Mappeoppgave i Bibliotek og samfunn III, Bibliotekutvikling

 av Tore Olavson Buarøy, Hilde Grefsrud Haraldsen og Grethe Helen Sjånes

Høgskolen i Oslo, Avdeling for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag, 2003

 Innholdsfortegnelse:

1. Innledning

I denne oppgaven tar vi for oss hvordan folkebibliotekene fremstår på internett. Temaet er valgt fordi markedsføring av bibliotek - eller rettere sagt; mangel på sådan -har vært og er et stadig tilbakevendende tema for oss under studiet. Siden vi begynte ved bibliotek- og informasjonsstudiene høsten 2001 har vi stadig vekk diskutert hvordan biblioteket synliggjør sin rolle og sine tjenester.

 Vi har valgt internett fordi denne type markedsføring er lite kostnadskrevende i forhold til tradisjonell annonsering. Bibliotekene står plassmessig og genremessig friere til å utfolde seg på egne nettsteder, enn via andre medier hvor kostnadssiden vil sette begrensninger for kjøp av annonseplass og genrekonvensjonene vil begrense markedsføringsuttrykket. Vi ønsket å gå til oppgaven med et bredt perspektiv på markedsføringsbegrepet. Ikke minst ønsket vi å ta for oss internett-markedsføring på bakgrunn av at vi lever i et informasjonssamfunn og for tiden befinner oss i en digital revolusjon, hvor bibliotekenes rolle og plass ikke er avklart. Tidligere i år er det for eksempel lagt fram et femårig innsatsprogram for et bibliotek.no, eller Norsk digitalt bibliotek (Salvesen 2003) uten at dette har fått gjennomslag i forslaget til statsbudsjett.

 I den ferske rapporten Befolkningens vurderinger av folkebibliotekene 2003 viser det seg at bibliotekbrukere gjennomgående er veldig fornøyde med folkebibliotekenes tjenester. Men nettstedene er av de områdene brukerne ikke er så imponert over. Svanhild Aabø som har skrevet innledningen til vurderingsrapporten, Innbyggernes tilfredshet med folkebiblioteket, mener dette er et varsku:

 At bibliotekbrukere etterlyser mer informasjon om bibliotektjenestene, er en klar oppfordring til en offensiv og utadvendt promotering, til både brukere og ikke-brukere, av hele spekteret av bibliotektjenester [-] At brukerne mener at folkebibliotekenes internettsteder ikke er gode nok, er et viktig varsku. Dette er et kompetanse- og ressursspørsmål, og i tillegg en utfordring for institusjonene som utdanner bibliotekarer (Aabø 2003).

 Hvordan bibliotekenes nettsteder fremstår kan ha sammenheng med markedsføring av bibliotek- og informasjonsfag, idet det hevdes at bibliotekarer er informasjonssamfunnets eksperter på kunnskapsorganisasjon og gjenfinning. For å sette dette på spissen kan folkebibliotekenes nettsteder betraktes som reklameplakater for bibliotekfaget.

Vi har valgt å avgrense undersøkelsen til folkebibliotek fordi fagbibliotek antakelig vil ha en markedsføringsstrategi som sammenfaller med moderinstitusjonens, og at institusjonen vil være aktør på et kommersielt marked. I seg selv kan det høres paradoksalt å skulle markedsføre et ikke-kommersielt fenomen, som folkebibliotek er. Hvorfor trenger vi markedsføring av folkebiblioteket når det er et gratis tilbud? Gratisprinsippet står sterkt i Norge (Fra veksthus til varehus 2001). Har biblioteket noe med markedet å gjøre? Hvorfor er det så viktig å være markedsorientert?

 2. Problemstilling

Vi har jobbet ut fra følgende problemstilling: Hvordan markedsfører norske folkebibliotek seg på internett?

