IT-, kunnskaps- og innovasjonssenter:
IT Fornebu i et informasjonsøkonomisk perspektiv
Våren 2004
Av Tone Nyseter
Avdeling for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag
Innholdsfortegnelse Side:
1. Innledning 2
2. Problemstilling,
metode og definisjoner 3
2.1
Problemstilling
2.2
Metode 3
2.3
Definisjoner
av informasjon, kunnskap og kompetanse 4
2.4
IKT-sektoren 5
2.5
IT-,
kunnskaps- og innovasjonssenter 5
3
Presentasjon
av IT Fornebu 6
3.1
Visjon 6
3.2
Kort
historikk 7
3.3
Fakta 7
3.4
Bakgrunn
og idé 7
3.4.1 IT Fornebu som politisk virkemiddel 8
3.4.2 Inkubatorvirksomhet 8
5. Informasjonsøkonomisk teori 11
5.1
Informasjonssektorens
del av totaløkonomien 11
5.1.1
USA
11
5.1.2
Norge
11
5.2
Markedssvikt 12
5.2.1
Fellesgoder 12
5.2.2
Eksternaliteter 13
5.3
Globalisering 13
5.4
IT-politiske
mål og verdiskapning 14
6. Presentasjon av hovedkonklusjonene i
statusrapporten 15
6.1
Manglende
handlingsplaner 15
6.2
Status
i dag 16
6.3
Tap
av visjonshøyde 16
6.4
Fremtiden 16
6.5
Anbefalinger
for videre drift 17
7.
Aktuell
debatt 17
8.
Oppsummering
/ Konklusjon 18
Litteratur 22
Denne temaoppgaven tar for seg prosjektet IT Fornebu
og forsøker å belyse statens rolle som medeier i senteret i et
informasjonsøkonomisk perspektiv. Oppgaven er primært basert på en nylig
publisert dansk statusrapport om senteret, aktuell debatt og
informasjonsøkonomisk teori. En ny stortingsmelding som skal omhandle statens
videre rolle i prosjektet er under utarbeidelse. Det var sterk politisk
motstand mot statens inntreden i prosjektet før Stortingets vedtak om
medvirkning ble fattet i 2000. Motstanden var basert på en uro for statlig
støtte til privat næringsliv. Grunnforskning og utdannelse som fellesgode var
en av statens argumenter for inntreden i senteret.
Oppgaven konkluderer med at det savnes grundige
samfunnsøkonomiske analyser som kan forsvare anvendelse av skattepenger til et
privat drevet prosjekt samt at det eksisterer en uklar oppfatning av statens
rolle i forbindelse med manglende handlingsplaner og deltakelse i prosjektet.
På den annen side er statens intensjoner om å bidra til å styre IT-utviklingen
og øke innovasjon og verdiskaping i tråd med internasjonale politiske
målsettinger. Den danske rapporten sier også at visjonen hviler på en proaktiv
og moderne oppfattelse av regional utvikling i et innovasjonsperspektiv.
Statusrapporten anbefaler at staten trekker seg ut av prosjektet hvis det ikke
lykkes å skape fornyet politisk tillit.
1. Innledning
Oslos hovedflyplass ble flyttet fra Fornebu til
Gardermoen i oktober 1998. Etter mange års debatt om etterbruk ble det
besluttet å benytte området til å utvikle et internasjonalt IT-, kunnskaps- og
innovasjonssenter kalt IT Fornebu. I 2001 inntrådte staten som medeier i
senteret. Selskapet IT Fornebu AS har ansvaret for å følge opp visjonen:
"I et samspill mellom forskning, utdanning og næringsliv, på lang sikt å
skape mangfold i et fremtidsrettet kunnskapsmiljø og derigjennom øke den
nasjonale nyskapning og kunnskapsbaserte næringsutvikling." Avtalen mellom
staten og IT Fornebu er laget med et perspektiv på 15 år. Nå, omlag to og et
halvt år etter at staten inntrådte som medeier, er senteret gjenstand for ny
debatt omkring statens rolle i prosjektet.
Det hersker minimal uenighet om at den
informasjonsteknologiske revolusjon er et faktum, og er en forutsetning for nye
samfunnsformer som har fått merkelapper som "informasjonssamfunn",
"kunnskapssamfunn", "nettverkssamfunn", "det digitale
samfunn" mv. Det synes også å være enighet om at teknologien spiller en
kritisk rolle for økonomisk vekst (Castells 2001). The world employment report 2001 (heretter omtalt som
ILO-rapporten) konkluderer med at et aktivt politisk engasjement er viktig for
å styre IT-utviklingen i riktig retning. Markedskreftene alene vil ikke kunne
bidra til de forventede positive resultater av den teknologiske utviklingen;
som økt sysselsetting og bedre livskvalitet. Norge ligger på verdenstoppen når
det gjelder antall husholdninger med PC, Internettilgang og mobiltelefon
(Nærings- og handelsdepartementet 2001). Vi har et eget politisk plandokument; eNorge, som omhandler myndighetenes mål
og visjoner for IT i Norge frem mot 2005, både når det gjelder infrastruktur og
innhold. Debatten rundt "Norge etter oljen" har et sterkt fokus på at
vi har for lav verdiskaping og IT-produktivitet i landet. Vi ligger også bak
andre nordiske land når det gjelder doktorgradsprogrammer og grunnforskning.
På oppdrag fra Nærings- og handelsdepartementet,
etter pålegg fra Stortinget, er det er nylig publisert en nøytral statusrapport
om IT Fornebu, foretatt av det danske konsulentfirmaet Oxford Research. Denne
rapporten medførte at IT Fornebu igjen ble gjenstand for medieoppmerksomhet
etter lang tids taushet. Styret i IT Fornebu har også nettopp levert sin
statusrapport. Disse rapportene skal danne grunnlag for en ny stortingsmelding
om statens videre rolle i prosjektet.
Debattene rundt fremtidig verdiskaping i Norge og
medias fornyede interesse for IT Fornebu dannet bakgrunn for valg av tema for
oppgaven, og jeg ønsket å se nærmere på prosjektet IT Fornebus rolle i
forbindelse med myndighetenes intensjoner om å legge til rette for nettopp økt
verdiskaping i Norge. Denne temaoppgaven er primært basert på den danske
rapporten, og jeg forsøker ved hjelp av den å belyse prosjektet IT Fornebu fra
et informasjonsøkonomisk perspektiv samt se på statens rolle i prosjektet.
2. Problemstilling, metode og definisjoner
Studiemål for faget Informasjonsøkonomi er å tilegne
seg en generell forståelse for informasjonens rolle i samfunnet ved å studere
hvordan den bidrar til verdiskapingen i samfunnet på mikro- og makronivå. I
denne oppgaven har jeg valgt å fokusere på informasjonens rolle i forbindelse
med informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) på makronivå. Målet med IT
Fornebu var gjennom kunnskap og innovasjon i IT-sektoren å få til en samlet
nasjonal verdiskaping.
