Folkevalgte om folkebibliotek
Rapport fra praksisperiode
Ringerike bibliotek
19.05-20.06.2003
Høgskolen i Oslo
Avdeling for journalistikk,
bibliotek- og informasjonsfag
2003
INNHOLD
4.1 Folkebibliotekets viktigste oppgaver
4.3 Politikernes erfaringer med bibliotek
5 Reaksjoner på påstander om bibliotek
5.1 ”Folkebibliotekene representerer et grunnleggende
offentlig gode”
5.2 ”Folkebibliotekene bidrar til å realisere
myndighetenes politiske mål”
5.3 ”Folkebibliotekene støtter opp under
utdanningsvesenet”
5.4 ”Bibliotek fremmer sosial integrering”
5.5 ”Bibliotekene er en grunnleggende forutsetning for et
demokratisk samfunn”
5.6 ”Bibliotekene bør legge vekt på å fremme
informasjonsfrihet”
5.7 ”Bibliotekene har potensiale til å bety noe for de
lokalsamfunnene de fungerer i”
5.8 ”Det bør innføres avgifter på utlån av bøker fra
folkebibliotek”
6 Hva lar politikerne seg påvirke av?
6.1 Hvor viktig er råd frå forvaltningen?
6.2 Hvor viktig er råd fra faglige organisasjoner?
6.3 Hvor viktig er opinionen/media?
6.4 Hvor viktig er politiske og ideologiske prinsipper?
7 Hva slags dokumentasjon vektlegger lokalpolitikerne?
8 Hvordan vil IKT påvirke folkebibliotekene?
9 Hvilke forhåpninger og bekymringer har politikerne?
10 Forventninger til det nye biblioteket i Ringerike
I praksisperioden ved Ringerike bibliotek 19.05-20.06.2003 har jeg sett på politikeres holdninger til folkebibliotek. Ringerike kommune har i lengre tid arbeidet med planer for sentrumsutbygging i Hønefoss, inkludert nye lokaler for hovedbiblioteket. I løpet av praksisperioden kom saken opp i kommunestyret for endelig vedtak. Jeg valgte å følge debatten i kommunestyret, som et utgangspunkt for å få vite noe om hvilke holdninger og forventninger politikerne i Ringerike har til bibliotek. Innholdet i biblioteket har imidlertid vært et ikke-tema i offentlig debatt i lokalsamfunnet. Derfor valgte jeg å følge opp med intervjuer av enkeltpolitikere. Siden Ringerike bibliotek er organisert under kommunens kulturtjeneste, falt det naturlig å intervjue medlemmer av hovedstyret for kultur, omsorg og oppvekstmiljø - eller humanitært hovedstyre. Èn representant fra hvert av partiene som er representert i hovedstyret, er valgt ut som intervjuobjekt.
Rapporten har følgende problemstilling:
Hva er lokalpolitikernes holdninger til folkebibliotekets rolle i samfunnet? Hvilke verdier knyttet til bibliotek anser de folkevalgte som mest sentrale? Hva mener politikerne i Ringerike er de viktigste utfordringene for biblioteket det nærmeste tiåret?
Intervjuene i Ringerike kommune er gjennomført etter en intervjuguide (vedlegg nr. 1) utarbeidet av den internasjonale bibliotekorganisasjonen IFLA. Tidligere i år har jeg benyttet den samme intervjuguiden overfor rikspolitikere og sentrale personer på bibliotekfeltet i Norge. Dataene som er samlet inn på riksplan i Norge presenteres på IFLA-konferansen i Berlin i august 2003, sammen med resultater fra en rekke andre land. Ansvarlig for den norske delen av undersøkelsen er professor Ragnar Audunson, Avdeling for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag, Høgskolen i Oslo.
Resultatene av denne kvalitative undersøkelsen i regi av IFLA danner utgangspunkt for mitt spesialarbeid i bibliotek- og informasjonsfag 3. studieår. Intervjuene av lokalpolitikere presenteres i denne praksisrapporten, og vil også bli benyttet i spesialarbeidet sammen med intervjuene av rikspolitikere. Spesialarbeidet skal være avsluttet 01.04.2004.