3. Definisjoner

Markedsføringsbegrepet er tradisjonelt nært knyttet til kjøp og salg av varer, mens folkebibliotek leverer gratis tjenester. Hva kan vi legge i begrepet markedsføring, og spesielt markedsføring av tjenester? Kotler definerer markedsføring slik: "Markedsføring er en sosial og ledelsesprosess som bidrar til at individer og grupper får dekket behov og ønsker ved å skape og bytte produkter og annet av verdi med andre". (Kotler 1992 s. 4) Videre definerer han tjeneste slik: "..en tjeneste er enhver handling eller ytelse som en part kan tilby en annen part. Den er for stor del immateriell og resulterer ikke i at noen eier noe. Produksjonen av den kan være knyttet til et fysisk produkt, men behøver ikke være det. (Ibid 1992 s. 424)

 4.Metode

Vi har benyttet informasjonen folkebibliotek har lagt ut på internett, og har tatt for oss to bibliotek hver. Kriteriet for utvelgelse er kommunestørrelse. Innenfor kriteriet kommunestørrelse er bibliotekene tilfeldig plukket ut. De seks bibliotekene i undersøkelsen representerer folkebibliotek fra disse tre ulike kommunestørrelsene:

         under 20.000 innbyggere -Alta og Farsund

        mellom 20.000-50.000 - Moss og Rana

        over 50.000 innbyggere - Stavanger og Trondheim

Før vi gikk i gang med surfing, diskuterte vi oss fram til seks kriterier for å vurdere hvordan bibliotek bruker nettet til å synliggjøre virksomheten. Disse kriteriene blir gjengitt i resultatdelen sammen med funn for hvert punkt. Kriteriene er ikke satt for at vi ønsker å fordype oss i nettstedene ned til minste detalj, men fungerer mer som hjelpepunkter for å kunne danne et grovt riss av hvordan bibliotek-Norge ser ut.

5. Resultater

A. Hvilke tjenester markedsfører folkebibliotekene på nettet? Markedsfører de for eksempel muligheter til å betjene egne lån elektronisk?

Bibliotekene markedsfører mange av de samme tjenestene på sine nettsteder. De har tilbud om bokbuss, arrangementer, månedens forfatter, lenker med offentlig informasjon, slektsforskning og aviser i fulltekst og de har katalogsøk i egne kataloger. Samtlige av bibliotekene, med unntak av Stavanger folkebibliotek, markedsfører tjenesten "Mappa mi" som er en selvbetjent låneradministrasjon der alle lånerne betjener egne lån elektronisk. Stavanger har en tjeneste som kalles "Forny lånetid", men som fungerer i stor grad på samme måte som "Mappa mi" tjenesten. Noen av bibliotekene reklamerer med "Safarisøk", som er et tilbud for barn og unge, slik at de kan finne frem i katalogen via bildekategorier istedenfor tekst.

B. Hva slags praktisk informasjon/kontaktinformasjon finnes på nettstedet? Om åpningstider, telefonnummer, e-post, adr og hvordan finne veien?

Alle bibliotek hadde god oversikt over kontaktinformasjon. Det være seg e-postadresser, telefonnummer og informasjon om åpningstidene. Men vi savnet veibeskrivelser hos flere av bibliotekene. Et av bibliotekene hadde dessuten muligheter for å velge informasjon på fire forskjellige språk, mens et annet tilbød utlånsreglementet på to språk.

C. Hvordan er det å finne adressen til bibliotekenes nettsteder - er URLen logisk og lett å gjette seg fram til?

URLen eller adressefeltet til folkebibliotekene er ikke så helt lett å forstå for den menige mann/kvinne i gata. Søkte vi på hele adressen eks. Moss folkebibliotek; fikk vi ikke treff. I bibliotekverden er det visst standard med forkortelsen "folkebibl", men det er vel ikke så lett for andre å skjønne. Gjør man et forsøk på eks. www.farsund.folkebibliotek.no får man altså en feilmelding. Ved søk både på "Farsund bibliotek" og "Farsund folkebibliotek" via søkemotoren Google, fikk vi treff rett på lenken til bibliotekets nettsteder.

D. Bruker biblioteket nettstedene til å være aktuelle; knytter de for eksempel opp til nyhetsbildet internasjonalt/nasjonalt, eller til begivenheter i lokalsamfunnet?

