Sensur av internettbruk i folkebibliotek

Everyone has the right to freedom of opinion and expression; this right includes freedom of opinions
without interference and to seek, receive and impart information and ideas through any media and regardless of frontiers.

Article 19, 1948 Universal Declaration of Human Rights

Sensur av internettbruk i folkebibliotek,

en mini-bibliografi.

En prosjektoppgave i KoG23, Brukere og gjenfinning II, fra 2A,

v/Tore Olavson Buarøy, Tone Nyseter, Anita Sandberg og Grethe Helen Sjånes. (GHATT)

Oslo 2002, Høgskolen i Oslo. Avdeling for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag

GHATT

Innhold

1. Forarbeidet.

2. Fremgangsmåte og justeringer

4. Søkemåter / søkeprofiler som ga brukbare treff i de anvendte kildene med vurdering

5. Totalt antall relevante funn (estimat)

6. Registrering av 25 utvalgte dokumenter (bibliografi).

7. Kommentarer.

1. Forarbeidet

Vi bestemte oss for å lage en mini-bibliografi vedrørende etiske spørsmål knyttet til bibliotekdrift, og startet med å søke i LISA for å se nærmere på hvilke emner som ble tatt opp under emneordet ”ethics”. Alle i gruppa brukte et par timer på søking i LISA for å bli bedre kjent både med basen og emnet. Vi fant fort ut at emneordet ”ethics” favner vidt og i hovedsak viser til dokumenter av generell karakter. Vi bestemte oss imidlertid for å avgrense emnet og søke på mer spesifikke emneord. Etter nærmere diskusjon ble vi enige om å begrense oss til sensur i forbindelse med lånernes internettbruk. Dette er et emne som nå hyppig blir diskutert i ulike bibliotekfora. Folketinget i Danmark har sagt nei til filtertvang, mens USA har vedtatt filtertvang, noe den amerikanske bibliotekforeningen reagerer kraftig på. I Norge er det ikke gjort noe vedtak i saken, men Den norske bibliotekforening er skeptisk til pålegg om filtrering. En bibliografi om emnet synes på bakgrunn av dette å være et aktuelt og meningsfylt prosjekt.

Følgende emnemessig omfang ble slått fast:

1. Emnemessig avgrensning: Sensur i forbindelse med lånernes internettbruk i folkebibliotek. Vi vil vektlegge folkebibliotek, men ikke utelukke dokumenter av mer generell karakter.

2. Geografisk avgrensning: Emnet setter i seg selv grenser, da tilgang til Internett i folkebibliotek ikke er en selvfølge i alle land, (og heller ikke i alle bibliotek innenfor et land). Vi avgrenser derfor ikke emnet geografisk.

3. Tidsmessig avgrensning: Siden bruk av Internett i folkebibliotek er et fenomen av nyere dato, ser vi ingen grunn til å avgrense emnet tidsmessig.

Følgende bibliografisk omfang ble slått fast:

1. Geografisk: Ingen geografisk avgrensning av utgivelsessted.

2. Språklig: Avgrenset til dokumenter på norsk, dansk, svensk eller engelsk

3. Tidsmessig: Emnet setter i seg selv grenser, da internettbruk i bibliotek neppe var et diskusjonstema på 70-tallet, men vi har allikevel valgt å sette en grense ved 1995, da vi tror problemet har akselerert og at nyere litteratur derfor er mest interessant.

4. Dokumenttype: Da vi tror at det ennå ikke er skrevet så mange bøker om emnet, har vi valgt å inkludere tidsskriftartikler, internettdokumenter og diskusjonslister. Vi regner hovedoppgaver som bøker. Avisartikler og kapitler i bøker er ikke inkludert. Vi har ikke satt noen nedre sidetallsgrense når det gjelder tidsskriftartikler, da korte artikler kan være vel så interessante som lange.

Som hovedordning har vi valgt å holde bøker, tidsskriftartikler og nettdokumenter atskilt, og vi har i utvalget forsøkt å sikre god spredning på alle dokumenttypene. Vår seleksjon er derfor noe preget av dette. Når det gjelder fullstendighet, ligger begrensningene i oppgaveteksten. Vi har valgt å lage en delvis annotert bibliografi, selv om vi mener at dette er noe unødvendig når emnet er så avgrenset som her. Vi har ikke satt oss som mål å vurdere alle dokumentene ved selvsyn. Innholdsnotene er derfor basert på sekundærdata.

