Innholdsfortegnelse:

 

1. Innledning.. 2

2. Problemstillinger og metode. 2

3. Hva er informasjonsarkitektur?. 3

4. Organisasjons-, labeling- og navigasjonssystemer.. 4

4.1. Organisasjonssystemer.. 4

4.2. Labelingsystems. 6

4.3 Navigasjonssystemer.. 7

5. Hvorfor eget nettsted for kollokviegrupper?. 10

6. Hva og hvem er GHATT?. 11

7. Context is king- defining cybergenre and users.. 11

8. Evaluering av nettstedet til kollokviegruppa GHATT.. 13

9. Avslutning / Konklusjon.. 17

Litteratur.. 20

1. Innledning

Et av fagområdene innen faget Digitale dokumenter omhandler informasjonsarkitektur for verdensveven og prinsipper for utforming av gode nettsteder. Verdensveven er i stadig utvikling, og forskning innen hva som er hensiktsmessig informasjonsarkitektur er slik sett en relativ ung vitenskap. Bruk av vevsteder skal i prinsippet ikke kreve forkunnskaper av

brukerne, og etterstrebing av selvforklarende, utvetydige og konvensjonelle virkemidler på nettstedene blir derfor stadig viktigere.

 

Bakgrunn for valg av tema for oppgaven var ønsket om å se nærmere på formålet med nettsteder for kollokviegrupper, og å bruke teori fra informasjonsarkitektur til å foreta en konkret evaluering av et nettsted. Jeg var selv med i en kollokviegruppe som opprettet et eget vevsted for publisering av våre studentarbeider. Samarbeid og utvikling av stedet foregår fremdeles, men det er nødvendig med en grundigere bevisstgjøring av formålet med nettstedet. Prinsipper fra informasjonsarkitektur kan også bidra til å forbedre siden.

Nettstedets navn er GHATT, akronym for de fem medlemmenes fornavn.

 

I denne temaoppgaven tar jeg for meg noen av de viktigste prinsippene for utforming av et nettsted primært basert på teori fra bøkene Information Architecture for the World Wide Web (Rosenfeld 2002) og Don`t make me Think! av Krug (2000). Teoretiske prinsipper blir diskutert i oppgavens første del. I oppgavens andre del diskuterer jeg prinsipper for nettsteder for kollokviegrupper og til slutt forsøker jeg å evaluere det eksisterende nettstedet GHATT på grunnlag av gjennomgått teori. Jeg har valgt å bruke engelske termer og begrep der det er naturlig, og der det er vanskelig å finne gode norske oversettelser.

 

2. Problemstillinger og metode

Hva kjennetegner god informasjonsarkitektur? Jeg ser spesielt på de områder som omhandler organisasjons-, labeling- og navigasjonssystemer. Søking blir av hensyn til oppgavens omfang ikke gjennomgått. Den første delen av oppgaven er av teoretisk art og metoden vil derfor være ren teorigjennomgang basert på pensum og en tilleggsbok som nevnt over.

 

Hva kjennetegner en kollokviegruppe? Hvorfor eget nettsted for kollokviegrupper? I denne delen ser jeg kort på disse problemstillingene ved å diskutere aktuelle møteplasser, diskusjonsfora og presentasjonsbehov for kollokviegrupper.

 

Hvordan fremstår kollokviegruppa GHATTs nettsted relatert til IA-teori?

I oppgavens siste del foretar jeg en evaluering av nettstedet. Evalueringen er basert på teori og mal fra Krug (2000), og Rosenfeld (2002 + 2004).

 

 

3. Hva er informasjonsarkitektur?

I følge Garshol (2004) er Informasjonsarkitektur et fagområde som kort sagt handler om hvordan man skal organisere vevsteder slik at brukerene finner det de leter etter.

 

Å designe gode vevsteder er en vanskelig og kompleks oppgave. En kort og entydig definisjon på informasjonsarkitektur er i følge Rosenfeld (2002) ikke mulig å gi, og han lister derfor opp fire punkter som omhandler hva informasjonsarkitektur kan være (ibid s. 4):

 

  1. The combination of organization, labeling, and navigation schemes within an information system.
  2. The structural design of an information space to facilitate task completion and intuitive access to content.
  3. The art and science of structuring and classifying websites and intranets to help people find and manage information.
  4. An emerging discipline and community of practice focused on bringing principles of design and architecture to the digital landscape.

 

Rosenfeld understreker at oppgaver som grafisk design, software-utvikling og usability engineering ikke er informasjonsarkitektur. Men i arbeidet med konstruksjon og design av vevsteder kan man allikevel ikke unngå å komme innom disse områdene, såkalte grey areas. Som eksempel nevner han at kategorisering og valg av labels helt klart faller inn under en informasjonsarkitekts domene. Men valg av farger, bilder, fontstiler osv, vil i prinsippet høre til andre fagområder. Slik overlapping skjer imidlertid ofte, og det er derfor vanskelig å trekke klare grenser mellom fag- og ansvarsområder.