Noen av bibliotekene bruker nettstedene aktivt. Trondheim folkebibliotek bruker nettstedet både til bibliotek- og informasjonsrelaterte saker, og til allmenne saker. Man har også her mulighet for å velge å få informasjon av biblioteket, samt søkefunksjon på fire forskjellige språk. Stavanger folkebibliotek derimot bærer preg av sjeldne oppdateringer, noe som forsterker inntrykket av lite aktivitet.

Av de bibliotekene som vi har undersøkt finner vi at utstillinger ofte knyttes opp til lokale kunstnere. Flere har lenker til lokalsamlinger, lokale aviser, lokalt vær og tilbud om lokal offentlig informasjon. Når det gjelder nyhetsbildet internasjonalt var det lite å finne. Litt informasjon om litteraturprisvinneren i år og noen lenker ut til verden var det hele.

E. Bruker biblioteket nettstedet til å markedsføre seg selv? Markedsfører de for eksempel ansatte med foto/cv/kompetanse?

Det er litt ulik praksis på hvordan biblioteket markedsfører seg selv. Noen har utlånsreglementet på nettet, noen har sågar dette på flere språk. Et folkebibliotek har en "tips en venn"-lenke, mens noen har visjoner og overordna mål som de ønsker å dele med oss. Nesten alle viser bilde av biblioteket. Enkelte har veiledning og informasjon om hvordan benytte selvbetjente utlånsautomater. Flere av bibliotekene viser årsrapporter med presentasjon av utlånstall og internettoppslag. Når det gjelder markedsføring av de ansatte er bildet ikke særlig nyansert. Alta og Rana er de eneste bibliotekene som har en liste hvor de ansatte blir presentert både med stillingstittel og internt telefonnr. eller e-post adresser. Farsund utpeker seg som det eneste biblioteket med bilder av de ansatte, ellers har de resterende bibliotek kun navnelister.

F. Er bibliotekenes nettsteder brukervennlige?

De fleste har valgt en tradisjonell struktur med menyvalg til venstre og øvrig informasjon til høyre (vertikalt). Dessuten var hurtigmenyer plassert øverst på siden (horisontalt). I to av bibliotekene hadde brukerne også anledning til å selv å redigere skriftstørrelse, farger og kontraster på søkefunksjonsbildet. Dette anser vi som en meget positiv funksjon for barn, men særlig også for svaksynte brukere. Men det var noen få som hadde nettsteder som utpekte seg, og som var veldig mye mer lesbare og oversiktlige enn de andre. Trondheim og Moss bibliotek hadde en meget ryddig struktur der det var lett å finne fram. De hadde brukt behagelige farger og en nøktern stil, og helhetsinntrykket var gjennomgående bra.

6. Hva mener brukerne?

Befolkningens vurdering av folkebibliotek (2003) viser at nettstedene er av de områdene som bibliotekbrukerne ikke er fornøyde med, og som derfor har potensiale for forbedring. Hvordan møte denne utfordringen? Regionalt og nasjonalt samarbeid bør videreutvikles, mener Aabø (2003), og viser i denne sammenhengen til utviklingen av interaktive referansetjenester. Når det gjelder de seks bibliotekene vi har sett på, markedsfører de for eksempel aktivt tjenesten "Chat -Bibliotekvakten". Også andre elektroniske ressurser får fremtredende plassering på bibliotekenes nettsteder. Befolkningens vurdering av folkebibliotek (2003 s. 14), forteller at forskjellen mellom yngre og eldre er stor nettopp på punktet om bibliotekenes nettsteder, og de yngre er minst fornøyde.

Det er også store variasjoner etter kommunestørrelse. Jo større kommune, jo mer fornøyde internettbrukere. Folk bosatt i sentrale strøk er mer fornøyde enn de som bor i mindre sentrale strøk av landet. Inndelt etter fylke er de mest fornøyde brukerne å finne i Sør-Trøndelag. Der finner vi Trondheim folkebibliotek, ett av bibliotekene vi har sett på, og som har et godt utviklet tjenestetilbud på nett. Av de seks bibliotekene vi har tatt for oss er det imidlertid vanskelig å slå fast noen direkte sammenheng mellom bibliotekenes nettilbud og kommunestørrelse. Det ser ikke ut til å være noen automatikk i at størrelse på kommune og størrelse på folkebibliotek gir økte ressurser til utvikling og drift av vevsteder.