2. Fremgangsmåte og justeringer

Etter å ha gjort nevnte valg i forhold til begrensninger, gikk vi gjennom aktuelle kilder og fordelte disse mellom oss for videre søking. Vi hadde altså ikke som mål at alle i gruppa skulle søke i samtlige kilder. Alle ble imidlertid så ivrige i arbeidet med å finne relevante dokumenter, at vi i praksis kom til å overlappe hverandre sterkt. Vi ser derfor ingen grunn til å redegjøre for hvem som har søkt hvor og funnet hva. De utvalgte dokumentene i bibliografien er resultat av en kollektiv søke- og evalueringsprosess. Da vi var kommet til enighet om hvilke dokumenter vi skulle inkludere, fordelte vi disse mellom oss for katalogisering. I dette arbeidet lå også oppgaven med å finne bibliografisk informasjon om tidsskrifter etc., der disse opplysningene manglet. Grethe og Tore fikk hovedtyngden av arbeidet her, siden Anita fikk ansvar for å skrive punkt 1 og 2, mens Tone fikk ansvar for å sy sammen alles bidrag til punktene 3, 4, 5 og 6. Katalogiseringen ble avslutningsvis gjennomgått i fellesskap.
Til toppen

3. Kilder og vurdering av disse i forhold til hvor relevante de viste seg å være i relasjon til oppgaven

Vi synes punkt 3 og 4 på mange måter henger sammen. For å unngå gjentagelser velger vi derfor under punkt 3 å ta for oss noen av de kildene vi har søkt i, men ikke hentet dokumenter fra. Under punkt 4 vil vi ta for oss de kildene vi har hentet dokumenter fra, både når det gjelder vurdering og anvendte søkestrenger. Vi har ikke ved hver enkelt søkestreng satt inn tidsbegrensningen 1995, men denne er inkludert alle steder hvor en slik avgrensning var mulig. Da temaet er bibliotekfaglig med Internett og sensur som avgrensning, var det naturlig å bruke en del elektroniske kilder. Temaet er relativt nytt og de elektroniske kildene vil derfor være mest oppdaterte. Man unngår dermed det etterslep man får i de trykte bibliografiene. For oversikt over aktuelle kilder, har vi brukt heftet Bibliotekfag og utvalgte referanseverker 2002 av Odd Heide Hald, og Tor Sveums/HiOs hjemmeside: http://home.hio.no/~torsveum/littsok2ar/internet.htm

Kilde: BIBSYS og BIBSYS emneportal

Vurdering: Vi hadde ønske om å bruke noen norske kilder, og forsøkte derfor BIBSYS. Vi fant i utgangspunktet 6 dokumenter med emneord bibliotek og etikk, hvorav 3 kunne være relevante, men etter nærmere diskusjon ble disse valgt bort da de viste seg å være for generelle og ikke omhandlet vårt tema spesifikt. Dette gjaldt for følgende dokumenter; ”The Ethics of libarianship : an international survey” redigert av Robert Vaagan, ”Etiske retningslinjer for bibliotekarer og bibliotekansatte i norske fag- og forskningsbibliotek” utgitt av Riksbibliotektjenesten og ”Etikk i bibliotek” hovedoppgave av Trine Tjensvold Eriksen ved JBI 2002.

I BIBSYS emneportal brukte vi bl.a. søkestrengen filtering libraries. De fleste dokumentene vi fikk treff på her forholder seg til teknologien og det mer generelle etiske aspektet. Vi valgte derfor ingenting herfra.

Kilde: BUBL journals : library & information science

Vurdering: Vi forsøkte flere søkestrenger, men fant ingen dokumenter vi ønsket å inkludere i bibliografien. Filter viste her til informasjonsflom og gjenfinningsmuligheter eller sikkerhet.

Kilde: EBSCO

Vurdering: Vi fant her kun en avisartikkel, og denne var irrelevant da vi har valgt å ikke inkludere avisartikler.

Kilde: ISI

Vurdering: Hverken søkestrengen (filtering softeware librari*) i fritekst eller (TI=filters AND TS=libraries AND TS=internet) ga relevante treff. De fleste dokumentene gjaldt skole- og fagbibliotek og vi avgrenser primært til folkebibliotek. Vi valgte derfor ingen dokumenter herfra.