Intervjuene er gjennomført i en kombinasjon av notater og båndopptak.
Jeg vil rette en takk til intervjuobjektene, de seks forespurte politikerne i humanitært hovedstyre. Alle som ble kontaktet var positive til å stille opp. De folkevalgte ble først kontaktet pr. brev, der jeg kort gjorde rede for formålet (vedlegg nr. 2), deretter oppringt for avtale. Samtlige skal ha stor takk for å stille opp på kort varsel.
Ansatte ved Ringerike bibliotek, og spesielt biblioteksjef Astrid Haug, skal ha takk for alle gode innspill og interessante diskusjoner.
Det som ville ha vært
riktig, var om de sosialistiske gikk inn for biblioteket som skal bygges. Å
bygge bibliotek er egentlig imot mine prinsipper! Men for første gang skal ikke
biblioteket leie, men eie, lokaler.
Petter Endrerud (Frp)
Nye lokaler til folkebiblioteket i Ringerike er vedtatt med 22 mot 21 stemmer, fra henholdsvis borgerlig og sosialistisk fløy i kommunestyret. At Fremskrittspartiet går inn for å bygge nytt bibliotek, mens Arbeiderpartiet går imot, er ”mot normalt”…
Byggeprosjektet som biblioteket er en del av, skal romme kino, næringslokaler og omsorgsboliger. Arbeiderpartiet tar til orde for et redusert prosjekt. Aps gruppeleder i kommunestyret, Paul Meier, formulerer det slik:
Vi sier ja til bygget,
og ja til omsorgsboliger, men å kaste oss inn i kulturdelen er ikke aktuelt pr.
i dag. Kinodriften må løses privat. Biblioteket som skal koste ca 30 millioner
kroner behøver vi ikke å bruke penger på i dag. Vi har et bibliotek, og
biblioteket fungerer.
Meier er også leder for humanitært hovedstyre, og et av intervjuobjektene i denne rapporten. For å holde oss til debatten i kommunestyret i første omgang, fulgte Meiers partifelle Iren Parthaugen opp med at det er store kostnader forbundet med dette; ”store og uønskede kostnader, les; biblioteket. Bibliotek ble tredd nedover huet på oss. Dette gir igjen reduksjoner i oppvekst/omsorg. Det vil igjen gi innbyggerne i kommunen reduserte lovpålagte tilbud.”
Debatten i kommunestyret viser med all mulig tydelighet at ringerikspolitikerne ikke kjenner saksområdet godt nok. Blant annet vet de ikke at folkebibliotek er en oppgave som hver kommune er pålagt å drive, gjennom eksisterende biblioteklov. At lovpålegget er ukjent, er oppsiktsvekkende. De siste månedene har det vært offentlig debatt nettopp omkring bibliotekloven og mulige endringer av den. Debatten har versert i sentrale nyhetsmedier siden slutten av 2002. Og kort tid før Ringerike kommunestyre fattet vedtak om nytt bibliotek, var Ot.prp. nr 82 sendt ut på høring.
Debatten i kommunestyret kom derfor til å foregå på feil premisser. Den kom til å bære preg av stadige påminnelser om ”lovpålagte oppgaver” kontra bibliotek, noe følgende sitat illustrerer: ”Økonomien i Ringerike kommune tilsier at vi bare må sette oss noen få mål, og det er de lovpålagte oppgavene; skole, helse og eldreomsorg”. Lise Kihle Gravermoen (Sp)
Fra borgerlig side ble det minnet om at kommunestyret 06.02.03 fattet vedtak om bygging, og at det nå var avtaler med utbygger, Sentrumskvartalet Hønefoss AS, som skulle på plass. Her er noen sitater som viser hvordan partier på de ulike politiske fløyene markerer seg.