Det er ulik praksis vedrørende bruk av termene IT og
IKT. Jeg benytter de termer som er referert fra de respektive dokumenter. For
øvrig har jeg valgt å bruke termen IT. Under presenteres oppgavens
problemstillinger samt aktuelle definisjoner og begrepsavklaringer.
2.1 Problemstilling
Hvorfor er myndighetene involvert i IT Fornebu?
Hvilke politiske mål globalt og nasjonalt er vesentlige når det gjelder
utvikling og bruk av teknologi? Hvordan kan myndighetene bidra til å styre
utviklingen, og er IT Fornebu ment å være et slikt virkemiddel? Jeg forsøker i
denne oppgaven å belyse disse problemstillingene gjennom å koble
informasjonsøkonomisk teori og caset IT Fornebu samt se på den aktuelle
debatten rundt temaet.
2.2 Metode
Oppgaven er som nevnt primært basert på den danske
statusrapporten utført av firmaet Oxford Research (Jakobsen 2004). Den er også
basert på offentlige rapporter og utredninger, eNorge-planen, IT Fornebus
hjemmeside og delvis IT Fornebu-styrets egen statusrapport som var ferdigstilt
27. februar då. Aktuelle avis- og tidsskriftartikler funnet gjennom søk i
Atekst og i Google har også dannet noe av underlagsmaterialet. Av pensumstoff
har jeg primært brukt ILO-rapporten for IKT-politiske mål og IKT i globalt
perspektiv, samt Kingma for å belyse markedssvikt i markedet for
informasjonsvarer- og tjenester. For å belyse informasjonssektoren har jeg
brukt Bruusgaard og Fløttums rapport fra 1989 om den norske
informasjonssektoren og temaoppgaven til medstudent Einar Silset Berg fra 2003.
Oppgaven, med teori og case, er altså basert på dokumentanalyse.
2.3 Definisjon
av informasjon, kunnskap og kompetanse
Det hersker mange ulike definisjoner av termen
informasjon. En klassisk definisjon utarbeidet av Wersig (1971) er som følger :
"Informasjon er reduksjon av tvil gjennom kommunikasjonsprosesser".
Porat (1977) definerer informasjon som data som er organisert og kommunisert.
Han forutsetter en sender, en kommunikasjonskanal og en mottaker. OECD
(Bruusgaard 1989) bruker den samme definisjonen, men av statistiske årsaker
utelates mottaker. Ved sammenlikning av informasjon og kunnskap er det vanlig å
distingvere mellom kunnskap som kumulativt (ordnet, systematisk) og informasjon
som flyktig (tilfeldig, uensartet, blandet). "Å informere" er en
prosess eller aktivitet, mens "å kunne" betegnes som en tilstand.
Rumizen (2003) definerer kunnskap som informasjon i kontekst, som gir
forståelse til handling. Kunnskap er siste del av hierarkiet data -
informasjon- kunnskap. Devlin (1999) mener at informasjon er data + mening. Når
en person har internalisert informasjon i den grad at han eller hun kan gjøre
bruk av den, kaller vi det kunnskap.
I Kompetanseberetningen
for Norge (UFD 2003) forstås
kompetanse som evnene til å møte komplekse situasjoner, krav og utfordringer.
Forskjellen på kompetanse og kunnskap er at kompetanse inkluderer elementer som
ferdigheter, kunnskap og holdninger
I dokumentene denne oppgaven er basert på blir
termene informasjon, kunnskap og kompetanse hyppig anvendt. Informasjon blir
oftest benyttet i forbindelse med IT, og termen kunnskap blir benyttet i
forbindelse med verdiskaping og innovasjon. Det legges også vekt på den
kompetanse som trengs for å kunne nyttiggjøre seg IT på den mest effektive
måten, og derved også unngå nye skiller i samfunnet.
2.4
IKT-sektoren
I følge ILOs (2001) definisjon av informasjons- og
kommunikasjonsteknologi skilles det mellom selve IKT-sektoren, og de sektorene
som bruker IKT. Når det gjelder kjernen i IKT-sektoren skilles det mellom selve
industrien (container) og innholdsindustrien (content). Eksempler på det første
kan være produksjon av telekommunikasjonsutstyr, computere og annet elektronisk
utstyr. Innholdsindustri kan være dataservice og softwareproduksjon. Alt som ikke dekker ovennevnte hører til
sektoren som bruker IKT. Det understrekes allikevel at det også her er
forskjeller, da det er industrier som i følge ILO er "information or
knowledge itself" (ibid s. 53). Nyheter og underholdning er slike
eksempler.
eNorge har følgende å si om den
norske informasjonssektoren:
Informasjonssektoren består av IT- og
innholdsnæringen. IT-næringen omfatter IT-industri, IT-varehandel,
telekommunikasjon og databehandling. I mangel av enhetlige internasjonale
definisjoner, er innholdsnæringen her definert med utgangspunkt i en finsk
avgrensning, som omfatter; forlagsvirksomhet inkludert aviser,
markedsundersøkelser, bedriftsrådgivning, annonse- og reklamevirksomhet, film
og video samt radio og fjernsyn. (Nærings- og handelsdepartementet 2001 s. 5).
Den norske informasjonssektoren inneholder altså kun
IKT-sektoren inkludert innholdsnæringen. I Norge utgjør informasjonssektoren
slik regjeringen har definert den, pr. år 2000 17,7 % av den totale
bruttoproduksjonen (Berg 2003 s.9). I Bruusgaards (1989) analyse ble
informasjonssektoren definert videre, der var blant annet utdanning tatt med.
Spørsmålet er om det er hensiktsmessig for kunnskapsøkonomien å definere en
smal informasjonssektor. Er det slik at informasjonsøkonomien inngår i kunnskapsøkonomien?
Jeg unnlater å utdype dette videre av hensyn til oppgavens omfang, men lar det
henge som tema for en senere oppgave. Målsettingen med IT Fornebu var å få til
kunnskapsbasert næringsutvikling med forskning og utdanning som grunnstener.
Disse målene blir derfor ikke liggende under informasjonssektoren og
IT-politiske mål, selv om disse griper sterkt inn i hverandre. IT-politikken
griper inn i de fleste samfunnsområder og derved også politiske områder.
2.5 IT-, kunnskaps- og innovasjonssenter
I Hovedavtalen mellom staten og IT Fornebu AS
forutsettes det at det skal etableres et IT-, kunnskaps-, og innovasjonssenter
på Fornebu. I følge den danske statusrapporten, kan kravet om at senteret skal
arbeide med IT og kunnskapsbasert virksomhet tolkes på to måter:
·
Som
er både/og krav hvor bedriftene skal arbeide med IT- og med
kunnskapsbaserte aktiviteter
·
Som
et enten/eller krav hvor bedriftene skal arbeide med IT eller med
kunnskapsbaserte aktiviteter
Etter en telefonsurvey som omfattet 93 prosent av
bedriftene på området konkluderes det med at status pr i dag er at det er begge
deler, det vil si at det er både/og-tolkningen som anvendes. Det gis kritikk
for at kunnskapsprofilen ikke er forskningsbasert, og det argumenteres for at
man da ikke bidrar til "nasjonal nyskapning og kunnskapsbasert
næringsutveksling." (Jakobsen 2004).
