Statistikk viser blant annet: Statistikk = entall Statistika = latin? Statistikker = flertall Statisticues = ikke norsk Statisticue = ikke norsk Statistiske = adjektiv Statistiskmetode = feilaktig ordsammensetning, entall Statistiskmetoder = feilaktig ordsammensetning, flertall Søk på webpublisering viser: Webpublisering Webpublishing = ikke norsk Kommentar: Som vist, finner vi tilfeldige bøyningsformer; noen ganger flertall, andre ganger entall, noen ganger bestemt form, andre ganger ubestemt. Adjektiv benyttes, og også emneord på et annet språk enn norsk. I stedet for emneord i strenger har man også forsøkt å konstruere ordsammensetninger, som ikke finnes i norsk språk, som pedagogikeryrket og statistiskmetode. Emneordslisten gir på bakgrunn av dette et uoversiktlig og amatørmessig inntrykk. b.
HUMORD Andragogikk? og Webpublisering? ga her 0 treff og ingen henvisninger. Forsøk på voksenpedagogikk og voksenopplæring ga heller ikke resultat. Hvis man ser på emneordet pedagogikk, vises det til underordnede termer etter type, men ingen av de termene vi har valg å søke på når det gjelder andragogikk, finnes her. Dette emneordsregisteret har altså sine klare begrensninger, men når emnet er definert innenfor humaniora, viser det seg svært anvendelig. Tekstanalyse? gir treff, og vi får en grundig oversikt over over- og underordnede termer, se-også-henvisninger og ordforklaringer, som… Definisjon: Språklig, stilistisk og litterær analyse av en tekst Underordnede termer: - Diktanalyse
- Dramaanalyse
- Lingvistisk polyfoni
- Litterær polyfoni
- Romananalyse
Statistikk? gir tre innførsler: Statistikk Statistikk (Form) Historisk statistikk (Form)
Kommentar: Som nevnt, er HUMORD et kontrollert verktøy uten støy, som skrivefeil og synonymer, og man får oversikt over over- og underordninger, samt henvisninger til termer i bruk. I tillegg oppgis ordforklaringer ved behov. Vi har her å gjøre med en prekoordinering av emneord i strenger.
2. BIBLIOFIL Vi skal fatte oss i korthet når det gjelder valg av emneord i BIBLIOFIL. De frittstående emneordene synes uproblematiske, dvs. uten stavefeil, ulike bøyningsformer og synonymer. Vi savner imidlertid henvisninger til valgte termer. BIBLIOFIL benytter emneord i strenger, men i emneordslisten som returneres ved søk, får man opp det emneordet man selv har søkt på først. Hjortsæter kaller dette en variant av prekoordinering av emneord i strenger. Svakheten ved denne varianten er at ordenes rekkefølge i strengen som vises i emneordslisten, ikke sier noe om siteringsrekkefølgen i emneordsstrengene tillagt hvert dokument. Siteringsrekkefølgen kan derfor ikke vurderes uten at man går inn på hvert enkelt dokument. Vi vil se nærmere på et utvalg av disse under punkt c. 3. ALEPH I ALEPH får vi av og til henvisninger/kryssreferanser og det vises til overordnede termer. ALEPH
bruker imidlertid ikke emneord i strenger. Alle emneordene i indekslisten
synes derfor likestilte. Når man går inn på hver enkelt post, ser man
en rekke emneord tillagt posten. Heller ikke i postene er det brukt strenger.
Når det gjelder emneordenes form, finner vi at kontrollen ikke er tilstrekkelig.
Det er lagt inn emneord med både stor og liten forbokstav. Systemet skiller
mellom disse, og lager derfor to innførsler, som Statistisk metode og
statistisk metode. Det er også lagt inn emneord både i entall og flertall,
som statistisk metode og statistiske metoder. Konklusjon: BIBSYS
Indekssøk bruker både frie og frittstående emneord, og mangelen på kontroll
viser seg blant annet ved bokstaveringsfeil og at det er stort antall
termer i bruk. Indekssøking i BIBSYS er preget av unøyaktigheter og fy-sleksi.
ALEPH benytter frittstående emneord, og synes å ha større kontroll, men
også her finner vi inkonsekvens når det gjelder bøyningsformer. BIBSYS
HUMORD bruker prekoordinering av emneord i strenger, mens
BIBLIOFIL bruker en variant av prekoordinering. De to sistnevnte
gir utvilsomt det mest ryddige og brukervennlige inntrykket. Her slipper
man irriterende støy. C.