4. Organisasjons-, labeling- og navigasjonssystemer

 

”Structuring, organization, and labeling . It`s what information architects do best.” (ibid s. 5).

 

4.1. Organisasjonssystemer

Å strukturere et vevsted er å definere de ulike nivåene av informasjonsbiter i veven og bestemme hvordan disse skal relateres til hverandre. En informasjonsarktitekt skal organisere informasjon slik at folk finner de riktige svarene på sine spørsmål. Hensiktsmessig organisasjon av et vevsted er en meget kompleks affære. Organisasjonen av et vevsted kan for eksempel baseres på tradisjonelle klassifikasjonsskjemaer. Men på grunn av språkets tvetydighet, er det ofte komplisert å klassifisere entydig og derved vite hvor i "katalogen" emnet skal plasseres. Forskjellen på en gammeldags bibliotekkatalog og et vevsted er at kortkatalogen er relativt homogen fordi den organiserer og gir tilgang til kun bøker. Men et vevsted kan i tillegg til bøker gi tilgang til kapitler, avsnitt, artikler, avisdatabaser osv. fra samme side. Vevens heterogene natur gjør det vanskeligere å bruke et enkelt og strukturert system for å organisere innholdet.

 

Organisasjonssystemer består av organisasjonsskjemaer og organisasjonsstrukturer. Et organisasjonsskjema definerer felles innholdskarakteristikker og grupperer disse logisk. En organisasjonsstruktur definerer forholdene mellom de ulike innholdselementene og gruppene.

 

Organisasjonsskjemaer kan være eksakte (for eksempel organisert alfabetisk, kronologisk, geografisk) eller tvetydige (ambiguous), (for eksempel organisert etter emne, oppgave (søk), metafor, hybrid). Eksakte skjemaer fungerer best når brukeren har et klart definert informasjonsbehov, for eksempel ved oppslag på navn i telefonkatalogen. Ambiguous skjemaer er best for browsing og assosiativ læring; når brukeren kun har en vag idé om sitt informasjonsbehov. Flere innganger til den samme informasjonen er ofte nødvendig.

 

 Den mest vanlige organisasjonsstrukturen er en hierarkisk oppbygning (Top-down). Andre strukturer kan være etter databasemodell eller basert på hypertekst (Bottom-up). Et eksempel på nettsted med hierarkisk oppbygd struktur kan være Høgskolen i Oslo. De fleste store organisasjoners nettsteder vil ha en hierarkisk organisasjonsstruktur. Bibsys har databasestruktur; tjenesten henter katalogposter fra bokdatabaser. Personlige sider og sider for interessegrupper har ofte hypertekststruktur. Et hypertekst-system består av to hovedtyper av komponenter: "the item or chunks of information that will be linked, and the links between those chunks." (Rosenfeld 2002 s. 73). Hypertekststruktur kan imidlertid føre til en kompleksitet som kan virke forvirrende på brukeren. Dette fordi hypertekstlenker reflekterer høyst personlige assosiasjoner, det er lett å gå vill og man mister følelsen av kontekst.

 

I følge Rosenfeld er fundamentet for god informasjonsarkitetktur nesten alltid et godt designet hierarki, eller taksonomi. ”Believe it or not, we`re all becoming librarians.” (ibid s. 51). Garshol (2004) definerer en taksonomi som emnebasert klassifikasjon som rangerer termer i et kontrollert vokabular i et hierarki. (er det slik at klassifikasjonen FØRER til et kontrollert vokabular? Sjekk notater..) I sin artikkel diskuterer Garshol organisasjonssystemer som metadata, tesauri, taksonomier og emnekart. Dette er tradisjonelle oppgaver innen Library and Information Science (LIS) og derfor vil bibliotekarer som spesialiserer seg innen disse områdene i høyste grad være aktuelle som informasjonsarkitekter. Jeg velger å ikke diskutere dette nærmere her, da området er såpass omfattende at det fortjener sin egen temaoppgave.

 

Rosenfeld (ibid s. 68) understreker at når man designer en taksonomi er det viktig å ikke ha med for mye informasjon og inngangsmuligheter slik at brukeren får følelsen av overload. Det er også viktig å sammenholde designen med grundig brukertesting. Krug (2000) vier de tre siste kapitlene i sin bok til emnet brukertesting (Usability testing). Han understreker viktigheten av dette, blant annet fordi det kan kaller "myten om gjennomsnittsbrukeren" ikke eksisterer. Det er meget komplekst sammensatte variabler som bestemmer hvordan en bruker oppfører seg på nettet, og god design tar denne kompleksiteten på alvor. Informasjonsarkitekter og designere har lett for å holde "religiøse debatter", hvor dogmene og troen på hva som fungerer og ikke fungerer får dominere fremfor å undersøke hva brukerne mener. En vanlig feil ved design og opprettelse av nettsteder er i følge Krug å bruke for kort og/eller for liten tid på brukertesting.

