Kampen om tiden
Danmarks eldste avis - Berlingske - vurderer å legge om til tabloid. Vurderingen begrunnes slik:
"Berlingskes største konkurrent er ikke verken Politiken eller Jyllands-Posten
- det er lesernes egen travelhet".
Sier sjefredaktøren i den 254 år gamle avisen. Med dette setter han ord på det vi alle vet, den virrende følelsen vi alle kjenner, der vi med pikslende blikk forsøker å skanne flest mulig avissider eller nyhetssendinger for å holde oss oppdatert. Som det heter.
Og den danske redaktøren bringer et viktig tilleggsperspektiv til organisasjonsteoriens SWOT, SEPTEMBER og PEST-analyser. Hvilket ytre trusselbilde er det vi ser? Hvem er organisasjonens konkurrenter? Det er ikke alene Den Andre Store Danske Avisen, eller for den del, Den Rike Nabokommunens Fantastisk Flotte Bibliotek. Selvsagt skal ikke organisasjoner slutte å være opptatt av hva andre gjør, men den største kampen er en felles, ytre utfordring; konsumentenes tid. Den egentlige trusselen er å miste deres oppmerksomhet.
Det store slaget om konsumentenes tid er en kamp som alle informasjonsleverandører kjemper. Derfor går stadig flere fullformataviser over til "lese på trikken"-størrelse - selv Berlingske og Aftenposten. Derfor får biblioteket SMS, chat og Mappa Mi.
Kjapphet -
konsentrasjon
Produktutvikling foregår kontinuerlig i informasjons- og mediebransjen. Informasjon er forlengst blitt en vare. Samtidig har både aviser og bibliotek sterke kjerneverdier i demokrati, opplysning og ytringsfrihet. Hvordan ivareta disse oppgavene når samfunnet er så fragmentert, så individualisert, og så hurtig? Svaret fra Aftenposten er ikke sort-hvitt. Selv om tabloidens aller upperste signalord "sex" er prentet på førstesiden, ønsker avisen fremdeles å fremstå med en siste rest av dyden i behold. Noen avisseksjoner er stadig i fullformat. Der finner leserne blant annet kommentarstoff og kulturstoff. Kritikere vil mene at hybrid-formatet er feigt, eller hevde at avisen helgarderer for å unngå abonnementsskred.
Men hvorfor ikke både - og? Kanskje er dette måten å møte vår tids informasjonsbehov på. Noe kan raskt blas gjennom, mens annet krever tid og ettertanke. Kanskje vil konsumentene venne seg til et informasjonsmønster der de sondres nøyere mellom hva som er kjapp og overfladisk oppdatering, og hva som krever konsentrasjon - det vil si skjelne tydeligere mellom informasjon og kunnskap. Overført til bibliotekrommet kan vi tenke oss "formatet bibliotek". Hva hører hjemme i biblioteket vårt? Hvordan ønsker vi å markedsføre biblioteket? Hvordan kan biblioteket skaffe flere kunder? Hvilke signaler vil vi sende ut gjennom presentasjonen av biblioteket vårt? Hvordan skal layouten være?
Tabloid og fullformat
i biblioteket?
Vi kan tenke oss at formatet bibliotek kan deles i seksjoner eller soner. En sone kan være elektronisk tilgjengelig, som Norsk Digitalt Bibliotek. En annen sone kan være fysisk, men kjapp og tabloid, med internettsøk og utlånsautomater. Der kan folket løpe gjennom og hjelpe seg selv mens de skravler i mobilen. Andre soner kan skjermes mot verdens travelhet og egen travelhet. Biblioteket kan ha møtesoner der folk gjør avtale med en bibliotekar og får personlig veiledning omkring sitt informasjonsbehov. Biblioteket kan ha sosiale soner der folk treffer likesinnede til debatt eller lesesirkel. Og biblioteket kan ha stillesoner som innredes i gammeldags fullformat - med dype stoler som gir klare signaler om å sitte ned, og bli sittende. Signaler som gjør at folk senker skuldrene og tar tiden tilbake. Kanskje vil de til og med få oppleve en aldri så liten refleksjonsstund?