”Her er det nå blitt
en omkamp av det vedtaket som ble gjort i februar. Jeg trodde den kampen var
avgjort”. Dag Stenersen (Frp)
”Her snakker vi bruk
av mange titalls millioner utenom budsjett, og det må flertallet i denne salen
ta ansvaret for….Åssen prioriterer vi?” Stein Roar Eriksen (Ap)
”Dette er en sak som
har versert i mange år. Til å begynne med var det enstemmighet, i hvert fall i formannskapet,
men etter hvert har det utviklet seg to fløyer. Ja, vi tar ansvar. Jeg er stolt
over å være med og bygge fremtiden i Hønefoss”. Ole Chr. Englund (H)
At politikerne ikke kjenner til folkebibliotek som lovpålagt oppgave, ble ett sentralt trekk ved kommunestyredebatten. Det andre tydelige trekket er at bibliotek settes opp mot velferd:
Jeg kan ikke gå for
det prosjektet her, hvis det betyr at vi ikke får bygget ut Hallingby-skolen,
ikke får bygget ut barnehagene i Ringerike, eller ivareta det vi har forpliktet
oss til i eldreomsorgen. Det blir ei prioritering mellom basis velferd, altså det vi har gått til valg på, og ideene i det
prosjektet her. Stein Roar Eriksen (Ap)
Jeg er opptatt av
helheten, en helhetsvurdering, og det vil også si helheten av den pengesekken
vi disponerer…Vi vil helst prioritere
velferd og bruke penger på det, for penger kan vi ikke bruke to ganger…Vi
er ikke så opptatt av penger, vi er opptatt av mennesker. Lidio Dominguez (SV)
Ja til omsorgsboliger,
nei til bibliotek og kino, på grunn av den økonomiske situasjonen i Ringerike
kommune. Situasjonen har endret seg dramatisk. Vi får et veldig problem hvis vi
sier ja til dette, og må si nei til velferdsgoder
for befolkningen for øvrig. Paul Meier, Ap
Biblioteket betraktes med andre ord ikke som et av samfunnets velferdsgoder? Ut fra debatten kan man spørre seg om politikerne betrakter bibliotek som en bonus-tjeneste, noe ekstra, kanskje luksus? I hvert fall er det påfallende hvordan begrepene velferd, basis velferd og velferdsgoder settes i kontrast til bibliotek.
To av de som er sitert fra kommunestyredebatten, og som stemte nei til nybygg for biblioteket, er senere intervjuet. Men i intervju mener både Paul Meier og Lidio Dominguez at folkebibliotekene representerer et grunnleggende offentlig gode. Meier legger vekt på at bibliotek er tilgjengelig for allmennheten, og at det er gratis. Men Meier sier rett ut at bibliotek ikke er veldig høyt på prioriteringslisten i kommunen. ”Vi er opptatt av helt andre verdier, holdt jeg på å si, innen oppvekst og omsorg”. Dette utsagnet kan tolkes dit hen at lederen for humanitært hovedstyre betrakter bibliotek som et isolert fenomen, og ikke ser bibliotektjenesters samspill med andre sektorer i lokalsamfunnet. Likevel kommer han selv opp med to helt konkrete eksempler på det motsatte. Meier nevner for eksempel internett-opplæring for pensjonister (SeniorSurf) som eksempel på et godt og populært tiltak fra bibliotekets side, og han mener at kildesøk for skoleelever og studenter er en av bibliotekets aller viktigste oppgaver.
- Ringerike kommune har inngått avtale med Sentrumskvartalet Hønefoss AS om å bygge nytt bibliotek for 30 millioner kroner. Ringerike kommune står som byggherre og senere eier av biblioteket. Bygget skal stå ferdig 05.05.2005.
- Biblioteket skal ha netto gulvareal på 1.220 kvadratmeter. I tillegg skal biblioteket ha halvparten av et 280 kvm stort fellesareal med den nye flerkinoen.
- Det er opprettet en gruppe administrativt, som skal foreta bibliotekspolitiske vurderinger, og se på blant annet innredningen. Formannskapet har dessuten opprettet et politisk utvalg som skal følge deler av arbeidet i den administrative gruppa.