 

Når man skal bestemme seg for hvilke organisasjonsstruktur man bør velge, anbefaler Rosenfeld (2002) å starte med den hierarkiske paraplyen og eventuelt supplere med database- og hypertekststruktur. Store nettsteder og intranett vil nesten alltid kreve alle tre typene av strukturer.

 

4.2. Labelingsystems

Merking, eller labeling, er å lage merkelapper for å representere innhold på en nettside. For eksempel vil merkelappen ”kontakt oss” representere informasjon som kontaktnavn, adresse., telefon, fax og e-postadresse (ibid s. 76). Det eksisterer noen standard labels som for eksempel kan være: Hjemmeside/startside, søk, kontakt, vevmester, hjelp, FAQ, nyheter, om oss, osv. Labels kan være tekst eller ikoner. God labeling betyr mye for en brukers førsteinntrykk av et nettsted og det sikrer konsistens. Råd for god labeling er blant annet at det er viktig å fokusere på kontekst, det vil si være oppmerksom på målgruppe. Det er viktig at navnet på label er identisk med overskriften på den URL`en[1] man viser til, for slik unngå å skape forvirring. Man bør også unngå å bruke samme navn på labels som viser til ulike URL`er. Bruk av ikoner anbefales vanligvis heller ikke da bilder kan gi høyst ulike assosiasjoner for brukerne; det kreves grundig brukertesting for å sikre riktig bruk av ikoner. Brukes prinsipper fra tesauruskonstruksjon og kunnskapsorganisering er man med på å øke IR-effektiviteten[2].  En tesaurus er ”et indekseringsspråks kontrollerte vokabular, analysert slik at de analytiske relasjoner mellom termer vises eksplisitt” (Brenne 2003).

 

Rosenfeld  beskriver fire varianter av labeling (ibid s. 80):

Contextual links

Hyperlinks to chunks of information on other pages or to another location on the same page.

Headings

Labels that simply describe the content that follows them, just as print headings do.

Navigation System Choices

Labels representing the options in navigation systems.

Index Terms

      Keywords and subject headings that represent content for searching or browsing.

 

I følge Krug (2000) er det viktig å vite noe om hvordan brukere oppfører seg på verdensveven. Etter mange års arbeid med veven er hans viktigste erfaring at vi ikke leser nettsidene, vi scanner. Og finner vi ikke det vi er ute etter relativt raskt klikker vi oss videre. Vi klikker også raskt på lenker vi ikke er helt sikre på hvor tar oss hen for å raskt scanne og eventuelt klikke oss tilbake til utgangspunktet. I følge Krug er 50 % av de klikkene vi gjør når vi bruker verdensveven, på tibakeknappen. Bokas tittel Don’t make me think! indikerer den største utfordringen for informasjonsarkitekter. Det er viktig å finne utvetydige og enkle betegnelser på labels. Fancy og kompliserte ord og uttrykk som gjør at man stopper opp, tenker og stusser, må unngås. Krug (ibid s. 31) lister opp fem viktige faktorer som kan være til hjelp slik at brukeren får mest mulig ut av sitt besøk på et nettsted:

-         Kreer et klart visuelt hierarki på hver side

-         Utnytt fordelen med konvensjoner (kjente strukturerer)

-         Del sidene opp i klart definerte blokker

-         Gjør det innlysende hva som er klikkbart

-         Minimaliser støy

 

Det er viktig å understreke at Krugs bok primært omhandler e-commerce sites, altså nettsteder med salg av produkter som hovedformål. Nettsteder med andre bruksområder og formål kan nok vektlegge andre kriterier, men jeg vil tro at overføringsverdien allikevel er stor. Bruk av konvensjonelle virkemidler og det gjenkjennelsesaspektet det medfører bør føre til enklere og raskere orientering for brukerne, uansett type nettsted.

 

I følge Krug (ibid s. 72) er det fire ting man må vite om navngivning av sider for å sikre god navigasjon:

-         Hver eneste side trenger et navn (slik alle gater trenger et gateskilt)

-         Navnet må være på riktig sted i det visuelle hierarkiet

-         Navnet må være fremstående; oftest med den største teksten på siden

-    Navnet må matche det man har klikket (hvis ikke nøler = tenker brukeren)

 

4.3 Navigasjonssystemer

I følge Krug (ibid s. 49) er navigasjon, sammen med utforming av selve hjemmesiden (et nettsteds hovedside), de viktigste utfordringene innen vevdesign. Navigasjon defineres som: "læren om metoder til å bestemme et skips el. luftfartøys posisjon og kurs; kunsten å navigere." (Berulfsen 1986 s. 189). Målet med navigasjon på verdensveven er altså å hjelpe til med å finne det vi leter etter (kurs) og fortelle hvor vi befinner oss (posisjon). Problemet er at veven er abstrakt, og å navigere i en abstrakt verden er en helt annen utfordring enn å finne frem i en fysisk verden. Når man kommer til en nettside via lenkehenvisninger og søk i søkemotorer kommer man ofte direkte til en nettside som ikke er selve hovedsiden og det er derfor viktig å kunne orientere seg fra dette utgangspunktet. Man kan ikke gå tilbake og sjekke skiltingen eller titte på sola. Oppbygning av en vevsides hierarki er forsøk på å skape følelsen av å være på et "sted". Hensiktsmessige organisasjonssystemer og god labeling er begge forutsetninger for enkel navigasjon.