Kilde: Kvasir, Yahoo, Google

Vurdering: Vi har gjort søk både i søkemotorene og i emnekatalogene. Relevante dokumenter har forekommet, og vi har blitt vist videre til andre nettsteder som vi har brukt som kilde, blant annet kulturnett.no (fra Kvasir).

Kilde: Bibliotekvakten.no

Vurdering: Vi forsøkte den nye chattetjenesten, mest av ren nysgjerrighet. Vi fikk anbefalt postlisten Biblioteknorge@nb.no og søk med emneord i debattsiden. Fant et par relevante innlegg her. Ellers anbefalte chatte-bibliotekaren de nylig utgitte etiske retningslinjer for bibliotekarer fra RBT. Som allerede nevnt, valgte vi denne bort.
Til toppen

4. Søkemåter / søkeprofiler som ga brukbare treff i de anvendte kildene med vurdering

Kilde: Bibliotek.dk

Vi valgte kommandosøgning og følgende søkestreng:

(em=(folkebiblioteker eller bibliotek?) og em=(filtre? eller censur eller informationsfrihed eller ytringsfrihed) og em=internet). Dette ga 10 relevante treff. Vi valgte ut 4 bøker og 3 tidsskriftartikler.

Vurdering: Veldig god søkeveiledning og muligheter for svært presise søkestrenger; en veldig positiv opplevelse.

Kilde: Bibliotek.se

imponerte ikke i samme grad. Søkeveiledningen var ikke enkel å få oversikt over, og lenken til emneordslisten fungerte ikke. Ved et tilfelle ble også kontakten brutt, og man fikk beskjed om å forsøke igjen senere.

Søkestrengen (äm=folkbibliotek och äm=internet* och censur*) i enkel sökning ga 1 treff.

Når vi erstattet folkbibliotek med bibliotek, fikk vi treff på samme bok.

Når vi forsøkte filt* i stedet for censur*, fikk vi ingen treff.

Kilde: IFLA

Vi forsøkte flere innganger til IFLA-dokumenter, og søkte blant annet på filtering under IFLANET site search: http://www.ifla.org/search/search.htm . Her fikk vi 149 treff. Av trefflisten, var det vanskelig å bedømme hva publikasjonene inneholdt, fordi noen var gitt navn som art2804.pdf . Vi gikk ikke inn på alle 149 treffene, men stikkprøver viste at noen av treffene var for generelle for oss, da filtering ikke nødvendigvis utgjorde hovedinnholdet i dokumentet. Andre treff var mer sentrale, som http://www.ifla.org/faife/links/filters.htm . Denne siden inneholder en samling lenker til aktuelle rapporter, dokumenter og artikler, som omhandler innholdsregulering av internettkilder generelt, samt det etiske aspektet ved filtrering i bibliotek. Det er ca. 20 lenker videre fra denne siden. Ved å benytte søkestrengen cencorship filters fikk vi 10 treff. Vi valgte ut 4 av disse.

Kilde: LISA

Vi søkte på (DE=(filter or filtering or censorship) and DE=internet) og fikk 165 treff innenfor angitte tidsrom. Når vi tilføyde DE=public*, ble det kun 38 treff. Vi valgte å inkludere fire av disse i bibliografien.

Kilde: Nordisk BDI indeks (http://www.hb.se/bib/bdiindex/start.htm)

Søkestrengen (folkbibliotek and (censur or filtering or filter) and internet) ga 27 relevante treff. Alle var aktuelle og kunne ha inngått i bibliografien, men vi valgte ut 3 tidsskriftartikler, siden hensikten med prosjektet vel er å hente dokumenter fra mange ulike kilder. Via BDIs Vejviser, http://www.db.dk/DBi/Internet/bdi-info.htm , fant vi frem til emnekategorien Censur, og via noen klikk kom vi frem til en interessant lenkesamling http://burn.ucsd.edu/~mai/library/websites.html som vi valgte å inkludere i bibliografien. Lenkeantall herfra er nærmere 50.

