Norsk og dansk IT-politikk:
En analyse av
informasjonspolitiske plandokumenter med fokus på folkebibliotekenes rolle
Temaoppgave i BoS 41 Informasjonspolitikk
Høsten 2003
av Tone Nyseter
Høgskolen i Oslo,
Avdeling for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag
Innholdsfortegnelse:
1.
1.
Innledning
2.
2.
Informasjonssamfunnet
og informasjonspolitikk
3.
3.
Utfordringer
i Norge
4.
4.
Informasjonspolitiske
mål og verdier
4.
1 eNorge
4. 2 ABM-meldinga
5. Informasjonspolitiske virkemidler og
strategier
5.
1 eNorge
5. 2 ABM-meldinga
6.
6.
Konfliktområder
7.
7.
Bibliotekets
rolle i IT-politikken
8.
8.
Danmark
9.
Avslutning
Litteratur
1.
Innledning
I denne temaoppgaven i faget BoS41
Informasjonspolitikk ønsker jeg å se på hvilke mål, verdier, virkemidler og
strategier vi finner i norsk og dansk informasjonspolitikk. Jeg har tatt for meg
de norske informasjonspolitiske plandokumentene eNorge 2005 (Nærings- og
handelsdepartementet, 2002) og den såkalte ABM-meldinga; Kjelder til kunnskap og oppleving: Om arkiv, bibliotek og museum i ei
IKT-tid og om bygningsmessige rammevilkår på IKT-området (Kulturdepartementet,
1999) med fokus på IT-politikken og folkebibliotekets rolle. Videre har jeg
sett på hjemmesiden til det danske videnskapsministeriet og
forskningsministeriet og sammenlikner hovedlinjene i norske og dansk
IT-politikk.
Da eNorge
2005 ble lagt frem i mai 2002, sa nærings- og handelsminister Ansgar
Gabrielsen i sin tale blant annet følgende:
IT-revolusjonen
dreier seg ikke bare om teknologi, men også om dyptgripende samfunnsmessige og
økonomiske forandringer. I stedet for å fokusere ensidig på teknologi, skal
IT-politikken begrunnes ut fra hvordan ny teknologi kan skape verdi for den
enkelte, for virksomheter, for organisasjoner og for samfunnet som helhet. (Nærings-
og handelsdepartementet, 2002).
Ivar Frønes sier i sin bok Digitale
skiller: "Den informasjonsteknologiske revolusjon er […] en
dyptgripende sosiokulturell og økonomisk forandring, ikke en teknologisk
endring." (2003, s. 11). Disse utsagnene er gjenstand for diskusjon, og jeg
skal ikke komme nærmere inn på det her. Men på bakgrunn av den fremtredende
rolle IT spiller i informasjonssamfunnet, ønsker jeg i denne oppgaven å
konsentrere meg om de IT-politiske utfordringene vi står overfor. Jeg ser altså
bort fra problematikken rundt ytrings- og informasjonsfrihet, da dette området
er så omfattende at det fortjener sin egen oppgave.
Nick Moore (1998) og Tanja Storsul (2002)
diskuterer informasjonspolitikkens plassering i spenningsfeltet mellom
markedskreftene og politisk styring. Med utgangspunkt i disse og andre
pensumartikler forsøker jeg å se på hvordan interesse- og verdikonflikter kan
oppstå innen det IT-politiske området.
I det neste kapittelet belyser jeg de sentrale
begrepene informasjonssamfunn og informasjonspolitikk. Videre nevner jeg noen
hovedutfordringer Norge står overfor på IT-området. Deretter tar jeg for meg
de to plandokumentene eNorge og ABM-meldinga og ser nærmere på mål og
verdier, virkemidler og strategier, og konfliktområder. Avslutningsvis
fokuserer jeg på bibliotekets rolle innen informasjonspolitikken, og i hvilken
grad denne institusjonen blir sett på som et informasjonspolitisk redskap. Jeg
har valgt å gå mest i dybden når det gjelder den norske IT-politikken. Den
danske IT-politikken blir derfor kort tatt opp i eget kapittel helt til slutt,
ut fra en sammenliknende synsvinkel. Det er ulik praksis ved bruk av begrepene
IT og IKT og jeg benytter det som er brukt i de respektive dokumentene. Ellers
benytter jeg begrepet IT.