Jeg har ikke vært i stand til å finne noen grundig
definisjon eller refleksjon rundt informasjons-, kunnskaps-, og
kompetansebegrepet hverken i den danske rapporten eller i andre offentlige
dokumenter i forbindelse med IT Fornebu. Mitt inntrykk er at det forventes en
intuitiv forståelse av forskjellen mellom en IT-aktivitet og en
kunnskapsaktivitet. Følgende sitat illustrerer hvor komplisert det kan være med
definisjoner og avgrensninger i praksis (min oversettelse):
Det har vært en del drøftelser i ledelsen av
senteret, om det er IT- eller kunnskapsaspektet som skal være
omdreiningspunktet i den videre utvikling. Flere av de personer Konsulenten har
snakket med er positive overfor tanken om at andre typer av kunnskapsbaserte
bedrifter enn nettopp IT-bedrifter kan leie seg inn på senteret.
Argumentasjonen går for det første på at IT er en generisk teknologi, som kan
finne anvendelse i mange kunnskapsbaserte bedrifter, og at det derfor ikke er
mulig eller formålstjenlig å definere en egentlig IT-næring […] (ibid s. 49).
3. Presentasjon av IT Fornebu
I dette kapittelet presenteres visjon, kort
historikk og fakta om IT Fornebu. Videre ser jeg nærmere på bakgrunn og idé
samt IT Fornebu som politisk virkemiddel.
3.1 Visjon
"I et samspill mellom forskning, utdanning og
næringsliv, på lang sikt å skape mangfold i et fremtidsrettet kunnskapsmiljø,
og derigjennom øke den nasjonale nyskapning og kunnskapsbaserte
næringsutvikling." Visjonen innebærer at et av Europas mest attraktive
kunnskaps- og innovasjonssenter skal utvikles på Fornebu. Visjonen hviler på
tre forutsetninger: Senteret må bli attraktivt for forskere som er i front både
i utvikling og formidling av kunnskap, for høyteknologiske bedrifter i rask
globalisering, og for dem som arbeider og virker, lever og bor i området
(itfornebu.no). I følge statusrapporten (Jakobsen 2004) tar visjonen
utgangspunkt i kunnskapsøkonomien (videnøkonomien), som forventer at den
fremtidige næringsutvikling i økende grad vil bygge på kunnskapsbaserte
bedrifter.
3.2 Kort
historikk
Visjonsselskapet IT Fornebu ble i 1996 stiftet av Fred. Olsen, og året etter startet de også eiendomsselskapet IT Fornebu eiendom AS. Både regjeringen Jagland i 1997 og regjeringen Bondevik i 1998 støttet planene om kunnskapssenteret på Fornebu. De to ovennevnte selskaper slo seg sammen til IT Fornebu Technoport AS i 1999, og i mars 2000 valgte Stortinget dette selskapet som statens samarbeidspartner med oppgave å realisere visjonen nevnt i punkt 3.1. Det ble utarbeidet en Hovedavtale mellom staten og IT Fornebu Technoport og i 2001 inntrådte staten ved selskapet SIVA Fornebu AS på eiersiden i IT Fornebu AS (med 33,4 %) og i IT Fornebu Eiendom AS (med 32,5 %).
3.3 Fakta
IT Fornebu Eiendom AS har sammen med KLP Forsikring
ervervet et areal på Fornebu-området på i alt 316.000 kvadratmeter, hvorav
216.000 kan bebygges. Selve terminalbygningen er på 35.000 kvadratmeter.
Forventet antall arbeidsplasser er ca. 15.000 totalt, men det er ennå ingen
endelig avklaring rundt dette tallet. Telenor legger allerede beslag på 6000
arbeidsplasser. Når det gjelder den fysiske infrastruktur med veiutbygging og
bane, var dette ikke avklart da rapporten ble avsluttet 13. Februar 2004. Denne
avklaringen er imidlertid nå kommet. Akershus fylkeskommune, Bærum kommune og
Oslo kommune vil prøve å få til et samarbeid med staten om en automatbane til
Fornebu. Denne flaskehalsen for videre utvikling av senteret er altså nå ryddet
av veien.
3.4 Bakgrunn og idé
3.4.1 IT Fornebu som politisk virkemiddel
I regjeringens plan for IT-utvikling i Norge eNorge 2005 er to av hovedmålene å bidra
til verdiskaping i næringslivet og deltakelse og identitet (Nærings- og
handelsdepartementet 2001). IT-politikken skal bidra til at informasjons- og
kommunikasjonsteknologien utnyttes til å styrke verdiskapingen i alle deler av
landet, samtidig som det ikke skapes nye skiller i samfunnet. Næringspolitisk
tenkning om hvordan næringsorientert forskning og utvikling og spredning av teknologi
best fremmes til gavn for samfunnet har utviklet seg innenfor to ulike
hovedskoler; tradisjonell økonomisk teori og nyere vekstteori (Jakobsen 2004).
I statusrapporten er de to skolene beskrevet som følger:
Traditionel økonomisk teori betrakter F&U og
teknologiudvikling som en rationel proces drevet af aktører, der søger at
optimere deres økonomiske udbytte af investeringer i F&U. Fokus er her på
sammenhengen mellom input og output.
Nyere vekstteori har fokus på at identificere faktorer,
der kan skabe vedvarende vækst. Teknologisk udvikling er her forstået som en
social proces, hvor adgang til arbejdskraft med et højt uddannelsesniveau,
samarbejsrelationer mellom institutioner og bedrifter, læringsprocesser etc.
tilsammen skaber et komplekst system for videndannelse, også omtalt som det
nationale innovationssystem. Tænkningen om "parker" og klynger
udspringer også herfra. (ibid s. 71).
I følge rapporten er det den sistnevnte skolen;
nyere vekstteori, som ligger til grunn for tanken bak IT Fornebu. Faktorer som
organisasjonsutvikling, læringsprosesser osv., for å kunne nyttiggjøre seg
viten som fører til verdiskaping, er vektlagt.
Statens medeierskap i IT Fornebu er ment å være et
politisk virkemiddel som skal bidra til å blant annet realisere de IT-politiske
mål spesifisert i eNorge 2005 og som
igjen skal bidra til en IT-utvikling til samfunnsmessig gavn for hele Norge. De
politiske målene blir nærmere utdypet i kapittel 5.4.
3.4.2
Inkubatorvirksomhet
Kunnskapssenteret på IT Fornebu er tildelt flere
nærings-, innovasjons- og distriktspolitiske roller. Å fungere som inkubator
(veksthus/rugekasse) er en av dem. Dette innebærer å være en "fullservice
oppstartshjelper" for gründere med gode kunnskapsbaserte forretningsideer
innen IT. (itfornebu.no). Som inkubatorvirksomhet har de et unikt nettverk ved
at de som en del av IT Fornebu-familien har gode relasjoner til sentrale FoU-
og innovasjonsmiljøer, industrielle IT-selskaper og til et finansielt elitelag.