 

Navigasjonssystemer er sammensatt av ulike basiselementer, eller subsystemer. Integrert i selve vevsidene har vi det globale, lokale og kontekstuelle navigasjonssystemet. Disse systemene skal hjelpe brukeren til å finne ut av hvor hun er og hvor hun kan gå. Av og til viser det seg imidlertid at dette ikke er tilstrekkelig, derfor brukes ofte i tillegg navigasjonssystemer som sitemaps (innholdsfortegnelse over det viktigste innholdet, dvs de øverste kategoriene i hierarkiet), indexer (alfabetiske nøkkelord) og guider (forklaring av hvordan siden fungerer). Behovet for type navigasjonssystemer vil variere med nettstedets størrelse og kompleksitet. Målet er å gi forskjellige og tilstrekkelige innganger til den samme informasjonen. (Rosenfeld 2002).

 

Den globale navigasjonssystemet (ofte lagt som faner horisontalt øverst på siden) beskriver det sett av navigasjonselementer som er likt på alle sider av et nettsted. Det sikrer blant annet konsistens på den måten at det gir brukeren umiddelbar bekreftelse på at hun fortsatt befinner seg på samme nettsted. Man trenger også å finne ut av hvordan den globale navigasjonsfanen virker kun én gang. Dette er i følge Krug (2000 s. 62) et viktig aspekt, da det bidrar til å redusere utrygghet hos brukeren. Design av globale navigasjonssystemer krever som regel vanskelige avgjørelser som må være basert på informasjon om brukerbehov, organisasjonens mål, innhold, teknologi og kultur. (Rosenfeld 2002 s. 113). Context is king.

 

Det lokale navigasjonssystemet skal gi innganger til sidens eget innhold. Konvensjonene har etterhvert utviklet seg slik at systemet er ofte er plassert vertikalt til venstre på nettsiden.  Disse systemene er ofte så ulike at de refereres til som subsites (ibid s. 115). I komplekse organisasjoner hvor det er langt fra moderbedrift til filialer kan slike subsites ofte oppstå. Det er en meget krevende oppgave å sentralt kunne kontrollere nettstedets konsistens nedover i et hierarki som kan bestå av tusenvis av sider.

 

Kontekstuelle navigasjonssystemer er ofte basert på "se også"-lenker til assosiative emner og nettsteder. Ofte finnes disse lenkene i løpende tekst, og er i følge Rosenfeld ofte av mer redaksjonell enn arkitektonisk art. Overdriven bruke kan imidlertid  føre til forvirring og uoversiktlighet for brukerne.

 

Krug (ibid s. 87) har også en beskrivelse av  hvordan man skal bygge opp gode navigasjonssystemer. For å kunne utføre en test på om designen er god lister han opp seks punkter man skal kunne svare umiddelbart på når man har kommet inn på en nettside:

-         Hva slags vevsted er dette? (Site ID)

-         Hvilken side er jeg på? (Sidenavn)

-         Hva er hovedseksjonene på denne siden? (Sections)

-         Hva er mine valgmuligheter (options) på denne siden? (Local navigation)

-         Hvor er jeg i hierarkiet (in the scheme of things)? ("You are here" indicators)

-         Hvordan kan jeg søke?

 

Før å lette navigasjonen er altså følgende viktig å designe riktig, og å gjøre enkelt visuelt:

 

-         Logo og navn på nettstedet ytterst og øverst til venstre

-         Sidens navn må komme klart og tydelig frem

-         Hovedseksjonene siden er delt opp i må vises tydelig

-         Local navigationbar ligger ofte vertikalt til venstre på siden og viser navigasjonsmulighetene på den aktuelle siden

-         Vise hvor man er i hierarkiet. Krug anbefaler enten å bruke faner ("skillearkmodell") som ved mørkere farge "trer frem" og viser den aktuelle siden man er på. Alternativt anbefales "brødsmulemodellen", eksempel:

Man skal bruke liten fontstørrelse og fet skrift for den aktuelle siden man befinner seg på (den siste i hierarkiet). Den bør også stå helt øverst på siden for ikke å forvirre eller forveksles med andre navigasjonsmuligheter.

-         En søkeboks øverst på siden. Den bør hete noe så enkelt som søk (search) og ha et søkefelt hvor man taster inne fritekst og en søkeknapp. Feltene bør ligge horisontalt.

 

 

For enklere navigasjon er det også viktig at de lenkene man har besøkt markeres, ved at de utheves og/eller skifter farge. I dag er det en vanlig konvensjon at lenker er blå og skifter farge til lilla når de har vært klikket på. Dette er et av de navigasjonselementer man finner innebygd i nettlesere, sammen med for eksempel frem- og tilbakeknapp, historie, bokmerker og favoritter. Det anbefales ikke å bruke frames da det kan føre til dårligere navigasjonsmuligheter ved for eksempel bruk av tilbake-knappen. Det er også viktig å være oppmerksom på å unngå og sette frem- og tilbakeknappen ut av funksjon ("kill the back button").