7. Image og informasjon

Når det gjelder brukernes helhetsinntrykk av folkebibliotek - bibliotekenes image - har brukerne et bedre inntrykk enn ikke-brukerne. Dette tyder på at informasjonen om tjenesten til alle innbyggere kan bli bedre. Det kan være verdt å merke seg at de yngre er vesentlig mindre fornøyd med informasjonen om bibliotekets tjenester, enn de eldre (Befolkningens vurdering av folkebibliotek 2003). Kjenner publikum egentlig til hvilke tjenester de kan få i et folkebibliotek? Vet de hva en bibliotekar er utdannet til? Som Aabø (2003 s. 6) sier det: "Hva kan en gjøre i biblioteket i tillegg til å låne bøker, hva fins egentlig i bok- og dokumentsamlingen, hva kan en spørre bibliotekarene om, hva kan en bruke selve biblioteklokalet til, hva er bibliotekets arrangementer neste halvår?" Noen av disse spørsmålene besvarer folkebibliotekene på nettstedene, men presentasjonen av tjenestetilbudene har store variasjoner fra bibliotek til bibliotek, som vi har sett.

Videre er det variasjoner i måten informasjonen gis på. Generelt bør fagpersoner være oppmerksomme på å styre unna fagterminologi når de ønsker å opprette kommunikasjon med omverdenen. Dersom tjenesten presenteres med "bibliotekarisk" språkbruk for eksempel "søk i katalog" kan brukeren være like klok. Ikke alle vet hva katalog er i biblioteksammenheng. Står det "finn boken", som Stavanger formulerer det, blir brukeren kanskje litt klokere. Også Salvesen (2003) er inne på fagterminologi i punkt 4.6.2 om markedsføring. Der heter det:

Suksessen til et Norsk digitalt bibliotek er avhengig av tilstrekkelig og god nok markedsføring overfor de forskjellige brukerkategoriene. Det er også viktig å nå grupper som i dag ikke er bibliotekbrukere, og ikke minst politikere og beslutningstakere på alle nivåer. I denne virksomheten er det særs viktig å finne fram til en språkbruk som blir forstått, og det kan være nødvendig å tone ned den biblioteksentrerte terminologien[...]

Kun seks (!) linjer handler om markedsføring i planen for Norsk digitalt bibliotek. Vi går ut fra at det for dette punktet vil bli utformet en egen markedsføringsstrategi. Det hjelper lite å utvikle tjenester om brukerne ikke gjøres oppmerksomme på dem. Den danske satsingen på vevbaserte bibliotektjenester med ca 200 millioner kroner i perioden 1998-2002 blir av norsk bibliotekvesen gjerne holdt fram som eksempel til etterfølgelse. Erfaringer fra Danmark viser imidlertid at en stor del av bibliotekenes vevbaserte tjenester ikke benyttes. For eksempel er bibliotek.dk en nesten ukjent tjeneste. Et problem er at navnene på tjenestene ikke gir mening. "Brugerne afskriver ofte relevante services ud fra navnet alene. Enten fordi de ikke forstår betydningen, eller fordi de forventer, at det rummer et indhold, de ikke har behov for". (Madsen 2003 s. 12). Vi var selv inne på "bibliotek.dk", men det var ikke formidlet hvilke tjenester som tilbys, vi kom rett inne i søkemeny.