Norske kilder

Det var ikke lett å finne norske dokumenter om emnet. Det var ikke stort å hente i BIBSYS og NORART. Vi fikk heller ikke treff på emnet i norske kilder når vi søkte i LISA og andre tilsvarende baser. Vi forsøkte derfor diskusjonslistene under BibliotekNorge og Kulturnett Norge.

BibliotekNorge har en egen søkeside for sin diskusjonsliste, og søk på (sensur or filter or filtrering) ga 34 treff. Søkestrengen (internett and (sensur or filter or filtrering)) ga 11 treff. Vi har valgt å inkludere søkesiden i bibliografien, siden det er forventet at denne debatten vil fortsette og stadig nye dokumenter komme til.

Man kan også søke frem Kulturnett Norge sine web-dokumenter, men søkemulighetene er begrensende. Man får ingen informasjon om trunkering, og heller ikke om ”eller” kan brukes som bolsk operatør. Man må derfor gjerne gjøre flere søk. Vi fikk 5 treff på filtrering og 11 på filter, og valgte å inkludere et dokument med lenker til andre relaterte dokumenter. Siden søkemulighetene ikke er helt gode, valgte vi dette fremfor å inkludere søkesiden og overlate søkeoppsettet til ”brukeren”.

Innholdsfortegnelsen til Bibliotekforum ligger på nettet, og ved å skumme noen av disse fant vi frem til en relevant artikkel. Vi hentet frem tidsskriftet i biblioteket, vurderte artikkelen og valgte å inkludere den i bibliografien. Da denne artikkelen burde ha vært å finne i NORART, sjekket vi denne basen nærmere. Ved å søke på tittelen fant vi naturligvis artikkelen. Tittelen er svært generell og emneordene som er tillagt artikkelen avslører ikke at den tar for seg Internett. Vi ville derfor neppe ha valgt denne artikkelen dersom vi ikke kjente innholdet fra selvsyn.

Diverse

Vi har inkludert Library and Information Science News, hvor det under en seksjon for filtering er samlet en rekke lenker til aktuelle dokumenter, samt kommentarer til disse. Det er ca. 270 lenker fra de siste par årene. Kommentarene har vi ikke hatt opptelling av. Vi valgte også å sjekke American Library Association ut i fra mistanke om at det var aktuelt stoff her, og har inkludert en lenkesamling om filters og filtering. Å anslå antallet lenker herfra er vanskelig, men det dreier seg om over 50.

5. Totalt antall relevante funn (estimat)

Vi har gjennom vår søkeprosess vært innom ca. 600 dokumenter relatert til emnet for bibliografien. Vi har ikke tatt for oss kapitler i bøker, og det finnes garantert en rekke nettsteder vi ikke har vært i nærheten av, men vi mener å ha trukket frem 25 av de mest interessante dokumentene og samtidig sikret en viss bredde når det gjelder dokumenttype.
Til toppen

6. Registrering av 25 utvalgte dokumenter (bibliografi)

Bøker

1. Askhøy Larsen, Louise. Internet på folkebiblioteket : med eller uden filter. – København : Danmarks Biblioteksskole, 1998. – 82 s. : ill. + 8 bilag

Hovedoppgave.

2. Children and the Internet : guidelines for developing public library policy / utgitt av American Library Trustee Association, 1998. - 19 s. + [24] s. Bilag. - ISBN 0-8389-7940-8

Retningslinjer for sensur av Internett for barne- og folkebiblioteker i USA.

Har litteraturhenvisninger.

Har Internettadresser.

3. Heljeberg, Tord. Porr och rasistisk propaganda på svenska folkbibliotek : skall folkbiblioteken tillåta ett fritt internetanvändande eller skal man kontrollera sina internetterminaler?. - Borås : Högskolan i Borås, Bibliotekshögskolan, 1998. – 61 s.

Magisteravhandling i bibliotek- og informasjonsvitenskap.

4. Wallin, Marie. Det går på värdigheten lös! : om pornografi, arbetsmiljö och bibliotek. - Borås : Högskolan i Borås, Bibliotekshögskolan, 1999. – 120 s.

Magisteravhandling i bibliotek- og informasjonsvitenskap.

5. Wihlney, Kristina. Ja eller nej til filter? : en kvalitativ undersökning i frågan om svenska folkbibliotek bör filtrera internet eller ej. – Borås : Högskolan i Borås, Bibliotekshögskolan, 2002. – 75 s.