 

5. Hvorfor eget nettsted for kollokviegrupper?

Oppretting av et eget personlig studentnettsted er obligatorisk som en del av fagkretsen Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning det første året av bibliotek- og informasjonsutdanninga ved Høgskolen i Oslo. Nettstedet lages i HTML i forbindelse med faget Vevpublisering. Det er ikke obligatorisk å opprette eget nettsted for kollokviegrupper. Et kollokvium blir definert som: ”samtale, drøfting, diskusjonsøving, særl. gjennomgåing av et eksamenspensum ved samtaler.”  (Berulfsen 1986 s. 185). En samtale i dag kan like gjerne foregå elektronisk og virtuelt gjennom medier som e-post og felles vevsteder. Innføring av nye læringsformer som problembasert læring som blant annet innebærer økt bruk av mappe- og prosjektarbeid i undervisningen, krever ytterligere samarbeid og kollokvering blant studentene. Ved Høgskolen i Oslo (HiO) har man fra høsten 2004 innført samhandlings- og publiseringsverktøyet Classfronter. Det presenteres slik på Høgskolens nettsted:

Classfronter (CF) er et samhandlings- og publiseringssystem. Her er verktøy for å skrive tekster rett på nett, tekster som du eller andre seinere kan kommentere og jobbe videre på. Du kan også laste opp filer i html-format eller fra programmer som MS Excel, MS Word og OpenOffice. Gjør du eller andre seinere endringer på disse filene, blir det synlig i versjonsnummeret til dokumentet i Classfronter. I tillegg har systemet en Prat (chat), Diskusjon/ Forum og en tjeneste for hurtigmeldinger (instant messenger) som heter FIM.

Classfronter er et lukket system. Det betyr at man må ha brukernavn og passord for å komme inn i systemet, og selv da ser man bare det som andre har gitt deg rettigheter til å se. Det betyr at du kan legge ut tekster eller føre diskusjoner her og føle deg sikker på at bare et begrenset antall personer kan lese det. (Høgskolen i Oslo 2004).

 

Men hva hvis man nettopp ønsker at andre skal lese det? Publisering av gode studentarbeider og en felles markedsføring av kompetanse og interesseområder innen faget men utenfor Høgskolen er ikke mulig uten å ha opprettet et eget vevsted. Det er viktig å definere brukerne av et nettsted. Som verktøy for å samarbeide med oppgaveskriving og for faglig kommunikasjon er et lukket system som Classfronter meget hensiktsmessig. Men fagmiljøer og fremtidige arbeidsgivere kan også være interessert i hva som blir produsert og diskutert av studenter. Førsteamanuensis Tord Høivik ved HiO er som mange andre opptatt av synliggjøring av bibliotek. I nyhetsarkivet på Høiviks eget nettsted kan følgende leses: ”4. mai. Hvor synlig er biblioteket? […] Kollokviegruppa GHATT har skjønt at nettet kan brukes aktivt.” Og videre: ”19. november. Jeg er imponert av GHATT. Dette er en gjeng med fem friske studenter som vet å samarbeide faglig - og som bruker nettet til å vise hva de står for. Det ligger en rekke gode bidrag på nettstedet deres. I dag har jeg lyst til å trekke fram Anita Sandberg og hennes temaoppgave om norsk informasjonspolitikk: Et informasjonssamfunn for alle?” (Høivik 2004).

 

Disse utsagnene tolker jeg som tegn på at sidens innhold kan være interessant for andre enn gruppas medlemmer, og nettstedet vil derfor være et verktøy som supplerer Classfronter. Høgskolen selv tar også av og til initiativ til å publisere gode besvarelser på sitt nettsted, som for eksempel litteraturanalyser[3].

 

I det følgende presenteres kollokviegruppa GHATT. Jeg drøfter videre brukere og genre, og foretar til slutt en evaluering av siden slik den fremstår i dag.

 

6. Hva og hvem er GHATT?

GHATT er en kollokviegruppe som oppstod blant fem førsteårsstudenter ved bibliotek- og informasjonsstudiene høsten 2001 og som fortsatte samarbeidet gjennom hele studietiden. Tre av medlemmene avsluttet utdannelsen våren 2004 og er nå i jobb, men samarbeidet om siden har allikevel fortsatt. GHATT er akronym for medlemmenes fornavn: Grethe, Hilde, Anita, Tore og Tone. Vevmester Tore opprettet etter eget initiativ vevstedet hvor blant annet noen av gruppens studentarbeider ble publisert. Vevstedet ble først opprettet på skolens (HiOs) server, men ble senere flyttet over på en annen server slik at stedet består også etter endt utdannelse. Det brukes fortsatt til publisering av studentarbeider, artikler mm.