4. Motstanden mot senteret
I dette kapittelet ser jeg nærmere på noen av
barrierene for statens medvirkning i IT Fornebu.
Det har i den offentlige debatten vært pekt på at
statens rolle i IT Fornebu-prosjektet var for dårlig utredet før
stortingsflertallet i år 2000 trumfet gjennom vedtaket om statlig medeierskap.
Det ble satt spørsmålstegn ved det offentliges rolle og ansvar ved å bruke
statlige milliardbeløp til utbygging av et prosjekt frontet av private
næringslivsledere som Fred. Olsen og Co. Ville skattepengene i realiteten bidra
til å øke de private investorenes profitt? Vil senteret bli drevet i en bevisst
samfunnsmessig lønnsom retning, eller vil staten i realiteten bli styrt av det
private næringslivs økonomiske interesser? Dette politiske spenningsforholdet
er lite belyst i den danske rapporten, og heller ikke i de andre politiske
utredninger jeg har lest. Det er heller ikke fremtredene i den senere aktuelle
debatten, det kan heller synes som om motstanderne mot prosjektet mener de har
fått sine mistanker bekreftet. Verken den danske statusrapporten eller IT
Fornebu-styrets egen rapport inneholder noen økonomisk analyse som viser at
senteret vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Man nevner betydningen av å
utvikle attraktive kompetansemiljøer i en global økonomi og betydningen av
innovasjon, uten å forankre det i grundige økonomiske analyser som belyser
statens rolle.
Når det gjelder grunnforskning og utdanning på
senteret uttrykkes det bekymring for utviklingen av viktige demokratiske
forutsetninger som fri og uhildet grunnforskning kontra næringslivsstyrt og
kommersialisert forskning. Disse interessemotsetningen kan jeg heller ikke se
det er gjort rede for i rapportene. Dette burde kanskje vært nærmere diskutert
for å kunne møte den kritikk som senteret forsatt vil bli utsatt for i den
videre prosessen.
Statens rolle i utviklingen av kunnskapssenteret på
Fornebu er adressert gjennom syv punkter i Hovedavtalen. De to første punktene
lyder: 1. Ansvarlig for gjennomføring av Stortingets vedtak. 2. Inngå i
samarbeid med IT Fornebu Technoport om realisering av visjonen for
kunnskapssenteret. I IT Fornebu-styrets ferske rapport heter det følgende om
statens rolle:
Punktene 1 og 2 […] er ikke utdypet i Hovedavtalen.
Hvordan staten utøver gjennomføringen av Stortingets vedtak, og hvordan staten
utøver sitt samarbeid med IT Fornebu-selskapene, er dermed ikke presisert. […]
Det kan i ettertid konstateres at Hovedavtalen ikke gir en slik beskrivelse av
statens øvrige engasjement utover de konkrete forhold knyttet til inntreden i
selskapene og salg av eiendom. (Rapport om IT- kunnskaps- og
innovasjonssenteret på Fornebu 2004 s. 48).
Dette setter søkelys på et utilstrekkelig
avtalegrunnlag, og vitner om statens inaktive rolle i å følge opp prosjektet,
noe som er en forutsetning for å forsikre seg om at senteret bidrar til å
realisere målene om forskning og utdanning i et samfunnsøkonomisk lønnsomt
perspektiv.
Grundige samfunnsøkonomiske analyser som viser hva
skattebetalerne får igjen for statens investeringer er mangelvare, og gir
ytterligere næring til mistanken om at staten bidrar til å øke private
interessers kapital og profittgrunnlag.
Universitetslektor i informatikk Gisle Hannemyr har
følgende å si om IT Fornebu:
- Politikerne bet på tjue år gamle ideer.
Visjonsfattigdommen hos politikerne er noen ganger forbløffende. IT-visjonene
var tomme den gang de ble lansert av Fred. Olsen og Co, men politikerne så det
ikke. Derimot var det mye substans i ideene om et eiendomsprosjekt. Men jeg tar
selvkritikk. Initiativtakerne møtte lite motekspertise fra min profesjon. Vi
skulle opplagt vært på banen og advart politikerne. (Wiese 2004)
Følgende sitat fra Aftenposten 19. juni 1999
illustrerer den politiske uenigheten samt frykten for at staten vil komme til å
løpe næringslivets ærend:
Stemningen var på grensen til det uvennlige da Stortinget i går
gikk sin avsluttende runde om Fornebu før ferien: Høyre og SV
beskyldte Ap. og Fr.p. for å ha pinlig tette bånd til Norsk
Investorforum/ IT Fornebu AS, én av de tre aktørene som kniver om
å få reise det nasjonale IT- og kunnskapssenteret på den
nedlagte flyplassen. Høyres Inge Lønning hevdet at saksordfører Rudihagens
åpningsinnlegg i store deler hadde tedd seg som en «opplesning
av en middels reklamebrosjyre fra nevnte aktør», og at
«partituret Ap. og Fr.p. har sunget etter i denne operaen er
laget av tekstforfattere utenfor Stortinget.»
SVs Øystein Djupedal mente at innleggene fra Ap.-hold «like
gjerne kunne ha vært holdt av en av de mange dyktige
medarbeiderne i Norsk Investorforum». Høyres Per-Kristian Foss
sa at også han hadde vært på informasjonsmøter med
representanter for IT Fornebu og at det kanskje var derfor han
følte at han hadde hørt en rekke av innleggene fra Stortingets
talerstol før. (Hegtun 1999).
5. Informasjonsøkonomisk teori
I dette kapittelet tar jeg opp teori knyttet til
informasjonssektoren, markedssvikt, globalisering og IT-politiske mål, og
forsøker å knytte det opp mot caset IT Fornebu.
5.1
Informasjonssektorens del av totaløkonomien
5.1.1 USA
Et av de klassiske makroøkonomiske studiene er
gjennomført av den amerikanske økonomen Marc Uri Porat. Porats (1977) studie
hadde som mål å definere og måle informasjonsaktivitet i forhold til resten av
økonomien i USA. Han tok utgangspunkt i to ulike økonomiske variabler; andelen
informasjonsarbeidere i hele arbeidsstyrken, og informasjonssektorens bidrag
til bruttonasjonalproduktet. Han fant at 46% av BNP kommer fra
informasjonsaktivitet. Nesten halvparten av arbeidsstyrken har en form for
"informasjonsjobb". Porat definerte som tidligere nevnt informasjon
som data som har blitt organisert eller kommunisert. Han skilte mellom den
primære og den sekundære informasjonssektoren. Den primære informasjonssektoren
omfatter datamaskinproduksjon, telekommunikasjon, prenting, massemedia,
kunnskapsproduksjon og utdanning. Den sekundære informasjonssektoren er
"kvasiindustrier" som selv bare delvis utfører informasjonsrelaterte
oppgaver, og bruker informasjonsarbeidere utenfra. På bakgrunn av dette kan vi
si at visjonen bak IT Fornebu har forankring i den primære
informasjonssektoren.