Magisteravhandling i bibliotek- og informasjonsvitenskap.

Tidsskriftartikler

6. Atlestam, Ingrid. Informationsfrihet eller censur-Internet i folkbibliotek. – S. 14-15. – I: Bibliotek i samhälle. – Nr. 1 (2001)

Sammendrag fra Bibliotek i samhälles (BIS) årsmøte 2001.

7. Banks, M A. Filtering the Net in libraries : the case (mostly) in favour. – S. 50-2, 54. -

I: Computers in Libraries. - Årg. 18, nr 3 (1998)

Konkluderer med at selv om ikke alt er tilgjengelig på Internett for alle, er noe

diskriminering på sin plass når man velger hva en folkeinstitusjon skal ha tilgjengelig fra

Internett.

8. Burt, D. In defense of filtering. – S. 46, 48. - I: American Libraries. - Årg. 28, nr 7 (1997)

Kommenterer ti av de mest vanlige argumenter mot bruk av Internett filtre i biblioteker.

9. Edwardson, Erik. Frihet under ansvar? : reglering av folkbibliotekenes internetresurser / Erik Edwardson och Jonas Elofsson. – S. 6-7. – I: Bibliotek i samhälle. – Nr 2 (2001)

10. Pors, Niels Ole. Filtre i danske folkebiblioteker eller sex sælger!. – S. 230-232 – I: Bibliotekspressen. – Nr. 8 (2001)

En kartlegging av problemer med Internett-adgang i danske folkebibliotek.

11. Schade, Hanne Folmer. Uegnet for sarte børneøjne. – S. 68-69. – I: Bibliotekspressen. – Nr. 3 (2001)

Inntrykk fra konferansen ”Gråzoner på Internettet”, avhold 25. januar 2001 på Christiansborg, arrangert av Red barnet og tele- og internettselskapet Tele2, hvor en sentral problemstilling var, om biblioteker og andre offentlig institusjoner skal bruke filtre for å beskytte surfende barn mot pornografi og vold på nettet, eller om dette er et for stort inngrep i ytringsfriheten.

12. Schneider, K G. Figuring out filters : a quick guide to help demystify them. – S. 36-38. - I: School Library Journal. – Nr. 44 (1998)

Ser på problematikken om Internett bør eller skal være begrenset innenfor biblioteket.

13. Stephensen, Ingrid S. Ytringsfrihet uten grenser. – S. 8-9. - I : Bibliotekforum. - Årg. 27, nr 6 (2002)

Fra Det 68. norske bibliotekmøtet.

14. Sørensen, Børge. Censur i praksis. – S. 443-445. – I: Bibliotekspressen. – Nr. 15 (1996)

Problematikken vedrørende sensur på biblioteker.

15. Winding, Jacob. Pornofiltre-biblioteksmæssigt vildspor : syv spørgsmål til Jakob Winding, formand for Bibliotekarforbundet. - S. 101. - I: Bibliotekspressen. – Nr 4 (2002)

16. Willson, J. Controlling access to the Internet in UK public libraries / av J.Willson and T.Oulton. – S. 194-201. - I: OCLC Systems and Services. - Årg.17, nr 4 (2000)

Omhandler politikk og praksis i folkebiblioteker i Storbritannia i forbindelse med adgang til Internett tjenester.

Nettdokumenter

17. American Library Association [(2002)]. Filters and Filtering [online]. - URL: http://www.ala.org/alaorg/oif/filtersandfiltering.html [lesedato 2002-11-04]

Lenkesamling til webdokumenter om bruk av filter i bibliotek.

18. Internet censorship, filtering and rating ([2002]). International Federation of Library Associations and Institution IFLA[online]. – URL: http://www.ifla.org/faife/links/filters.htm [lesedato: 2002-10-28]

Lenker til grunnleggende rapporter, artikler og andre dokumenter på internettet som inneholder reguleringer rent generelt, bruk av filtrering, brukerundersøkelser i bibliotek, samt hvilke implikasjoner slike tiltak har for den intellektuelle frihet.

19. Library and Information Science News ([2002]). LISNews.com. [online]. - URL:
http://www.lisnews.com/search.php3?topic=filtering [lesedato 2002-11-01]

Lenkesamling til diskusjonsinnlegg vedrørende bruk av internettfilter.