 

7. Context is king- defining cybergenre and users

GHATTs nettsted består av en hovedside med lenker til studentoppgaver, lenker til medlemmenes personlige hjemmesider, til bibliotekfaglige artikler og til et album. Slik sett kan man si at nettstedet har fire ulike innholdskategorier. Nettstedet bærer preg av amatørmessig lay-out, men det fungerer godt som et samlende publiseringsverktøy for gruppens studentarbeider og andre artikler produsert av medlemmene.

 

Før man bestemmer hva slags organisassjonstruktur et nettsted skal ha er det viktig å definere brukerne og hva man vil med informasjonen som blir publisert. Hvem er sidene beregnet for, hvilke brukere er det som havner her og hva slags digital tekstgenre vil dette være? Sheperd og Watters (1998) skriver i sin artikkel The Evolution of Cybergenres at en cybergenre kan karakteriseres ut i fra innhold, form og funksjonalitet. Funksjonalitet refererer til nye muligheter som blir tilgjengelige gjennom det nye computermediet, for eksempel hypertekstualitet. GHATT ønsker å bruke sitt nettsted primært for å publisere studentarbeider og eventuelt andre artikler produsert av medlemmene.

 

Hvem er brukerne? I følge Ridderstrøm (2004) er det to kategorier av brukerne av en personlig hjemmeside: Informasjonssøkeren og surferen. I vårt tilfelle vil det være grunn til å tro at studenter, lærerere og alle utøvere av bibliotekfag som er nysgjerrige på hva som rører seg blant bibliotekstudentene, kan han interesse av nettstedet. Fremtidige arbeidsgivere kan klikke seg rundt mellom fulltekst-studentarbeider og CV og kan på den måten danne seg et bilde av søkeren. Forskjellen til en personlig hjemmeside vil være at kollokviesiden vil vise mangfoldet og bredden i samarbeidet gruppen har vist. Sosial intelligens og samarbeidsevne er egenskaper arbeidsgivere ofte etterspør, og som ofte anses som vel så viktig som intellektuell kapasitet og resultater. Et slikt samlet nettsted kan være stedet å markedsføre seg på innen alle disse aspektene.

 

Slik sidene fremstår i dag inneholder de også bilder fra studieturer og andre turer og lenker til medlemmenes personlige hjemmesider. Medlemmenes personlige hjemmesider er meget ulikt utformet. De er ufullstendige og har et stort utviklingspotensiale. Kollokviegruppas nettsted har derved karakter av personlig hjemmeside med en lenkesamling til dokumenter med bibliotekfaglig innhold. I følge Sheperd (ibid) er den personlige hjemmeside en spontan genre, det vil si en genre som er har oppstått på grunn av, og som er avhengig av, computermediet og ikke tidligere har eksistert i noen liknende form. Genren karakteriseres av et bredt innholdsspekter. Hypertekstualitet, interaktivitet og multimedialitet (? Hvordan oversette multimodality) er funksjonaliteter som kjennetegner computergenre. Det eksisterer derfor ikke noe sammenlikningsgrunnlag med tidligere tilsvarende genre som har gitt de samme muligheter for synliggjøring og publisering av tekster.

 

 

8. Evaluering av nettstedet til kollokviegruppa GHATT

Under vises GHATTs hjemmeside slik den fremsto pr. 15/11-04. Den har senere blitt endret. Jeg vil i det følgende forsøke å evaluere nettstesdet på bakgrunn av Rosenfelds og Krugs anbefalinger som er gjennomgått i oppgavens første del.

 

Som mal bruker jeg Rosenfelds Information Architechture Heuristics[4] (2004) som består av diverse spørsmål som fungerer som en sjekkliste for gode nettsteder. Jeg forsøker systematisk å gå gjennom hvert spørsmål, og presenterer svarene umiddelbart.

URL: http://home.no.net/ghatt/

 

 

 

 

 

Rosenfeld har kategorisert spørsmålene og gruppert dem innen fem områder hvor brukeren interagerer direkte med informasjonsarkitekturen. For å relatere de ulike grupperingene til tidligere gjennomgått teori, har jeg satt opp tabellen under. Den relaterer Rosenfelds sjekkliste til hans teori og til Krugs (2000 s. 87) seks punkter for god design:

 

Rosenfeld (2004) checklist

Rosenfeld (2002) theory

Krugs (2000) 6 punkter

1. Main page

Organisasjonsskjemaer, organisasjonsstruktur, navigasjonssystemer

Hva slags vevsted er dette? (site ID)

 

2. Search

 

Hvordan kan jeg søke?

3. Search results

 

 

4. Site-wide navigation

Labeling

Hva er hovedseksjonene på denne siden?

5. Contextual navigation

Labeling, navigasjonssystemer

Hvilken side er jeg på? (sidenavn)

Hvor er jeg i hierarkiet? (”You are here-indicators”)

Hva er mine valgmuligeter (options) på denne siden?