8. Ansattes kompetanse

Ellers kan vi skyte inn at bibliotekene forbindes sterkt med bøker i publikums bevissthet. Ønsker bibliotek å markedsføre seg, kan fokus i tillegg rettes mot tjenester publikum ikke kjenner til. Dessuten må det synliggjøres hvilke kunnskaper fagutdannede bibliotekarer har. At det undervises i litteratur ved bibliotek- og informasjonsstudiene er neppe egnet til å overraske noen. Men vet publikum at bibliotekarer lærer HTML, Visual Basic og databasemodellering? Hvordan skal publikum - og politikere - vite det, hvis ingen opplyser dem? Et av kriteriene vi har sett på, er om ansattes kompetanse synliggjøres. Bare ett av bibliotekene vi undersøkte, markedsfører de ansatte utover epostadresser, det vil si med bilder. Avdelingsledere presenteres i tillegg med navn og telefonnummer. Ikke et ord blir sagt om hva slags områder/felt de ansatte kan svare eller behandle innenfor tjenestene. Undersøkelser gjort i Danmark viser at brukere etterlyser nettopp denne typen informasjon.  "Oversigt over bibliotekets ansatte gør webstedet mere personligt".(Madsen 2003 s. 55).

9. Markedsføring - et ledelsesansvar

Innenfor markedsføringsteorier finner vi at markedsføring er viktig både for en bedrift, for de ansatte, for kundene og for samfunnet. (Kotler 1992 s. 14) Og fremfor alt, så skal det være lønnsomt. I biblioteksøyemed er ikke den viktigste gevinsten direkte økonomisk vinning, men at bibliotekets tilbud og bibliotekarenes kompetanse formidles til potensielle og faste brukere. Statistikk over bruk og aktivitet, det være seg fysiske besøk i bibliotek eller oppslag på nettstedene, er viktige for å dokumentere bibliotekets virksomhet. Ved å synliggjøre virksomheten overfor publikum og beslutningstakere skapes legitimitet for offentlige bevilgninger til folkebibliotek. Legitimiteten styrkes etter alt å dømme ved at virksomheten viser evne og vilje til å tilpasse seg samfunnet og orientere seg etter markedet, være lydhør og åpen for det kundene ønsker og etterspør.

Johannsen & Pors (2002) understreker viktigheten av å ta et lederansvar, som innebærer blant annet å fortolke og reagere på samfunnsmessige forandringer og konsekvenser for biblioteket. En bibliotekleder må i stor grad kunne etablere synlighet i forhold til bibliotekets nytteverdi for interessentene. Han/hun må i tillegg være helhetstenkende og samfunnsmessig orientert. Av strategiske verktøy som kan anvendes på bibliotek er SWOT-analyse, og en bredere og mer avansert analysemodell er SEPTEMBER analysen. Vi skal ikke ta for oss hva hele analyseverktøyet dekker, men akronymene P, M og B er interessant for vår oppgave. Akronymet P svarer til Politisk press og handler i korthet om  at bibliotekene må være i stand til å vise, at de leverer kvalitetsprodukter og servicetjenester av høy kvalitet. Videre viser M til Markedet og her sies at:

Markedet er vigtig - også for biblioteker. Det er i dag præget af en øget konkurrence. Inden for bibliotekernes virkefelt har markedsmekanismen i stigende grad fået frit spil. Som eksempel herpå kan nævnes bibliotek.dk, der potentielt kan gå hen og ændre hele brugsmønsteret i biblioteksektoren radikalt. (Johannsen & Pors 2002 s. 48)

Til slutt ser vi at bokstaven B beskriver Business change og innbefatter innføring av teamvirksomhet der blant annet kvalitetsledelse og strategiske allianser blir dannet i samarbeid med andre virksomheter som er på markedet, og at et slikt samarbeid ofte fører til endringer for organisasjonen. Hovedelementene i SEPTEMBER analysen er for øvrig at "biblioteker må have en ledelse og en organisation, der er i stand til at "læse" det omgivende samfund rigtigt". (Johannsen & Pors 2002 s. 49).

10. Samarbeid

Inntrykket vi har fått, etter å ha tatt for oss bibliotekenes nettsteder, stemmer godt med situasjonsbeskrivelsen som framkommer hos Salvesen (2003). Essensen er at prosjekter må samordnes og koordineres, for å unngå unødvendig dobbeltarbeid.