2.
Informasjonssamfunnet og informasjonspolitikk
Det pågår mye diskusjon rundt dagens såkalte
informasjonssamfunn og hva dette innebærer.
Den
norske It-veien bit for bit (1996) har følgende definisjon av et
informasjonssamfunn:
Samfunn der
tjenesteytende, kommunikasjons- og informasjonsnæringer dominerer.
Tradisjonelle industrisektorer og primærnæringene opprettholder og øker
produksjonen med færre ansatte, blant annet gjennom effektiv bruk av
informasjonsteknologi. Som ved den industrielle revolusjonen, vil den digitale
revolusjonen kunne ha samfunnsmessige konsekvenser utover det næringsmessige.
Innen faget Informasjonspolitikk, er vi blitt
introdusert for ”det hyperkomplekse samfunn” og ”den globale landsby”
(Qvortrup, 1998), og vi kan ende opp med en ny sosial samfunnsstruktur og
”digitale skiller” (Frønes, 2003). I følge Tanja Storsul er begrepet
informasjonssamfunnet omstridt. Hun sier: ”Det knyttes gjerne til økt
IKT-bruk, globalisering og deregulering samt en økt vektlegging av kunnskap som
økonomisk ressurs.” (2002, s. 142).
Nick Moore (1998) hevder at de fleste vestlige
land har utformet informasjonspolitiske strategier som i sterk grad er
markedsorienterte. Han mener at denne informasjonspolitikken har tre målsettinger.
Det ene målet er et effektivt telekommunikasjonsnettverk (infrastruktur) for å
være konkurransedyktige når det gjelder å håndtere digital informasjon og
kommunikasjon. Det andre er gjennom rammer å forbedre industriell og
kommersiell konkurransedyktighet og produktivitet ved å bruke informasjon som
ressurs. Det tredje målet er tilretteleggelse for høyere IT-kompetanse hos
befolkningen gjennom utdannelse og "livslang læring".
Er informasjonspolitikk et eget politisk felt?
Ragnar Audunson diskuterer i sin artikkel Is there an information Policy?
The case of Norway (2001) ulike
definisjoner av begrepet informasjon, og om informasjonspolitikk kan sies å være
et eget politisk felt. Slik jeg forstår Audunson, inngår informasjonspolitikk
primært som element i andre politiske felt, og kan ennå ikke sies å være et
eget politisk felt på linje med for eksempel kultur- og sosialpolitikk. Men det
er et felt som er under utvikling, og behovene for egne informasjonspolitiske
strategier blir stadig sterkere. To områder han spesielt trekker frem som
informasjonspolitiske områder er IKT-utviklingen, og ytring- og
informasjonsfrihet.
3.
Utfordringer i Norge
Frønes (2003) mener at Norge sakker akterut,
og ikke evner å utnytte IT til innovasjon og nyskapning; å skape nye næringsveier
og arbeidsplasser. Vi har derimot vært langt fremme når det gjelder å bruke
IT til å rasjonalisere og effektivisere. Anvendelse av IT i næringslivet er
lavere i Norge enn i de øvrige nordiske land. (Nærings- og
handelsdepartementet, 2002, s. 9). Utbyggingen av bredbåndsnettet har ikke gått
så raskt som forventet (ibid, s. 13). Vi må styrke vår informasjonskompetanse
for å motvirke nye kompetanseskiller. De IT-politiske utfordringene ligger
derfor på flere plan, ikke kun rent teknologisk, men også innenfor områdene nærings-,
utdannings-, sosial- og kulturpolitikk m.fl.
4.
Informasjonspolitiske mål og verdier
I følge Storsul (2002) er det to
informasjonspolitiske hovedmålsettinger som går igjen i offentlige
plandokumenter. Den ene er økonomisk; målsettingen om å være
konkurransedyktig internasjonalt. Den andre er sosial; målsetting om å utvikle
gode offentlige tjenester og behovet for å unngå et todelt samfunn. Grovt sett
kan man kanskje si at eNorge-planen søker å forene begge målene, men
fokuserer mest på økonomi i forbindelse med målsettingene om et
konkurransedyktig næringsliv og en effektiv offentlig sektor, mens ABM-meldinga
primært står for de sosiale målsettingene.