- Ringerike biblioteks personalressurser tilsvarer 0,32 årsverk pr. 1000 innbyggere. Gjennomsnittet for landet er 0,42 årsverk pr. 1000 innbyggere. (Bibliotek 2002)
- Ringerike bibliotek bruker 19,32 kroner pr. innbygger til innkjøp av nye bøker, tidsskrifter lydbøker og andre medier. Gjennomsnittet for landet er kr 30,22. (Bibliotek 2002)
- Utlån pr. innbygger er 4,10 i Ringerike, mens gjennomsnittet for landet er 5,21. (Bibliotek 2002)
- Utlånet i Ringerike har en synkende tendens fra 119.692 utlån (2000), 114.863 (2001) til 108.738 (2002). (Årsrapport 2002 Ringerike kommune)
- Besøktallet er synkende. Statistikken viser 148.460 besøk (2000), 116.240 (2001) og 114.650 (2002). (Årsrapport 2002 Ringerike kommune)
- Åpningstider er kl 1100-1530 mandag og fredag, kl 1100-1830 tirsdag, onsdag og torsdag, kl 1000-1400 lørdag. Om sommeren har biblioteket reduserte åpningstider, samt to uker stengt.
Som nevnt er det valgt ut en politiker fra hvert av de partiene som er representert i humanitært hovedstyre i Ringerike. De som er intervjuet er: Paul Meier (Ap), Lidio Dominguez (SV), Jon Halvor Ovrum (RV), Ole Chr. Englund (H), Berit Wathne-Andersen (Frp) og Anne Marit Gunvaldsen (V).
På spørsmål om hva som er de viktigste oppgavene for norske folkebibliotek i dag (Intervjuguiden, introduksjon, spørsmål 2) har politikerne noe forskjellig syn på hva som er aller viktigst. Men de tre tydelige bærebjelkene er litteraturformidling, informasjons- og opplysningsvirksomhet, og ikke minst biblioteket som arena for livslang læring. Ringerikspolitikernes syn sammenfaller i stor grad med hva som er folkebibliotekenes tre hovedoppgaver ifølge ABM-meldingen (Stortingsmelding nr 22, 1999-2000):
”Litteratur- og kulturformidling vil framleis vera viktige oppgåver for folkebiblioteka, samstundes som dei i tillegg kan koma til å framstå som studie- og informasjonssenter i kommunane. Folkebiblioteka har såleis tre hovudoppgåver – a) litteratur- og kulturformidling i vid forstand, b) oppgåver i tilknyting til livslang læring dvs. vaksenopplæring, etter- og vidareutdanning og c) formidling av (offentleg) informasjon.
Englund (H) mener biblioteket først og fremst spiller en rolle for oppvekstsektoren, eller livslang læring. ”Selvfølgelig er det for alle, men jeg vil legge spesiell vekt på oppvekstsiden. I dag gjelder ”oppvekst” ikke bare barn, men også videreutdanning for voksne, og våre nye landsmenn”, mener han. Ovrum (RV) jobber i videregående skole, der han underviser i norsk og historie. Han mener det er av avgjørende betydning for oppvekstsektoren å ha et godt bibliotek i rimelig nærhet.
Englund (H) og Wathne-Andersen (Frp) legger stor vekt på opplysnings- og informasjonsvirksomhet, og ikke minst adgang til elektronisk informasjon. Ovrum (RV) og Gunvaldsen (V) betrakter biblioteket som en kunnskapsbase, men snakker også varmt for litteraturtradisjonen. Meier (Ap) fokuserer på bokutlån, litteratur- og kulturopplevelser.
Dominguez (SV) er opptatt av kunnskapsformidling. Han trekker, som den eneste politikeren, fram biblioteket som møtested og debattarena: ”De representerer en mulighet vi ikke har andre steder i samfunnet”, sier han. Wathne-Andersen (Frp) peker på bibliotek som et lavterskel-tilbud; tilgjengelig for alle, enkelt og uformelt å oppsøke.