Hvordan samsvarer emneordsettingen i de tre basene med
Hjortsæters retningslinjer? 1.
BIBSYS. a. Søk i indeks. Som vi har sett, er emneordslisten her preget av mangel på kontroll. Det brukes blant annet synonymer. Hjortsæter anbefaler imidlertid at man velger det antatt mest benyttede ordet, og tar i bruk henvisningsapparatet for å vise til disse fra ikke-foretrukne termer. Indekssøk i BIBSYS benytter seg ikke av noe henvisningsapparat, og dette skaper problemer når det gjelder en-til-flere-korrespondanse mellom begreper og ord. Som vi har sett, brukes også bestemt og ubestemt form om hverandre. Hjortsæter anbefaler ubestemt form i de fleste tilfellene. Entall og flertall brukes også om hverandre. Hjortsæter anbefaler flertall når det gjelder det som kan telles. Hun hevder også at emneordene skal være substantiviske uttrykk. Adjektiv skal derfor ikke benyttes. Låneord skal bare benyttes når det ikke finnes et passende uttrykk på norsk. Som vi har sett, forholder ikke BIBSYS seg til disse retningslinjene når det gjelder emneordsindeksen. b.
HUMORD hevder å forholde seg til de anbefalinger som finnes i Hjortsæter
kapittel 5, 6, 8. Det heter videre at hovedregelen er at emneord settes
i ubestemt form entall. Dette er ikke i overensstemmelse med Hjortsæter,
som skriver at enheter som kan telles settes i flertall. HUMORD benytter
derfor Gris ikke Griser, for å nevne et tilfeldig eksempel. 2.
BIBLIOFIL Emneordsstrengene synes å være i samsvar med Hjortsæter når det gjelder siteringsorden og form på emneordene. Vi vil trekke frem noen få eksempler: Canada - Statistikk - Årbøker = unntak fra regel; når emnet i sin helhet er statistikk, skal det ha innførsel på sted. Årbøker er bibliografisk form og kommer sist. Bøyningsformen av ordene er også i tråd med Hjortsæter. Økonomiske forhold - 1945- Statistikk Utviklingsland - Økonomiske forhold - Statistikk Sosial velferd - Oslo - Statistikk I disse tre eksemplene er statistikk bibliografisk form og kommer sist i strengen. Statistikk
- Lærebøker = her er statistikk faglig term, ikke bibliografisk form,
og kommer først. Naturressurser - Statistikk , og Naturen - Forurensning - Statistikk Begge disse strengene er fra samme dokument. At et dokument er tillagt flere emneordsstrenger, overrasker oss og vi kan ikke se at dette er i overensstemmelse med Hjortsæter.
3.
ALEPH I ALEPH benyttes svært mange emneord på hvert dokument, seks eller flere. For eksempel har et dokument følgende emneord: Sannsynlighetsregning, Medisin, Matematikk, Forskning, Teori, Lærebøker, Databehandling og Statistisk analyse. Her følges ikke Hjortsæter, som anbefaler en begrensing i antallet. Pedagogikk og voksenpedagogikk er begge lagt inn som emneord på et dokument. Hjortsæter anbefaler ikke å benytte overordnet term som emneord, da det går utover presisjonen. ”En praksis med alltid å tilordne ett eller flere overordnede emneord i tillegg til det valgte spesielle, bør ikke forekomme.” Konklusjon: Hjortsæter følges i varierende grad. Vi ser blant annet en tendens til at det settes altfor mange emneord på hvert dokument. Dette anbefales ikke av Hjortsæter. Prekoordinering av emneord i strenger anbefales av Hjortsæter. Vi ser dette i HUMORD. HUMORD utpreger seg med bruken av kontrollerte termer, mens Indekssøking i BIBSYS har svært liten grad av kontroll. Indekseringen er derfor ikke konsekvent og forutsigelig. Vi ser betydningen av kontroll både når det gjelder kortkataloger og web-kataloger, men i mindre grad når det gjelder web-kataloger, der muligheten for postkoordinert gjenfinning er en stor fordel. Copyright information goes here. Property of: GHATT 2002
©
|