Som nevnt tidligere i Gabrielsens tale skal
ikke den norske IT-politikken kun være teknologibasert, men være
gjennomgripende i alle samfunnsområder. Regjeringen vil føre en teknologinøytral
politikk for å sikre konkurranse mellom ulike teknologiske plattformer, da
statens rolle er å skape rammevilkår for utvikling og vekst, og å bidra til
etterspørsel etter produkter og tjenester.
William
Birdsall (2001) hevder at dette er en illusjon. Han mener det er knyttet en
ideologi til informasjonsteknologien og forestillingen om informasjonssamfunnet,
og at denne ideologien er liberalistisk orientert ved at den vektlegger
privatisering, produkt, salg og markedsrelasjoner fremfor kunnskap, fellesskap,
refleksjon og kommunikasjon. Under presenteres de norske IT-politiske målene.
Med utgangspunkt i språkbruk og konnotasjoner forsøker jeg å se på
underliggende verdier i de to dokumentene.
4.
1 eNorge
eNorge
2005
(Nærings- og handelsdepartementet, 2003) er regjeringens overordende
IT-politikk for de kommende tre årene. IT er blitt et vesentlig element på
stadig flere politikkområder, for eksempel innen utdanning, forskning, kultur,
sikkerhet osv. (ibid, s. 4). Regjeringen har tre overordende mål for
IT-politikken:
Hvilke verdier ligger til grunn for de ulike målene?
Arbeidsplasser og velstand er resultater av en vellykket verdiskapning i næringslivet.
Den markedsorienterte tenkningen dominerer innenfor dette politiske målet. Ord
som "vitevarer" og kunnskapsproduksjon (ibid, s. 5) gir sterke
assosiasjoner til kunnskap som vare. Dette kan knyttes til Sandra Bramans (1989)
definisjon av informasjon som vare, som i denne sammenhengen reflekteres ved
salg av kunnskap i informasjonssamfunnet gjennom bruk av IT.
Det
andre overordnede IT-politiske målet er å arbeide for en mer effektiv
offentlig sektor som kan tilby kvalitetstjenester til sine brukere. Tanken om
velferdssamfunnet og det offentlige som et viktig styringselement må antas å
ligge bak dette målet. Man ønsker en kostnadseffektiv offentlig sektor som kan
tilfredsstille sine "kunder"; omtalt som næringslivet og folk flest.
Det må settes inn ressurser på tjenesteproduksjon. Deltakelse i demokratiet og
nødvendigheten av effektiv offentlig informasjon for å sikre et åpent samfunn
med engasjement og deltakelse er viktige verdier her.
Når det gjelder det tredje målet om
deltakelse og identitet, er det likhetstanken og ønsket om å bevare vår
norske kultur og identitet som er sentral. En viktig IT-politisk utfordring er
å bidra til at alle grupper i alle deler av landet skal ha lik tilgang til
elektroniske tjenester. Man ønsker å motvirke ”digitale skiller”.
Identitet gjennom bevaring av det norske språk står også sentralt. Verdier
som demokrati og like muligheter for alle, ligger til grunn her. Det må sørges
for at alle får den kompetansen de trenger for å kunne delta i IT-samfunnet.
Mitt inntrykk er at det er dette tredje målet som har flest sosiale og
kulturelle verdier lagt til grunn. Allikevel blir ordet "kunder" for
brukere benyttet, og offentlig sektor ønsker å nå større
"kundegrupper". De eldre blir omtalt som en stor og "kjøpesterk"
gruppe, så det er viktig at ikke disse blir stående utenfor IT-samfunnet. Her
ligger det etter mitt syn et tydelig markedsliberalistisk verdisyn, hvor kjøp
og salg er fremtredende. Det er under dette delmålet biblioteks rolle blir
nevnt, noe jeg kommer tilbake til i senere kapitler. Disse tre målene kan
sammenliknes med de målene Moore (1998) presenterer, og som er nevnt
innledningsvis.
4.
2 ABM-meldinga
I ABM-meldinga (Kulturdepartementet, 1999),
tar jeg spesielt for meg de delene som handler om bibliotek. IKT vektlegges som
en av hovedutfordringene for bibliotekene. Dette knyttes opp mot bibliotekenes
oppgaver i forbindelse med desentralisert utdanning, fjernlånstjenester,
innhenting og bearbeiding av informasjon og tilgjengelighet til databaser.