Hovedstyre-politikerne har ansvar for oppvekstsektoren og helse/omsorg i Ringerike. Resultat rammeområder viser at oppvekst (og kultur) i sum ble drevet for 187,6 millioner kroner i 2002. Kultur-delen er 10 mill. kr. Oppvekst og kultur brukte 2,1 millioner kroner mindre enn budsjettert. Til helse og omsorg ble det brukt 338,9 millioner kroner i 2002, et overforbruk på 20,9 mill. kr. (Årsrapport 2002 Ringerike kommune)
På spørsmål om hvor viktig folkebibliotekene er i forhold til det politiske feltet de lokale folkevalgte har ansvar for (Intervjuguiden, introduksjon, spørsmål 3) sier de fleste at kulturområdet skvises mellom de tunge, kostnadskrevende sektorene som oppvekst og omsorg er på kommunebudsjettet. Hovedstyreleder Meier er sitert tidligere i denne rapporten på at bibliotek ikke er veldig høyt på prioriteringslisten på det kommunale plan. Også andre lokalpolitikere er åpne på at kultursjefen ikke står først i køen når pengene skal fordeles. ”Folkebibliotekene hører inn under kulturbegrepet. Kultur er viktig, men økonomisk kommer det i tredje rekke. Innenfor kulturbegrepet tror jeg folkebibliotekene har en veldig høy prioritet”, sier Englund (H).
Gunvaldsen (V) tror politikerne hadde vært mer våkne hvis de hadde hatt flere biblioteksaker, eller hørt mer fra kultursektoren om bibliotektjenesten. ”Innenfor det svære feltet er det omsorg og skoler som tar all oppmerksomhet, og kulturen blir borte, dessverre. For meg var kulturinteressen utgangspunkt for å gå inn i politikken. Jeg har på en måte mistet en del illusjoner underveis”, sier Gunvaldsen. Hadde Ringerike organisert tjenesten på en annen måte, for eksempel med eget kulturstyre, tror hun dette ville ha vært annerledes.
Av de seks intervjuede politikerne er det kun et par stykker som pr. i dag benytter bibliotektjenester aktivt. Det er Dominguez (SV) og Ovrum (RV). ”Bibliotekene er veldig viktige for meg personlig”, opplyser Dominguez. Han har flyktningbakgrunn og bruker biblioteket for å få kunnskap om Norge og samfunnsforhold, spesielt norsk politisk historie. Han bruker både det lokale folkebiblioteket og Universitetsbiblioteket. Ovrum har brukt bibliotek både i studietid og i voksen alder, privat og jobbrelatert. Han driver med et historieprosjekt, og bruker bibliotek blant annet for å lese aviser på mikrofilm.
Gunvaldsen (V) vil gjerne bruke bibliotek, men har altfor liten tid. Hun har vært flittig bruker i oppveksten. Også andre har vært storbrukere av bibliotektjenester i faser av livet. Ovrum (RV) og Englund (H) trekker fram studietiden da biblioteket var ”som en database”.
Hva er så politikernes reaksjoner på påstander om folkebibliotekenes rolle i samfunnet? (Intervjuguiden, del A)
Dette er en påstand alle ringerikspolitikerne besvarer med ”ja, absolutt”. På dette punktet er det rungende enighet, fra Høyre til Rød Valgallianse. Også Frp mener det er en offentlig oppgave å gi folk tilgang til informasjon. Både Gunvaldsen (V) og Wathne-Andersen (Frp) trekker fram at ikke alle har råd til å skaffe seg informasjon/kjøpe bøker selv. Begge to åpner imidlertid for at det kan tas avgift på utlån av bøker, som vi skal komme tilbake til. For Meier (Ap) står gratisprinsippet som et symbol på biblioteket som grunnleggende offentlig gode. Dominguez (SV) formulerer seg slik: ”Bibliotekene er spesielle for folk som vil utvikle sin kunnskap, ikke bare i Norge, men i verden. For å utvikle den intellektuelle siden av livet trenger vi bibliotek”.
Denne påstanden reagerer ringerikspolitikerne veldig ulikt på. Et par har ingen sterke meninger, men Dominguez (SV), Ovrum (RV) og Wathne-Andersen (Frp) sier tydelig nei. Ovrum forklarer sitt syn ut fra en verdi-kollisjon i dagens samfunn:
Myndighetene har noen
generelle fraser om hvor viktig bibliotek er. Men jeg er usikker på den
retningen utviklingen har tatt det siste tiåret. Jeg er ikke sikker på om
myndighetene har de standpunktene som gjør at de kan bygge oppunder bibliotek.