5.1.2 Norge
Bruusgaard og Fløttums (1989) rapport fra Statistisk
sentralbyrå inneholder beregningsresultater om størrelsen og sammensetningen av
den norske informasjonssektoren. Målet med rapporten var blant annet å
kartlegge omfanget av informasjonsøkonomien i norsk totaløkonomi og å
sammenlikne med andre OECD-land. De fant at den største delen av
informasjonssektoren er knyttet til tertiærnæringene, dvs. tjenesteytende
virksomhet. Andelen sysselsatte innen informasjonsyrker har økt betraktelig
(fra 1965-1985), og kvinneandelen var størst. Informasjonssektoren innehadde på
det tidspunkt ca. 20% av totaløkonomien.
I følge Einar Silset Bergs (2003) temaoppgave om den
norske informasjonssektoren er det ikke siden Bruusgaards og Fløttums studie
blitt utført noen liknende studier av den norske informasjonssektoren.
Regjeringens definisjon av informasjonssektoren i dag samsvarer ikke med den
som ble benyttet i studien, derfor er det vanskelig å sammenlikne tall. Blant
annet var utdanning definert som en del av informasjonssektoren i Bruusgaards
studie. I følge Berg er inntrykket som tidligere nevnt at den norske
informasjonssektoren i dag defineres som en ren IKT-sektor.
5.2
Markedssvikt
Hvorfor er myndighetene involvert i IT Fornebu? I
følge Kingma (2001) preges markedet for informasjonsvarer- og tjenester av
markedssvikt. Han beskriver fire kategorier av markedssvikt: Eksterne
virkninger, monopol, fellesgoder og imperfekt informasjon. I forbindelse med IT
Fornebu er det spesielt eksterne virkninger og fellesgoder som er aktuelt, og
som nevnes eksplisitt i statens målsettinger og utredninger. En av
myndighetenes oppgaver er å bidra til å korrigere for visse former for
markedssvikt.
5.2.1 Fellesgoder
Langtidsprogrammet 1998-2001 (Finansdepartementet
1997) utarbeidet av regjeringen Jagland, som blant annet utreder grunnlaget for
næringspolitiske tiltak, og hvor IT Fornebu er sentralt, sier følgene om
fellesgoder:
Private vil sjelden ta på seg å produsere
fellesgoder (dvs. goder som er slik at én aktørs forbruk av godet ikke er til
fortrengsel for andre aktøreres bruk av det samme godet). Et eksempel på dette
er kunnskap som skapes med grunnforskning. […] Skjev tilgang til informasjon
kan også føre til markedssvikt (Finansdepartementet 1997 s. 9).
Kingma (2001) definerer et kollektivt gode som et
gode som har nytteverdi for mer enn en person, og som ikke kan stykkes opp og
selges via et marked. Det er i utgangspunktet ikke-ekskluderende. Informasjon
er i seg selv et kollektivt gode (fellesgode), men distribusjonskanalen kan
gjøre godet ekskluderende. Informasjon er altså et fellesgode som kan være både
ekskluderende, delvis ekskluderende og ikke-ekskluderende. Ikke-ekskluderende
fellesgoder finansieres via skatteseddelen (ibid).
Myndighetenes intensjoner med å være involvert i IT
Fornebu er basert på ønsket om å bidra til reduksjon av markedssvikt når det
gjelder produksjon av fellesgoder. Å legge til rette for verdiskaping og
grunnforskning som kommer hele landet til gode er en vesentlig målsetting.
Motvirke skjev tilgang til informasjon som kan skape
digitale skiller blir også definert som en statlig oppgave for å korrigere for
denne typen markedssvikt.
5.2.2 Eksternaliteter
Eksterne virkninger (eksternaliteter) er en form for
markedssvikt som oppstår når fordeler eller ulemper ved produksjon eller
forbruk av et gode ikke belastes den enkelte produsent eller forbruker.
Positive eksternaliteter definerer Kingma (2001) som eksterne forhold i
markedssystemet som forbundet med produksjon eller konsum av et gode eller en
tjeneste fører til sosiale fordeler som overskrider de direkte fordelene konsumentene
får i markedet. Han mener at alle informasjonsgoder og -tjenester har et stort
potensiale som positive eksternaliteter. Utdanning nevnes som eksempel på et
gode med positive eksterne virkninger. Utdanning står sentralt i myndighetenes
målsettinger med IT Fornebu. Å få til et innovativt utdannings- og
forskningsmiljø som kan bidra til en kompetanseøkning som igjen vil føre til
økte konkurransefordeler og verdiskaping i hele landet, var en av hovedtankene
bak ideen om prosjektet. Positive eksternaliteter av utdanning vil i denne
forbindelse være en generell heving av kunnskapsnivået i befolkningen.
5.3
Globalisering
The World Employment Report
2001 (ILO-rapporten)
undersøker de nye informasjons- og kommunikasjonsteknologienes betydning for
arbeidslivet i den globale økonomien. Rapporten levner liten tvil om
teknologiens potensiale til å bidra til økonomisk vekst, økt sysselsetting og
bedre livskvalitet. IKT er en metateknologi som påvirker økonomien som et hele,
og fører til vitenskapelige og teknologiske fremskritt. Prosessen er i følge
rapporten global og irreversibel, og overveiende positiv. Men farene for økte
skiller i verden øker i takt med utviklingen. Det har vist seg at hittil har
digitaliseringen ikke ført til utjevning av skiller slik man hadde trodd, men
snarere tvert i mot ført til økende grad av skiller. ILO presiserer likevel at
utviklingen kan styres slik at man får størst utbytte for flest mulig. Det er
viktig med en aktiv politisk styring for å utnytte fordelene av den teknologiske
utviklingen maksimalt. Når det gjelder utdannelse, så nevnes blant annet de nye
mulighetene for fjernundervisning som IKT medfører som et positivt virkemiddel
for livslang læring. Både generell læringskompetanse og teknologisk kompetanse
er viktig for å kunne utnytte IKT maksimalt. Landene som produserer og bruker
IKT har store fordeler dersom de investerer i forskning og har en utdannet
arbeidsstyrke. En passiv politisk holdning som lar markedet styre
endringsretningene vil i følge rapporten bidra til å styrke forskjellene i
verden.
I Norge har myndighetene gått inn som medeiere i
prosjektet IT Fornebu for å kunne være aktive medspillere i den teknologiske
utviklingen både nasjonalt og internasjonalt. Relatert til ILO-rapporten kan
man kanskje si at norske myndigheter i denne saken har inntatt en aktiv
politisk holdning med ønske om nettopp å bidra til og styre utviklingen.
5.4
IT-politiske mål og verdiskaping
I Følge ILO-rapporten er det globalt sett tre
hovedområder for IKT-politikk:
1.