20. Mid-Atlantic Infoshop ([2002]). Filtering and Censorware in Libraries [online]. - URL:

http://burn.ucsd.edu/~mai/library/websites.html [lesedato 2002-11-06]

Lenkesamling til websider både for og i mot sensur av internettbruk i bibliotek.

21. Nasjonalbiblioteket ([2002]). Søk i arkivet til diskusjonslisten BibliotekNorge [online]. -

URL:http://www.nb.no/cgi-bin/wa?S1=biblioteknorge [lesedato 2002-11-01]

22. Nasjonalbiblioteket. Magasinet Kulturnett ([2002]). Barnevakten vil ha 'stuereint' offentleg nett [online]. - URL: http://magasinet.kulturnett.no/artikkel.php?id=3b94da5bf11f6 [lesedato 2002-11-04]

Webdokument vedr. barneombudets misnøye med Nasjonalbiblioteket når det gjelder mangel på pornofilter.

Lenker til relaterte dokumenter.

23. Schrader, Alvin M. ([2002]). Internet Filters : Library Access Issues in a Cyberspace World [online]. – URL: http://www.ifla.org/faife/papers/others/schrader.htm [Lesedato: 2002-10-28]

Artikkelen ble bestilt av den 65th IFLA Council and General Conference – IFLA/FAIFE Open Session Lecture den 25. august 1999.

Artikkelen tar opp internettets sårbarhet for de myriader av muligheter for å kontrollere tilgangen til informasjon og spesielt en uovertruffen sentralisering av kontroll.

24. Varlejs, Jana ([2002]). Who Censors the Internet and Why : Paper invited for the International Conference: Freedom of Expression, Censorship, Libraries, Riga, Latvia, October 14-17 1998 [online]. – URL: http://www.ifla.org/faife/papers/riga/varlejs.htm [Lesedato: 2002-10-28]

Artikkelen presenterer et lite innblikk i sensur av internettet i hele verden. Oppsummerer funn over hvem som sensurerer hva og hvorfor. Avslutter med en diskusjon om hvordan bibliotek og bibliotekarer vil bli påvirket.

25. Sturges, Paul ([1998]). Freedom of expression and the communication networks [online].

– URL: http://www.ifla.org/faife/papers/sturges/sturge_e.htm [lesedato 2002-11-01]

Inneholder etiske aspekter i bibliotek, blant annet ”nettikette”, brukerpolicy og biblioteksansattes ansvarsområder.

Har med mye om lovverk i ulike land.

7. Kommentarer

Når det gjelder katalogiseringen av internettkilder, ser vi ulik praksis. Vi har valgt å katalogisere etter Grete Selands veiledning av 13. februar 2002; utfyllende informasjon til kompendiet ”Ta leseren alvorlig!” av Inger Cathrine Spangen, s. 31.

Avslutningsvis vil vi nevne at oppgaven på en fin måte kombinerer katalogisering- og gjenfinningsfagene. Vi har fått repetert en god del når det gjelder førstnevnte, og har samtidig blitt kjent med en rekke nye baser og fått øvelse i konstruksjon av søkestrenger. Vi har også fått bedre innblikk i emnet vi har valgt for oppgaven, da skumlesing naturligvis har utgjort en viktig del av seleksjonsprosessen.

Litteraturliste

Hald, Odd Heide (2002). Bibliotekfag : utvalgte referanseverker. – Oslo: Høgskolen i Oslo, Avdeling for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag. – 27 s. – ISBN 82-589-4177-8

Spangen, Inger Cathrine (2001). Ta leseren alvorlig! : eller hvordan gjøre en faglig tekst faglig. – 2 utg. – Oslo : Høgskolen i Oslo, Avdeling for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag. – 33 s. – ISBN 82-579-4060-7

Sveum, Tor ([2002]). Biblioteksfaglige ressurser på verdensveven [online]. – Oslo : Høgskolen i Oslo, Avdeling for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag. – URL: http://home.hio.no/~torsveum/littsok2ar/internet.htm [Lesedato 2002-11-01]

Til toppen
Til GHATT

Manuset er skrevet i 2002
Publisert i 2003
Sist oppdatert 26.02.2008 01:03:08 [tob]