Vår undersøkelse av nettstedene til seks utvalgte folkebibliotek viser at hvert folkebibliotek lager sine egne nettsteder med for eksempel barnesider; ungdomssider; lesetips; anmeldelser; norske og utenlandske aviser og lokalhistoriske nasjonale lenker. Dette er nettsteder som kunne vært profesjonelt utviklet ved ett bibliotek og de andre kunne benyttet seg av disse tjenestene. Det finnes tjenester som bibliotekene samarbeider om, for eksempel "Chat -Bibliotekvakten" (Vestfold). Ved at alle bibliotekene lager egne nettsteder med varierende kvalitet får vi merkverdigheter som for eksempel lesetips for barn og barns anmeldelser av barnebøker med 3 - 6 tips/anmeldelser. Et felles nettsted for hele Norge med anmeldelser skrevet av barn kunne hatt hundrevis av anmeldelser og samtidig hatt mulighet for å avgrense geografisk.

Samarbeidstanken står sentralt i St. meld. nr 22 (1999-2000) gjerne omtalt som ABM-meldingen. Der heter det blant annet om det sømløse bibliotek at "[...]kombinasjonen IKT og eit samfunn som vil verta prega av livslang læring og etter- og videreutdanningstiltak, vil krevja tettare samhandling mellom alle delar i eit samla biblioteknettverk". Men det begynner å bli noen år siden stortingsmeldingen ble lagt fram, uten at det hittil er blitt spesielt mye lettere for brukerne.

Nøkkelordet er samarbeid. Den største utfordringen, slik arbeidsgruppen bak Norsk digitalt bibliotek ser det, er nettopp å få til samordning og samhandling mellom ulike aktører. Siktemålet er bedre utnyttelse av de totale ressurser og bedre tjenester til brukerne. Ønsket er å tilby innhold og ressurser av høy faglig kvalitet. Vi har sett at vevsidene til norske bibliotek pr. i dag er av varierende kvalitet. De kan være vanskelige å navigere i, en del er sjeldent vedlikeholdt og oppdatert, tjenester kan være under konstruksjon osv. Fungerer disse nettstedene som norske folkebiblioteks reklameplakater? Finner brukeren det han/hun er på jakt etter? Blir brukeren overbevist om at bibliotekarer er eksperter på kunnskapsorganisasjon og gjenfinning?

Det er vanskelig å forstå at bibliotekene ikke kan samarbeide om felles løsninger, for å gi et kvalitetsmessig bedre tilbud og yte bedre tjenester til brukerne. Hvorfor greier andre land å få til felles nasjonale løsninger med å utvikle overbygninger for bibliotekenes vevbaserte tjenester? Er det fordi de satser mer penger på bibliotek, eller er det også andre årsaker? Riktignok kreves stor tilførsel av friske midler for å realisere Norsk digitalt bibliotek i sin helhet. Det blir en stor utfordring for norsk biblioteksektor å få friske penger ut av statsbudsjettet. Men kanskje er det en like stor utfordring i å få de ulike aktørene i bibliotekvesenet til å samarbeide. I Norge kreves ikke bare ekstra penger, men også en organisatorisk omstilling for å samordne og rasjonalisere arbeidsoppgaver. Ã… gå inn på organiseringen av norsk bibliotekvesen faller imidlertid utenfor rammene av denne oppgaven.

11. Konklusjon

Hvis vi spør folk flest om hva de forbinder med biblioteket vil vi få til svar: bøker. Problemet er at bibliotekene ikke greier å synliggjøre de andre tjenestene. Bibliotekarenes kunnskaper om formidling, organisering og gjenfinning er lite markedsført. Hvis hovedinntrykket er at bibliotekarene bare bruker arbeidstiden til å lese og veilede brukere i litteratur bør bibliotekene gjøre noe for å endre dette inntrykket. Veiledning er en viktig del av bibliotekarenes arbeidsområde, men denne delen trenger de antakeligvis ikke markedsføre, den er kjent.