Sikre
relevante ferdigheter for å kunne nyttiggjøre seg IKT (brukerperspektiv)
2.
Riktig
prising av input og output
3.
Utvikling
av moderne infrastruktur
Punkt nummer én blir særlig vektlagt. Tilgang til
informasjon er lite hensiktsmessig dersom man ikke har kunnskap om hvordan man
innhenter og anvender den. Satsning på utdanning er det viktigste for
myndighetene for å kunne høste fordelene av IKT. Mangel på IKT-ferdigheter har
blitt en flaskehals både i I- og U-land.
Den norske regjeringen har tre overordnede mål for
IT-politikken:
·
Verdiskaping
i næringslivet
·
Effektivitet
og kvalitet i offentlig sektor
·
Deltakelse
og identitet
Sammenliknet med ILOs globale mål kan vi kanskje si
at kulepunkt tre for den norske IT-politikken dekker ILOs punkt én, hvor blant
annet bibliotek og skoler spiller en stor rolle. (Nærings- og
handelsdepartementet 2001 s. 6). Kulepunkt én inneholder ILOs punkt to og tre.
Under målet om verdiskaping i næringslivet legges det vekt på infrastruktur, og
muligheten til å bidra til verskapning gjennom bedre produkter til lavere
priser.
I Langtidsprogrammet 1998-2001 (Finansdepartementet
1997 s. 1) står det følgende om verdiskaping: "Befolkningens kompetanse og
ferdigheter representerer det viktigste grunnlaget for verdiskapingen. Et høyt
utdanningsnivå tilpasset den enkeltes forutsetninger og arbeidsmarkedets behov
er vesentlig i denne sammenhengen." Senteret på IT Fornebu er ment å være
et nærings- og innovasjonspolitisk virkemiddel. Staten skal bidra til å
stimulere entreprenørvirksomhet og kommersialisering av forskning ved å legge
til rette for slike miljøer (Jakobsen 2004 s. 73).
6. Presentasjon av hovedkonklusjonene i statusrapporten
Det danske konsulentfirmaet Oxford Research har som
tidligere nevnt på oppdrag av Nærings- og handelsdepartementet utarbeidet Statusrapport for IT-, kundskabs- og
innovationscenteret på Fornebu (Jakobsen 2004). Rapporten er utarbeidet i
perioden fra oktober 2003 til februar 2004. Datagrunnlaget er basert på diverse
offentlige dokumenter og rapporter, materiale utarbeidet av IT Fornebu
Technoport, intervju med 27 sentrale aktører, mini-survey til alle bedrifter
etablert i terminalbygningen mv. I det følgende presenteres rapportens
hovedkonklusjoner.
6.1 Manglende
handlingsplaner
I følge rapporten ble ideen om å skape et kunnskapssenter
på Fornebu skapt på en visjonær idé. Hovedavtalen mellom myndighetene og IT
Fornebu Technoport er lite presis med hensyn til hvordan visjonen skal
realiseres. Kortsiktige handlingsplaner med strategi og aktiviteter hadde i
følge rapporten vært ønskelig. Mer konkret savnes det en presisering på
følgende områder (Jakobsen 2004 s. 24):
·
Et
internasjonalt attraktivt miljø. På hvilken måte? Som næringsområde, adgang til
høyt kvalifisert arbeidskraft, adgang til samarbeidspartnere og kunder, særlige
skattefordeler eller billige næringsarealer?
·
Skape
samspill mellom forskning, utdannelse og næringsliv. I et moderne
kunnskapsbasert samfunn er samspill uten tvil en grunnsten, men hva betyr det
mer konkret for Kunnskapssenteret?
·
IT
og kunnskapsbasert virksomhet. Er målgruppen for Kunnskapssenteret
kunnskapsbasert IT-næring, eller er det tale om en bredere avgrensning? Og
hvordan inngår forskning i avgrensing av målgruppen?
·
Et
knutepunkt i nasjonalt nettverk for etter- og videreutdannelse. Hvordan er
dette tenkt i forhold til distrikts- og regionalpolitikken?
6.2 Status i
dag
Per 13. Februar 2004 er omlag halvparten av
terminalbygningen leid ut til 30 private bedrifter, til forskningssenteret
Simula Research Laboratory og til IT Fornebu Inkubator AS som huser i alt 7
bedrifter. Ingen undervisningsorganisasjoner er etablert eller har planer om
dette i nær
fremtid. Da statusrapporten ble ferdigstilt var det
fortsatt ingen avklaring omkring den fysiske infrastrukturen som
trafikkbetjening og bane til Fornebu. Denne saken er imidlertid nå avklart (se
kapittel 4.3).
6.3 Tap av
visjonshøyde
Rapportens samlede vurdering er at det i realiteten
arbeides for å utvikle IT Fornebu som en velfungerende næringspark i
Oslo-regionen fremfor et kompetansesenter av internasjonal betydning. I følge
rapporten skyldes tapet av visjonshøyde:
·
at
IT Fornebu har oppgitt en internasjonal markedsføring av senteret
·
at
det utover Simula ikke har lykkes å tiltrekke forsknings- og
utdannelsesaktiviteter til senteret
·
at
planene om å bli et nasjonalt sentrum for etterutdannelse og elektronisk læring
(IT Fornebu Knowation og Bedriftsuniversitetet) er oppgitt.
Det er også i følge rapporten lite initiativer til å
utvikle samarbeid mellom bedrifter, forskning og utdannelse (Jakobsen 2004 s.
8).
6.4 Fremtiden
I følge rapportens vurderinger tegner det seg tre
mulige scenarier for den videre utviklingen av Kunnskapssenteret:
1.
Status
Quo. Med uendret politisk oppbacking vil det omkring år 2005 når senteret er
fullt utleid, bre seg en uro og usikkerhet med hensyn til senterets fremtid.
2.
Eiendomsutviklingsscenariet.
Med uendret politisk oppbacking fokuserer Kunnskapssenteret på en næringsmessig
utbygging av området. Avtalegrunnlaget vil tolkes bredt og de sentrale delene
rundt IT-profil osv. tillegges ikke lenger stor betydning.
3.
Revitaliseringsscenariet.
Det lykkes å skape fornyet politisk støtte til senteret, noe som også betyr at
det er vilje til å fremme utviklingen av IT-miljøer i hele Oslo-regionen. IT
Fornebu arbeider med å gjøre senteret til en dynamisk næringspark med
forankring i IT-forskningsmiljøene i Oslo-regionen.
6.5
Anbefalinger for videre drift
Det presiseres i rapporten at formålet med
statusrapporten er å gi en status, det er altså ikke snakk om å gi en
egentlig evaluering (Jakobsen 2004 s. 11). Det er ennå for tidlig i prosjektets
tidshorisont som er på 15 år, å kunne vurdere effektene av satsningen. Men det
er mulig å gi et kvalifisert bud på hvordan utviklingen kan bli
fremover. Følgende anbefaling blir gitt (oversatt av meg): "[…] at
regjeringen sammen med de regionale myndigheter, forsknings- og
utdannelsesinstitusjoner samt IKT-næringslivet i Oslo-regionen tar initiativ
til å utvikle og implementere Kunnskapssenterets visjon og mål i en
revitalisert form som dekker hele Oslo-regionen. […] Fortsetter
Kunnskapssenteret med å tape visjonshøyde og forfølge en
eiendomsutviklingsstrategi, bør regjeringen oppgi sitt medeierskap i
Kunnskapssenteret."