Bibliotekene slåss for noen andre verdier enn de rent markedsøkonomiske -
biblioteket sine verdier står helt klart i motsetning. Jon Ovrum (RV)
Wathne-Andersen (Frp) tror at de som leder folkebibliotekene ikke lar seg dirigere av bestemte politiske retninger, men er nøytrale og jobber for generell folkeopplysning. Hun har tiltro til at bibliotekarer er seg bevisst det mangfold som er i samfunnet. Dominguez (SV) har erfaring som borger i et diktatur (Paraguay) og er vant til sensur i bibliotek. Han mener at innbyggerne i det norske samfunnet generelt er for lite kritiske. I Norge kan det også være former for sensur, men på en veldig usynlig måte, tror han. Slik reagerer han på påstanden om at folkebibliotekene bidrar til å realisere myndighetenes politiske mål:
Bibliotekene må være
pluralistiske, gi forskjellige perspektiver. De må være kritiske til
myndighetene og dominerende politiske føringer. Et kritisk standpunkt er
nødvendig for at folket skal være i stand til å gjøre seg opp meninger og bidra
til forandringer i samfunnet, og her har bibliotekene en veldig viktig rolle.
Men jeg tror ikke at bibliotekene ivaretar denne rollen godt nok pr. i
dag. Lidio Dominguez (SV)
Samtlige politikere er helt enige i påstanden, og understreker bibliotekets rolle som støttespiller. Dette er et av utsagnene som lokalpolitikerne ikke bare slutter seg til, men også understreker viktigheten av. Biblioteket sees som en ren forutsetning:
Jeg tror ikke
utdanningsvesenet, som jeg kjenner det innen den videregående skole, hadde
klart seg uten folkebibliotekene. For det er jo begrensede ressurser den
enkelte skole har, til anskaffelse av bøker, litteratur og annet materiell.
Utdanningsvesenet står i et avhengighetsforhold til bibliotekene, som kan sees
i tre trinn; helt fra det grunnleggende barnetrinnet, til videregående, og til
høyskoler og universitet. Berit Wathne-Andersen (Frp).
Dette er en påstand mange stiller seg, om ikke avvisende, så i alle fall spørrende til. RV og V er de som i størst grad slutter seg til dette utsagnet.
Det er klart at dagens samfunn i utgangspunktet ikke har de samme store skilnadene om hvem som satt på muligheten til å skaffe seg utdanning eller kunnskaper, som i gamle dager. Med innvandringen har vi kanskje et annet skisma, mellom de som kan trenge mer kunnskaper. Om integrering vil jeg si at kunnskap forminsker, om ikke opphever, skillene mellom folk. Folk kan forholde seg bedre til hverandre når de kan noe felles, på en eller annen måte. Jon Ovrum (RV).
Gunvaldsen (V) tror at mennesker som ikke kjenner norsk kultur, kan bruke bibliotek som et verktøy for å skaffe informasjon om levemåte og samtidsproblemer. Meier (Ap) og Dominguez (SV) er heller ikke avvisende til at bibliotek har potensiale til å fremme integrering, men begge understreker at det i så fall krever aktiv innsats.
Dette er en påstand ringerikspolitikerne i hovedsak ikke har problemer med å slutte seg til, men som gir et par av dem noe å gruble på:
Ja, det har jeg aldri
tenkt over. Bibliotekene har jo vært der bestandig i mitt liv. Det ville bli et
tomrom hvis det ble borte, så jeg avviser ikke påstanden. Bibliotek gir like
muligheter for folk til å sette seg inn i saker, lese de samme tingene, oppleve
de samme tingene. Paul Meier (Ap)
….hvis vi ser dette i
lys av at land som ikke er kjent for demokrati, har brent litteratur - dette er
sikkert riktig. Innen et offentlig bibliotek skal en kunne finne det meste av
litteratur. Det er vel ingen som sitter her i vårt land og sier at det kan man
ikke lese, det er for farlige politiske tanker. Så jeg vil tro at den sikkert
er riktig, den påstanden. Anne M. Gunvaldsen (V)
Dominguez (SV) ser bibliotek som en konsekvens av demokrati, og karakteriserer bibliotek som universelle, allmenne og kritiske. Men for ham er det et poeng at bibliotekene gjenspeiler samfunnsstrukturen de fungerer i - i et ukritisk land er det fare for at også bibliotekene blir ukritiske.