Samarbeid mellom bibliotek, nettverksløsninger og livslang læring trekkes
spesielt frem og også betydningen av samspill med IKT-satsingene innen for
utdanningssektoren (ibid, s. 11). Hovedmålene
kan altså sies å være knyttet til utviklingen av IKT innen ovennevnte områder.
Hvilke verdier ligger til grunn? Primært de
samme demokratiske kjerneverdiene som nevnt under eNorge; nemlig demokrati,
likhet, kulturbevaring, identitet. Det som er interessant er at det meste ses i
lys av den teknologiske utviklingen, og den viktigste utfordringen blir å
utnytte denne maksimalt. ABM-institusjonene blir betegnet som "nasjonens
hukommelse og historiefortellere". Utviklingen
av det flerkulturelle samfunnet blir sterkt fremhevet i stortingsmeldingen.
Derfor finner jeg det noe underlig at det ikke finnes en kobling i eNorge-
planen til ABM og det flerkulturelle Norge. Utdannings- og
forskningsdepartementets prosjekt "IKT for hvermannsen" der
innvandrere er en viktig målgruppe nevnes eksplisitt i eNorge 2005 (Nærings- og handelsdepartementet, 2002, s. 19). Men
bibliotekets rolle i denne forbindelse blir ikke nevnt, enda det er en kjent sak
at innvandrere utgjør en vesentlig del av
folkebibliotekets brukere.
5.
Informasjonspolitiske virkemidler og strategier
5. 1 eNorge
Virkemidler og strategier som er lagt for å nå
de tre overordnede IT-politiske målene er fordelt på fem hovedområder: Gode
rammebetingelser for et eNorge, tilgjengelighet og sikkerhet, kompetanse for
endring, attraktivt innhold og en moderne offentlig sektor.
Rammebetingelser er en overordnet strategi.
Gjennom et fleksibelt og oppdatert regelverk når det gjelder f. eks.
elektronisk handel, personvern og beskyttelse av opphavsrettslig materiale skal
regjeringen sørge for at Norge skal være internasjonalt konkurransedyktig. I
tillegg til lovverk kan det være behov for selvreguleringsmekanismer utarbeidet
av næringslivet. IT i
forskning og utdanning skal ha høy prioritet. "Det skal oppmuntres til økt
kommersialisering av forskningsresultater fra universitet og høgskoler."
(Nærings- og handelsdepartementet, 2002, s. 12). Når det gjelder
tilgjengelighet er utbygging av bredbånd sentralt. Kompetanse anses for å være
samfunnets viktigste ressurs. I denne forbindelse trekkes skole og bibliotek inn
som viktige virkemidler. Det skal gjøres store IT-investeringer i skolen. Når
det gjelder den innholdsmessige biten av IT-politikken nevnes
Nasjonalbiblioteket som en viktig aktør i forbindelse med å sikre tilgang til
kulturarven, og det vises eksplisitt til ABM-sektoren vedrørende digitalisering
av dette materialet. Det skal opprettes en internettbasert kunnskapsportal for
å sammenstille offentlige og private kunnskapskilder, som et tiltak mot
nedleggelsen av trykte leksika.
Innen de momenter som er nevnt her ligger
potensielle verdikonflikter. Dette diskuteres nærmere i kapittel 6.
5.2
ABM-meldinga
Som et resultat av Stortingsmelding 22; Kjelder
til kunnskap og oppleving (Kulturdepartementet, 1999) ble organet
ABM-utvikling opprettet. ABMU skal være et organ med en overordnet strategi for
å samkjøre de felles utfordringene de tre sektorene arkiv, bibliotek og museum
står overfor. Målet om sømløse tjenester, norsk digitalt bibliotek, den
norske kunnskapsportalen; i det hele tatt nasjonens hukommelse søkes realisert
gjennom denne nye overordnede institusjonen. Å sørge for lovverk som beskytter
opphavsretten i en digital tid, blir ansett som et sentralt virkemiddel.
Opprettelsen av ABMU kan i seg selv sies å være et informasjonspolitisk
virkemiddel, som skal bidra til å realisere ovennevnte IT-politiske mål.