Styret i IT Fornebu AS har nettopp også overlevert
en rapport om IT-, kunnskaps- og innovasjonssenteret til nærings- og
handelsminister Ansgar Gabrielsen. Sammen med den danske uavhengige rapporten
som er presentert i denne oppgaven, skal disse to rapportene danne grunnlag for
en stortingsmelding om kunnskapssenteret på Fornebu. Styret i IT Fornebu AS gir
uttrykk for at de er fornøyd med utviklingen i Terminalbygget som et første
skritt mot et internasjonalt kunnskapsmiljø på Fornebu (itfornebu.no).
7. Aktuell debatt
De fleste dagsaviser og nettaviser har hatt
kommentarer og debatt i forbindelse med publiseringen av statusrapporten om IT
Fornebu. For kort å belyse noen av de holdninger som eksisterer presenteres
noen her. IT Fornebu er beskyldt for å være en fiasko. "SV-nestleder
Øystein Djupedal mener prestisjeprosjektet IT Fornebu er en fiasko og erklærer
hele prosjektet som steindødt. […] - Dette er helt drepende. IT Fornebu er en
boligblokk med noen IT-selskaper i og ellers ingenting, sier Djupedal."
(digi.no 2004-03-02). Administrerende direktør Per Kristian Jacobsen i IT
Fornebu mener det er alt for tidlig å fiaskostemple prosjektet etter bare to og
et halvt års drift, og slår fast at det må ses i et 15-års perspektiv. Han
mener at IT Fornebu fortsatt kan bli Norges svar på Silicon Valley og et
utklekkingsområde for nye IT-bedrifter av internasjonalt kaliber. Han mener det
er vesentlig at politikerne kommer til enighet. (digi.no 2004-03-05).
Styreleder Tormod Hermansen i IT Fornebu sier følgende til avisa Dagens
Næringsliv: "- Vi erkjenner at buen var spent for høyt, sett i lys av at
it- og eiendomsmarkedet kollapset. Jeg innrømmer gjerne at prosjektet har tapt
innovasjonshøyde. Men prosjektet er ikke mislykket. Vi har leid ut over
halvparten av lokalet som er ferdigstilt, inkubatorvirksomheten går bra og har
potensial til å bli vesentlig større." (2004-03-05). Hermansen har
foreslått økt statlig satsing av såkorn-kapital for å stimulere til at statlige
utdannings- og forskningsinstitusjoner vil etablere seg på IT Fornebu. Høyres
næringspolitiske talsmann Ivar Kristiansen sier til samme avis at "- Man
skal ikke kaste penger etter luftige politikerskapte visjoner". Han mener
at visjonen om et kunnskaps- og innovasjonssenter på Fornebu er knust.
(2004-03-04). I en lederkommentar i Aftenposten står følgende å lese: "Ved
IT Fornebu har man ikke maktet å bygge opp den planlagte forsknings- og
utdannelsesvirksomheten. Planene om å etablere et nasjonalt senter for e-læring
og etterutdannelse har falt i fisk". (2004-03-04).
Det kan synes som om holdningene til fortsatt
statlig medvirkning i IT Fornebu er relativt negative både i de politiske
miljøer og blant debattantene forøvrig. Forkjemperne for prosjektet finner man
naturlig nok innen styreverv og ledelse direkte involvert i IT Fornebu.
8. Oppsummering / Konklusjon
Så hvorfor er myndighetene involvert i IT Fornebu?
Hvilke politiske mål globalt og nasjonalt er vesentlige når det gjelder
utvikling og bruk av teknologi? Og hvordan kan myndighetene bidra til å styre
utviklingen, og er IT Fornebu ment å være et slikt virkemiddel?
Som vi har sett er informasjon, forskning og
utdanning definert som fellesgoder (Kingma 2001). Det er på grunnlag av dette
at staten teoretisk definerer sin rolle som aktiv medspiller i IT
Fornebu-prosjektet. En av myndighetenes oppgaver er nettopp å korrigere for
denne typen markedssvikt. Vi har samtidig sett at myndighetens rolle som den er
beskrevet i Hovedavtalen mellom IT Fornebu Technoport og staten er upresis og
vag. Staten har i praksis overlatt til private selskaper å sørge for
realisering av visjonen om et kunnskapssenter uten å gå inn som aktiv
medspiller med mulighet til å korrigere kursen. Hovedkritikken i den danske
statusrapporten går primært på manglende politisk engasjement, og manglende
handlingsplaner og strategier for å nå mål basert på visjonen. Når det gjelder
bakgrunnen for prosjektet mener de danske konsulentene derimot at visjonen
hviler på en proaktiv og moderne oppfattelse av regional utvikling i et
innovasjonsperspektiv.
Det hersket sterk politisk uenighet i forkant av
stortingsvedtaket om å gå inn som medeier i IT Fornebu. Som nevnt var det
mistanken om at skattekroner skulle komme til å sponse norsk næringsliv og at
overskuddet skulle havne i andre enn statens lommer som var mest fremtredene
både fra den politiske høyre- og venstresiden. Jeg har forsøkt å belyse
myndighetenes intensjoner om å bidra til verdiskaping i Norge ved å gå inn som
medeier i prosjektet. Ved å sammenlikne IT-politiske mål globalt og nasjonalt
og å se på hvordan IT Fornebu var ment å være et politisk virkemiddel for å
realisere de IT-politiske målene, er jeg kommet til den konklusjon at
medvirkningen sammenfaller med de råd som gis i ILO-rapporten. Der understrekes
nødvendigheten av statlig styring av teknologiutviklingen for å motvirke større
skiller i samfunnet. Norske myndigheter er opptatt av at det ikke skal skapes
digitale skiller i befolkningen. Men vage formuleringer og lite handlingskraft
i form av klare mål og oppfølging av disse, har gjort sitt til at statens rolle
i dag fremstår som ullen og lite tydeliggjort. Finnes det grundige økonomiske
analyser som viser fordeling av inntekter mellom staten og de private
interessene? Man må anta at de private selskapenes målsetting er å maksimere
egen profitt og ikke å bidra til statskassen. Vil det medføre en skjev
fordeling av inntekter, og vil det gå på bekostning av skattebetalerne? I
arbeidet med oppgaven har jeg savnet en grundig og saklig politisk
argumentasjon både for og i mot statens medvirkning i senteret når det gjelder
konkret hva staten får igjen for sine investeringer. Kan årsaken være en dårlig
samarbeidskultur sammen med liten evne til å planlegge langsiktig og detaljert?