 

 

Jeg har som nevnt ikke diskutert søkemuligheter i min oppgave, og velger derfor å konsentrere meg om spørsmålene i gruppe 1, 4 og 5 for evaluering av nettstedet.

 

I det følgende presenteres Rosenfelds (2004) sjekkliste og svar, inndelt gruppevis.

 

Gruppe 1 Main page

 

Svar: Siden har fem innholdskategorier:

1)      Fulltekst dokumenter (studentarbeider, artikler)

2)      Bibliotekfaglige artikler

3)      Medlemmenes personlige hjemmesider

4)      Bilder / album

5)      Andre lenker (lenkesamling)

 

Det finnes én inngang til studentarbeidene med hyperlenking av overskriftene. Det finnes to innganger til medlemmenes egne personlige hjemmesider. Siden har en hierarkisk og hypertekstuell organisasjonsstruktur. For innholdskategori 1) benyttesdet et eksakt organisasjonsskjema; kronologisk etter år og klassetrinn på øverste nivå i hierarkiet. På neste trinn organiseres innholdet imidlertid etter emne/faggrupper og kan derfor sies å være ambiguous. Det navigeres ved hjelp av direkte lenker (labeltypen headings) og rullegardinmeny. Mulighet for flere innganger bør diskuteres.

 

 

Svar: Med tanke på hovedformålet som er å presentere studentarbeider, gir siden en enkel oversikt over direkte inngang til de ulike publikasjonene. Innholdskategorien ”lenker til bibliotekfaglige artikler” i en rullegardinmeny øverst på siden. Når denne trekkes ned overskygger den øverste del av siden. Hovedinnholdet, som er studentarbeidene burde kanskje presenteres øverst, og rullegardinmenyen nederst i bildet, slik at mest mulig er synlig ”over the fold”.

 

 

Svar: Det informeres umiddelbart øverst på siden om at det er studentarbeider som er hovedinnholdet på siden. Navnet GHATT er langt fra selvinnlysende og forklares derfor. Etter Krugs (2000) anbefalinger burde det kanskje allerede ved logoen komme tydeligere frem at det er bibliotek- og informasjonsfaglig stoff vi presenterer. Hva sier det brukerne at ”GHATT er bibliotekar”? Ellers viser overskriftene og navn på lenker videre til innhold som bibliotekfaglige artikler og personlige hjemmesider + epost.

 

 

Svar: Nei, ingen forskjell annet enn selvfølgelig gjenkjennelsen av navnet.

 

Gruppe 4 Site-wide navigation

 

 

Svar: Alle lenker fungerer bortsett fra en; hjemmesiden til Grethe. Vi må muligens foreta et valg, enten må alle oppdatere og utvikle sine personlige sider, eller vi må droppe lenking til disse.

 

 

Svar: Bredden er karakterisert ved å presentere alle lenker til studentarbeidene på første side (hjemmesiden). Nettstedet er ikke spesielt dypt, da hierarkiet kun går et trinn ned; til personlige hjemmesider og andre nettressurser. Slik sett er stedet balansert.

 

 

Svar: Dette burde vært undersøkt nærmere gjennom brukertesting av representanter for målgruppen, da undertegnede kjenner siden for godt. For meg er merkelappene meningsfulle, men overskriftene er rotete. Det virker uoversiktlig å blande koder og fagnavn, og dette er helle ikke gjennomført alle steder. Det er primært labelvarianten headings (jf s. 6) som brukes, det vil si at labels er lik dokumentenes overskrifter. Nedtrekksmenyenes labels er henholdsvis ”Aktuelle bibliotekfaglige artikler” og ”Andre lenker”. Litt usikker på om dette er Headings eller Contextual links? Hva mener Tore?

 

Gruppe 5 Contextual Navigation

 

 

Svar: Nei. Dokumentene er lagt ut i fulltekst HTML-format, og åpnes i eget vindu. Tilbakeknappen kan derfor ikke brukes, og man kan ikke se hvor befinner seg i forhold til hovedsiden. (Vi har ”killed the backbutton”, noe som er utilgivelig). Har jeg misforstått noe her? Er det ikke en site vi snakker om da? Våre personlige hjemmesider er ikke et undernivå av GHATT-siten, men det er pekere til nye hjemmesider. Allikevel burde hierarkiet vises, eller?? Må ser nærmere på dette, Tore, skjønner du hva jeg mener?

Contextual Navigation skal support associative learning…

 

 

Svar: Skjønner ikke spørsmålet.. I selve dokumentene er det linker til kapitler, til personlige hjemmesider osv.; er det det som menes?

 

 

Svar: Nei, det gjøres forskjellig i alle dokumentene, og gir derfor inntrykk av inkonsistens. Eksempel: I første dokument er ”tilbake til hovedsiden” merket GHATT, mens i neste dokument er det merket Tilbake til studieside. I noen dokumenter er dette ikke gjort i det hele tatt. (Blant annet der hvor det er lenket direkte til Anitas arbeider som hun har publisert på sin egen side).