6. Konfliktområder
Som forsøkt belyst i de foregående kapitler,
er det i spenningen mellom marked og offentlig styring de fleste
interesse-/verdikonflikter oppstår. I kapittel 5.1 nevnes det under
rammebetingelser at "I tillegg til lovverk kan det være behov for
selvreguleringsmekanismer utarbeidet av næringslivet." Her pekes det
implisitt på en mulig konflikt, hvem skal legge premissene for en effektiv
IT-utvikling i næringslivet? Det er interessant å merke seg det nære
samarbeidet, hvor næringslivet er med på å legge premisser for hva som skal være
lovfestet, og hva som skal være "selvregulerende mekanismer". Er det
avpolitiseringstendens eller ”politisk passivitet” vi aner her? (Birdsall,
2001).
Utbyggingen av bredbånd for å sikre
tilgjengelighet for alle er sentralt. "Markedsaktørene skal stå for
utbyggingen av infrastrukturen for elektronisk kommunikasjon og valg av
teknologi. " Og "Det offentlige skal legge til rette for virksom
konkurranse og bidra til etterspørsel etter bredbånd." (Nærings- og
handelsdepartementet, 2002, s. 14). I dette ligger det en potensiell
verdikonflikt. Realisering av likhetstanken som består i at alle skal ha lik
rett til tilgang på IT, og gjennom det øke kompetansen og deltakelsen i
demokratiet, og som bør oppfattes som myndighetenes ansvar, blir lagt ut til
markedskreftene.
I forbindelse med moderniseringen av offentlig
sektor ønsker Regjeringen å konkurranseutsette IT-tjenester der dette kan gi
kostnadsbesparelser. Hvorvidt dette er forenlig med verdien om opprettholdelse
av arbeidsplasser i distriktene osv. kan diskuteres, og peker på ennå en mulig
konflikt i spenningen mellom marked og offentlig styring. Avslutningsvis i eNorge
2005 nevnes det at offenlig sektor ønsker å bidra til kompetanseheving hos
leverandørene ved å opptre som krevende kunde. Kundeforholdet går da i denne
forbindelse begge veier; næringslivet er kunde av det offentlige, og det
offentlige er kunde av næringslivet. Hva som er politisk styring og hva som
styres av markedskreftene kan være vanskelig å skille.
Dette er eksempler som harmonerer med Moore`s
(1998) og Storsuls (2002) artikler vedrørende konflikter mellom på den ene
siden marked, privatisering og økonomi og på den andre siden de demokratiske
verdiene likhet, tilgjengelighet og åpenhet. IT-politikken søker å ta opp i
seg begge deler, men tendens mot markedsorientering synes å gjøre seg
gjeldende. Dette fenomenet gjelder i følge Moore (1998) hele den vestlige
verden, og i så måte er Norge intet unntak.
7. Bibliotekets rolle i IT-politikken
I eNorge
2005 (Nærings- og handelsdepartementet, 2002) omtales bibliotek under det
IT-politiske målet om deltakelse og identitet. Det nevnes også under
kapittelet ”Kompetanse for endring”. Som virkemidler for å motvirke
kompetanseskiller nevnes skole og bibliotek som sentrale i arbeidet for å
motvirke en uheldig utvikling. "Bibliotek og skole har en viktig rolle i å
tilby både tilgang og opplæring." (ibid, s. 19). Denne uttalelsen følges
kun opp med hva slags IT-tiltak som skal gjøres for skolen. Biblioteket blir
ikke fulgt videre opp her.
Handlingsplan
for IT på kulturområdet 1998-2001 (Kulturdepartementet, 1998) har et eget
kapittel om informasjonssamfunnet og kulturområdet. Der heter det blant annet:
"Også bibliotekene har blir omtalt som sentrale aktører i det nye
informasjonssamfunnet, bl.a. ved den sentrale funksjon de har som formidlere av
offentlig informasjon og som veiledere i en stadig stigende informasjonsstrøm."
Dette tyder også på at bibliotekenes rolle anses som viktig i
informasjonssamfunnet. Allikevel er inntrykket at de "forsvinner" i
forbindelse med finansiering og den harde konkurransen mellom ulike politiske
områder og derved blir relativt usynlige i sanfunnsdebatten.