Og er det slik som mange hevder, nemlig at politikerne løper næringslivets
ærend, og at den politiske makten egentlig ligger hos næringslivet? Og spiller
en stadig økende markedsorientering i det offentlige inn i denne sammenheng?
Konklusjonen medfører kanskje flere spørsmål enn svar, og flere nye
diskusjonstemaer enn det er plass for i denne oppgaven. En ny stortingsmelding
vil snart gi signal om statens rolle videre i prosjektet. Styret i IT Fornebu
konkluderer i sin rapport blant annet følgende:
Styret fastholder at den visjonen som Stortinget har
sluttet seg til for kunnskapssenteret på Fornebu er realistisk og
gjennomførbar. Dette krever langsiktighet og løsningsorientering, og at IT
Fornebu-selskapene og offentlige myndigheter på lokalt og nasjonalt plan
samarbeider og viser aktiv vilje til å realisere målsettingene. Både som
prosjekt på Fornebu og gjennom en bredt sammensatt gruppe private eiere vil IT
Fornebu bidra til å realisere Regjeringens mål om økt innovasjon i Norge.
(Rapport om IT… 2004 s. 6)
Politikerne avventer den nye stortingsmeldingen, og
den offentlige debatten rundt IT Fornebu har enn så lenge dødd hen.
Hvordan har det så egentlig gått med prosjektet? Av
medias oppslag etter publiseringen av statusrapporten om IT Fornebu er det lett
å få inntrykk av at senteret har vært en fiasko og at det sterkt anbefales at
staten trekker seg ut av prosjektet. Den danske rapporten har mye positivt å si
om bakgrunnen for prosjektet IT Fornebu. Tanken bak prosjektet samsvarer med
nyere økonomisk vekstteori, den tar hensyn til kunnskapsøkonomien, nye former
for læring, faren for digitale skiller, osv. Men manglende handlingsplaner og
lavt politisk engasjement understreker statens passive rolle, og dersom det
ikke lykkes å skape fornyet politisk tillit til prosjektet anbefales staten å
trekke seg ut. Rapporten inneholder ingen samfunnsøkonomisk analyse. I følge de
danske konsulentene er det ikke fremlagt dokumentasjon for at nettopp et IT-senter nettopp på Fornebu skulle kunne løfte
næringsutviklingen i Norge (Jakobsen 2004 s. 7).
Intensjonen om myndighetenes ønske om å bidra til
økt innovasjon og verdiskaping til samfunnsmessig nytte for hele Norge er klart
formulert. Men oppfølging og gjennomføringsevne i praksis samsvarer ikke med
visjon og intensjon. Styret i IT Fornebu mener at senteret følger planen som er
lagt i et 15-års perspektiv, og at man har oppnådd gode resultater med hensyn
til å rekruttere bedrifter til senteret. Mitt hovedinntrykk er at det hersker
uklarhet i forhold til økonomiske analyser og dokumentasjon. Analysene går ikke
langt nok i dybden når det gjelder å sikre statens interesser i forhold til de
private interesser. Saken har mange løse tråder. La oss håpe at den nye
stortingsmeldingen vil gi svar på noen av spørsmålene som har dukket opp
underveis i denne temaoppgaven, og at en grundigere samfunnsøkonomisk vurdering
av statens rolle vil ligge til grunn for eventuelle konklusjoner som får
konsekvenser for sakens videre utvikling.
Berg,
Einar Silset (2003). Den norske informasjonssektoren. - Oslo : Høgskolen i
Oslo, avdeling for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag. - Temaoppgave i
Informasjonsøkonomi våren 2003
Bruusgaard,
Jan (1989). Den norske informasjonssektoren : hvor stor del av totaløkonomien
har med informasjon å gjøre? / Jan Bruusgaard og Erling Joar Fløttum. - Oslo :
Statistisk sentralbyrå
Castells, Manuel (2001). The information age :
economy, society and culture. - Vol 1. The rise of the network society. -
Oxford : Blackwell
Devlin, Keith (1999). Infosense : turning
information into knowledge. - New York : W.H. Freeman and company
Finansdepartementet
(1997). Langtidsprogrammet 1998-2001. - St.meld. nr. 4 (1996-97). - Oslo :
Finansdepartementet
Hegtun,
Halvor (1999). Beskyldte Fr.p. og Ap. for Fornebu-samrøre. – I: Aftenposten 1999-06-19 Morgenutgaven
Jakobsen,
Leif (2004). Statusrapport for IT-, kundskabs- og innovationscenteret på
Fornebu / Leif Jakobsen og Morten Hvidberg. - København : Oxford Research. -
Utarbeidet af Oxford Research AS for Nærings- og handelsdepartementet
Kingma, Bruce (2001). The economics of
information : a guide to economics and cost-benefit analysis for information
professionals. - 2nd ed. - Englewood, Co : Libraries Unlimited
Krokan,
Arne (1997). Informasjonsledelse. - Oslo : Institutt for medier og
kommunikasjon, Universitetet i Oslo. - (Doktoravhandling)
Nærings-
og handelsdepartementet (1998). IT-kompetanse i et regionalt perspektiv. -
St.meld. nr. 38 (1997-98). - Oslo : Nærings- og handelsdepartementet
Nærings-
og handelsdepartementet (1999). Status og framdrift for etablering av et IT- og
kunnskapssenter på Fornebu. - St. meld. nr 42 (1998-99). - Oslo : Nærings- og
handelsdepartementet
Nærings-
og handelsdepartementet (2001). eNorge 2005 [online]. - URL: http://www.enorge.org
[lesedato 2004-03-06]
Porat, Marc Uri (1977). The information economy
: definition and measurement. - Washington : U.S. Department of commerce,
Office of Telecommunications
Rapport
om IT-, kunnskaps- og innovasjonssenteret på Fornebu (2004). - Utarbeidet av
Styret i IT Fornebu. - 27. februar 2004. - URL: http://www.itfornebu.no [lesedato 2004-04-29]
Rumizen, M.C (2003). Praktisk veiledning :
knowledge management. - Oslo : Mindstep
UFD
(2003). Kompetanseberetningen for Norge [online]. - URL:http://www.kompetanseberetningen.no
[lesedato 2004-04-21]
Wiese,
Ingeborg (2004). Allergisk mot politisk maktbruk : intervju med Gisle Hannemyr
[online]. - URL: http://www.apollon.uio.no/2004_1/portrett/index.shtml
Wersig, Gernot (1971). Information-Kommunikation-Dokumentation. - München
: Pullack : Verlag Dokumentation
World Employment report 2001 : life at work in
the information economy (2001) / International Labour Office. - Geneva : ILO
Nettressurser:
Atekst.
URL: http://atekst.mediearkivet.no/atekst/
Digi.no (2004). URL: http//:digi.no. -
[lesedato 2004-03-01]
IT Fornebu AS (2004). URL:
http//:www.itfornebu.no. - [lesedato 2004-03-01]
Skrevet av Tone Nyseter, Høgskolen i Oslo. epost
Publisert nett den 23.09.2004
GHATT/TOB 2004