I denne oppgaven har vi stilt oss spørsmålet om hvordan norske folkebibliotek markedsfører seg på internett. Vi har analysert markedsføringen til folkebibliotekene i Alta, Farsund, Moss, Rana, Stavanger og Trondheim for å få et lite innblikk i dette. Vi har drøftet resultatene blant annet i lys av undersøkelser om befolkningens vurdering av folkebibliotek. Vi har sett på om brukerne kjenner til andre tjenester enn bokutlån og om disse markedsføres. Vi har sett på om de ansattes kompetanse markedsføres og om hvem som har ansvar for markedsføring ved et folkebibliotek. Vi har til slutt sett på hvordan folkebibliotekene samarbeider, sett opp i mot planene for et Norsk digitalt bibliotek. Suksessen til et Norsk digitalt bibliotek vil - som vi har nevnt - avhenge av god nok markedsføring.

Vi hadde ønsket å finne at folkebibliotekene markedsførte bibliotekets ressurser, bibliotekarenes kunnskaper og arbeidsområder. På bakgrunn av vårt lille utvalg av folkebibliotek kan det tyde på at det er et betydelig nedlagt arbeid i nettstedene. De fleste bibliotekene ønsker å gi et godt tilbud til sine brukere, men dessverre er kvalitet, oppdatering og innhold veldig varierende og kan oppleves som uprofesjonelt. Det er et enormt dobbeltarbeid norske folkebibliotek nedlegger i nettstedspublisering og -vedlikehold. Bibliotekene bør samarbeide om de nettstedene som allerede er godt utviklet, i stedet for at alle lager sine egne hjemmesnekrede nettsider. Dette kan bli et felles prosjekt hvor vedlikehold, profesjonell design og høyt kvalitetsmessig innhold kan ivaretas. Ressursene til vedlikehold og drift av disse sidene ville beløpe seg til et minimum i forhold til det arbeid som gjøres på hvert bibliotek i dag. Bibliotek-Norge behøver ikke å vente på et Norsk digitalt bibliotek for å få til dette. Til slutt er det bare å slå fast at mens vi venter på bibliotek.no, er domenenavnet kjøpt opp.

Litteraturliste

Aabø, Svanhild (2003). Innbyggernes tilfredshet med folkebiblioteket. - I : Befolkningens vurdering av folkebibliotek. - Oslo : ABM-utvikling,. - 39 s. . -ABM skrift nr. 3

Befolkningens vurdering av folkebibliotek. - Oslo : ABM-utvikling, 2003. - 39 s. -  ABM skrift nr. 3. - 82-8105-003-9

Fra veksthus til varehus : Fokus på folkebibliotekenes dilemma - gratisprinsippet (2002, Mars 9) [online]. -[Oslo] Statens bibliotek- og informasjonshøgskole. - URL: http://home.no.net/ghatt/gratis/gratis.htm [Opprinnelig lesedato 2002-3-9 Ny lenke funnet 2005.01.139]

Johannsen & Pors (2002). Udfordringer og forandringer / af Carl Gustav Johannsen og Niels Ole Pors. - København : Danmarks Biblioteksforening. - 243 s. - 87-90849-16-7

Kotler, Philip (1992). Markedsføringsledelse : analyse, planlegging, gjennomføring og kontroll. - Oslo : Universitetsforlaget. - 646 s. - 82-00-21226-2

Madsen, Jens (2003). Sådan bliver det elektroniske bibliotek brugervenligt : best practice rapport basert på usability-test av danske folkebibliotekers websteder / rapport av Jens Madsen, Julia Gardner, Jens Hofman Hansen. -København : UNI-C 

Salvesen, Helge (2003, februar 10). Norsk digitalt bibliotek [online]. - [Oslo] ABM-utvikling. - URL: www.rbt.no/abmu/prosjekter/Interne/Bibliotek/Digbib/Digbib_5.pdf [Opprinnelig lesedato 2003-11-5 Ny lenke funnet 2005.01.13]

St.meld.nr 22 (1999-2000). Norge. Kjelder til kunnskap og oppleving. - [Oslo] : Kulturdepartementet, 1999. - 141s.

 tilbake

 til hovedsiden

GHATT 2002-2004  
Oppdatert den: 20.08.2005