Min oppfatning er at biblioteket spiller en
viktig rolle som virkemiddel innenfor flere av de utfordringer som er nevnt i eNorge
2005, særlig under målet om deltakelse og identitet. Folkebibliotekene
bidrar til lik tilgang til IT for alle, bidrar til å styrke
informasjonskompetansen (bibliotekarene som pedagoger), er et møte- og læringssted
for integrering (innvandrere blir nevnt i eNorge, men ikke i forbindelse med
bibliotek), bidrar til å styrke språket gjennom å tilby norskbaserte
kunnskapsportaler på nettet, bidrar til livslang læring, osv. osv. Disse
temaene blir nærmere spesifisert i ABM-meldinga, der det heter at:
"Samfunnsrolla for biblioteka ligg i skjeringspunktet mellom
kulturpolitikk, utdanningspolitikk og ein politikk for å styrkja
demokratiet." (Kulturdepartementet, 1999, s. 51). Denne meldinga er
utarbeidet av Kulturdepartementet, og termen informasjonspolitikk blir ikke
nevnt. Ligger den implisitt under ”…ein politikk for å styrkja
demokratiet”? Det kan synes som om det i utgangspunktet er duket for en
interessekonflikt mellom de politiske områdene næring/handel og kultur. Kan de
ulike politiske områder dra i samme
informasjonspolitiske retning, eller vil det spore av underveis? Snakker de
samme språk, eller er utgangspunktene/kulturen innen de forskjellige
politikkområdene relativt uforenlige?
At samfunnsutviklingen går i den retningen at
vi er nødt til å sette en kronepris på bibliotekene for å legitimere
samfunnsverdien, er vel symptomatisk nok i seg selv for hvordan
markedstenkningen dominerer i informasjonssamfunnet. Tallenes tale er til
syvende og sist den eneste gyldige. Men med dette beveger vi oss inn i den økonomiske
sfæren og det får være tema for en eventuell senere oppgave.
8. Danmark
Jeg har som tidligere nevnt tatt utgangspunkt
i nettstedet til Forskningsministeriet, og der fulgt lenke videre til rapporten
om Det digitale Danmark, og
sammenlikner kort mål og verdier i forhold til eNorge 2005.
Det
digitale Danmark er den danske regjerings IT-politiske strategi. Selv presenterer de den
slik: ”Det Digitale Danmark handler kort fortalt om, hvordan Danmark kan blive
en førende IT-nation i netværkssamfundet samtidig med, at vi viderefører de
bedste værdier i velfærdssamfundet.” (Forskningsministeriet, 1999). Den følges
opp med årlige handlingsplaner.
Rapporten formulerer fem overordnede mål;
livslang læring for alle, Danmark som e-handelsnasjon, bedre og billigere
service i den digitale forvaltning, en dansk innsats på Internett, og IT-fyrtårn
i Danmark. Målene er forankret i verdigrunnlag som demokrati, like muligheter
for alle, solidaritet og fri adgang til informasjon.
Mitt inntrykk er at norsk og dansk IT-politisk
strategi er relativt like i sin utforming. Mål og verdier ligger innenfor de
samme områder, og derfor vil også interesse- og verdikonflikter gjenspeiles
noenlunde likt. Jeg vil derfor ikke komme nærmere inn på det her.
Når det gjelder hvordan folkebibliotek blir
plassert som IT-politisk virkemiddel i den danske IT-politikken, så blir det
nevnt under avsnittet om kultur, og viktigheten av dansk identitet og språk.
Folkebibliotek blir ikke nevnt under målsettingen om livslang læring, men når
det gjelder målet om en dansk innsats på Internettet er det nevnt i
forbindelse med å gi brukerne adgang til Internett.
Min konklusjon er altså at norske og danske
IT-politiske strategier er tilnærmet like, og at det kreves en enda grundigere
analyse for å avdekke eventuelle vesentlige forskjeller.
9. Avslutning
Det er flere informasjonspolitiske områder
jeg av plasshensyn ikke har vært innom i denne oppgaven. Områder som
ytringsfrihet, opphavsrett, sikkerhet osv. er alle viktige innen den
informasjonspolitiske sfære. Teknologideterminismen må kunne sies å være
fremtredende i norsk og også dansk politisk tankegang. Man ser IT som en
dyptgripende endringsfaktor innen de fleste samfunnsområder, en utvikling som
ikke kan stoppes eller endres. Som forsøkt vist i oppgaven har jeg konsentrert
meg om IT-politikken generelt og bibliotekets rolle spesielt. Jeg sitter igjen
med inntrykk av at bibliotekets rolle i informasjonspolitikken anses sentral fra
myndighetenes side, der samles det meste av det vi definerer som informasjon, og
der finner vi informasjonskompetente medarbeidere. Bibliotekets viktige plass i
demokratiet som kunnskapsfremmende og likhetsskapende er det bred enighet om.