 

 

 

9. Avslutning / Konklusjon

I denne temaoppgaven har jeg forsøkt å koble teori fra Informasjonsarkitektur med et case; evaluering av et aktuelt nettested for en kollokviegruppe.

 

Pharo (2004) oppsummerer informasjonsarkitektens rolle i fire punkter:

 

            1.  Clarify the vision and the purpose of the web site

            2.  Identify content and functionality

            3.  Specify retrieval possibilities

                        4.  Plan for future growth and development

 

Lay-out og grafisk design er pr. definisjon ikke en informasjonsarkitekts oppgave. Når det gjelder GHATT-siden må det allikevel nevnes at bør tas tak i en del punkter når det gjelder fargevalg, bruker av stiler (for mye kursiv skaper støy), og strukturering av stoffet på nettsidene. Mest mulig bør vises ”over the fold”, derfor må lay-out og overskrifter strammes opp. Det gjenstår et grundigere arbeid med blant annet organisasjonsstruktur for at nettstedet skal fremstå mer konsistent og oversiktlig.

 

Jeg tar avslutningsvis utgangspunkt i informasjonsarkitektens rolle beskrevet i de fire punktene nevnt over, og trekker på grunnlag av disse følgende refleksjoner og konklusjoner:

 

      Innholdskategori 1) vil være det primære formål med nettstedet. Nettstedets    funksjonalitet er hyperlenking til dokumenter og fungerer primært som et             publiseringsverktøy.

 

Den optimale avslutning på denne oppgaven hadde vært en praktisk gjennomføring av de enkelte utbedringer som evaluering og gjennomgang av nettstedet har resultert i. Samtidig burde vi ha utført en brukertesting. Tidsaspektet har imidlertid ført til at det får bli en utfordring som tas opp igjen på et senere tidspunkt. Det må først utarbeides en grundigere taksonomi for bedre å organisere innholdet på nettstedet. Det bør også lages en søkefunksjon for å lette navigeringen. Vevmester Tore har imidlertid foretatt ulike forbedringer med siden parallelt med arbeidet med denne temaoppgaven, blant annet komprimert overskriftene slik at mer vises ”over the fold”.

 

Det primære formål med denne oppgaven har imidlertid vært å gjennomgå kjennetegnene for god informasjonsarkitektur samt definere en kollokviegruppes behov for eget nettsted, og videre foreta en evaluering av et allerede eksisterende nettsted med basis i gjennomgått teori. Å bruke nettesteder som publiseringsverktøy også for studenter, kan være et ledd i ønsket om økt synliggjøring og markedsføring av biblioteksektoren.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Litteratur

 

Berulfsen, Bjarne (1986). Fremmedordbok.- Oslo : Kunnskapsforl.

 

Brenne, Marte (2003). Tesaurus kontra emnekart. - [Elektronisk ressurs]. – URL : http://www.brodd.no/kurs/emnekart/1

 

Garshol, Lars Marius (2004). Metadata? Thesauri? Taxonomies? Topic Maps! : Making sense of it all. - [Elektronisk ressurs]. - URL: http://www.ontopia.net/topicmaps/materials/tm-vs-thesauri.html

 

Høgskolen i Oslo (2004). Classfronter. – URL: http://www.hio.no/for_studenter/classfronter

 

Høivik, Tord (2004). Nyhetsarkiv. – URL: http://home.hio.no/~tord/ark04no.htm

 

Krug, Steve (2000). Don't make me think! : a common sense approach to web usability. - Ind. : New Riders Publishing. – 195 s. – ISBN 0-7897-2310-7

 

Pharo, Nils (2004). Knowledge organisation and the Web. – [Elektronisk ressurs]. – URL: http://www.jbi.hio.no/bibin/digdok/knowl_org_web.htm

 

Ridderstrøm, Helge (2004). Genres in the digital text landscape. - [Elektronisk ressurs]. - finne lenken og kopiere (fra hans egen hjemmeside og ikke fronter)

 

Rosenfeld, L. & Morville, P (2002). Information architecture for the World Wide Web. .-  2nd ed. - Cambridge : O'Reilly. - ISBN: 0-596-00035-9

 

Rosenfeld, Louis (2004). Information Architecture Heuristics. – [Elektronisk ressurs]. – URL: http://louisrosenfeld.com/home/bloug_archive/000286.html

 

Sheperd, M & Watters, C. (1998). The evolution of cybergenres. - S. 97-109. - I: Preceedings of the 32nd Hawaii International Conference on System Sciencies (HICSS`98). - Hawaii, vol II

 

 

 

 

 

 


[1] URL = Uniform Resource Locator

[2] IR = Information Retrieval

[3] Eksempel på litteraturanalyser publisert av HiO, JBI se: http://www.jbi.hio.no/bibin/LoB21/tekstanalyser2002/

[4] Heuristikk = oppfinnelseskunst, læren om de metoder som gir praktiske resultater uten at en vet om det skyldes tilfeldigheter el. noe annet; undervisningsmetode som bringer eleven til å finne kunnskaper ved selvstendig tankevirksomhet. (Berulfsen 1986 s. 144).