Som et paradoks truer allikevel informasjonssamfunnet med sin markedsorienterte
tankegang folkebibliotekets eksistens i sin nåværende form. Egenskaper som
forandringsevne, "inntjeningsevne", evne til å drive etterspørselsorientert
osv. blir stadig viktigere.
Folkebiblioteket kan vel derfor sies å være
et godt eksempel på en offentlig institusjon som blir rammet av verdikonflikt i
spenningsfeltet mellom plan og marked. I det hele tatt kan det synes som om at
politikkområdene skole og utdanning, næring og handel, og kultur ikke helt
lykkes i å samkjøre en helhetlig IT-politisk strategi. Konflikten mellom det
markedsorienterte kundesamfunn og det sosiale, likhetsfremmende kunnskapssamfunn
er fremtredende. For avslutningsvis å bruke Kjellberg og Reitan (1996) kan man
kanskje si at det offentlige ennå ikke har lykkes i å skape en fundamental
informasjonspolitikk med generelle retningslinjer, men at informasjonspolitikken
i Norge fortsatt kan kalles det de vil betegne som kvasipolitikk.
opp
Litteratur:
Audunson, Ragnar (2001). Is there an Information
Policy? : the Case of Norway. - S. 29-39. - I:
Knowledge, Information and Democracy in the Open Society : Proceedings from the
9th international BOBCATSSS Symposium on Library and Information
Science. - Vilnius
Birdsall, William F. (2001). Folkebiblioteket på den
politiske arena. - S. 25-44. - I : Det
sivilserte informasjonssamfunn : folkebibliotekenes
rolle ved inngangen til en digital tid / Redaktører: Ragnar Andreas Audunson og
Niels Winfeld Lund. - Bergen : Fagbokforl.
Braman, Sandra (1989). Defining Information : an
approach for Policymakers. - S. 233-242. - I:
Telecommunications Policy, 13(3)
Den norske It-veien bit for bit (1996). Rapport fra statssekretærutvalget
for IT. - Oslo : Samferdselsdepartementet
Forskningsministeriet (1999). Det digitale Danmark : omstilling til netværkssamfundet.
– URL: http://www.detdigitaledanmark.dk/rapport/index.html
[lesedato 2003-11-18]
Frønes,
Ivar (2003). Digitale skiller. - Bergen : Fagbokforl. - 146 s.
Kjellberg, Francesco (1996). Studiet av offentlig politikk : en
innføring / Francesco Kjellberg og Marit Reitan. - Oslo : TANO
Kulturdepartementet (1998). Skape bevare formidle : handlingsplan for IT
på kulturområdet 1998-2001. - URL: http://odin.dep.no/kkd/norsk/publ/handlingsplaner/018005-990151/index-dok000-b-f-a.html#E10E1
[lesedato 2003-10-26]
Kulturdepartementet (1999). Kjelder til kunnskap og oppleving : om
arkiv, bibliotek og museum i et IKT-tid og om bygningsmessige rammevilkår på
IKT-området . - St.meld.22 (1999-2000). - Oslo : Det kongelige
kulturdepartement
Moore, Nick (1998). Policies
for an information society. - I: Aslib
Proceedings, 50 (1)
Nærings- og handelsdepartementet (2001). eNorge 2005. - URL: http://www.enorge.org/
[lesedato 2003-10-26]
Qvortrup, Lars (1998). Det hyperkomplekse samfund : 14 fortællinger om
informationssamfundet. København : Gyldendal. – 352 s.
Storsul, Tanja (2002). IKT- mellom marked og politikk. - S. 136-156. - I:
Digital makt : informasjon- og kommunikasjonsteknologiens betydning og
muligheter / Tor Slattaa (red). - Oslo : Gyldendal Akademisk. - (En rapport fra
maktutredningen)
Manus skrevet høsten 2003 av Tone
Nyseter epost
Publisert 3. mai 2004
Oppdatert den 26.02.2008 01:03
[tob]