Først en kort definisjon av informasjonsfrihet, et begrep flere intervjuobjekter stusser litt ved: Informasjonsfrihet kan sees som en parallell til ytringsfriheten. Ytringsfriheten knesetter det prinsipp at vi fritt kan gi uttrykk for våre meninger. Informasjonsfrihetens prinsipp er at vi fritt kan søke etter og ha fri tilgang til informasjon.
Samtlige støtter påstanden. Gunvaldsen (V) mener at vi ikke tenker så mye over dette i Norge, fordi vi er vant til å ha vår frihet. Englund (H) tror spørsmålet blir litt ”på siden” av hvordan det er i Norge. Dominguez (SV) mener informasjonsfrihet er grunnleggende for at folket kan være kritiske og delta i politiske debatter. Også Wathne-Andersen (Frp) ser informasjonsfrihet som grunnleggende for demokratiet, og mener at bibliotek ivaretar oppgaven med å tilby informasjon i full bredde. Ovrum (RV) mener alle, eller så mange sider som mulig, av enhver sak, skal komme fram. Men han vet ikke i hvilken grad dette har vært et underprioritert område fra bibliotekenes side. Han er den eneste som kommer inn på hvilke skranker det kan være aktuelt å reise:
Noe vi ikke ønsker å
finne på biblioteket er pornografi, eller i hvert fall noen typer pornografi,
kanskje.
Det går noen grenser
mellom privatliv og offentlig liv. Min generasjon og den oppvoksende generasjon
mener antakelig forskjellig om hva som ligger i dette her, ikke sant. En god
del momenter er blitt opphevet gjennom disse reality-seriene på TV. Det er
vanskelig å sette noen klare grenser, men tekster som entydig er injurierende
er vel en fellesnevner, man bør i hvert fall ha det som en vurdering. I forhold
til politikk måtte det være om en eller annen politisk bevegelse oppfordret
direkte til konkret vold som politisk middel, da kom det straks i konflikt med
straffeloven. Jon Ovrum (RV)
Påstanden får bred støtte. Både Englund (H), Meier (Ap) og Gunvaldsen (V) er inne på at det blir ramaskrik og protester i lokalsamfunn der bibliotektjenester foreslås innskrenket eller nedlagt. Gunvaldsen tror at mange ser på biblioteket som veldig viktig i sin tilværelse. ”Det er et gode, et tilbud, som er viktig at vi har, for å være et attraktivt sted å bo. Kultur er viktig for folk, for livsinnholdet, for å si det sånn”.
Ethvert lokalsamfunn ønsker at de skal ha tilgang på de goder som alle andre har, tror Englund (H). Han mener bibliotek, spesielt i små samfunn, er det beste sted å gå - for å følge med for eksempel på bokfronten, lese aviser, magasiner og tidsskrifter.
Hva biblioteket kan
bety i lokalsamfunnet, kommer an på økonomien. I Ringerike tror jeg det
viktigste er at vi har et sterkt basisbibliotek. I tillegg må vi ha et system
som kan turnere de mest fjerntliggende områdene – kommunen er jo stor.
Avstandene er likevel ikke verre enn at de fleste kan gå til basen. Men på
Sokna, Nes i Ådal, Tyristrand – det er nok riktig å ha satellitter der. Ole Chr. Englund (H)
Dominguez (SV) mener at bibliotekene kan bety mye, hvis de vil. Men den tradisjonelle måten å se bibliotekene på, må forandres og fornyes, synes han:
Det er viktig i den moderne
tid hvis biblioteket kan samle lokalkunnskap og folkelig kunnskap, ikke bare
fungere som et slags bokarkiv. Fra Spania og Tyskland kjenner jeg til at eldre
mennesker forteller om sin barndom/ungdom, det vil si at man samler kunnskap
fra folket selv, og kan etterpå gi den tilbake til folket. Det kan for eksempel
være i form av lyd- eller filmarkiv med historier, minner, erfaringer. Ellers
går denne kunnskapen tapt for fremtidige generasjoner. Lidio Dominguez (SV)
Fire av de seks intervjuede trenger ingen tenkepause på denne påstanden, men svarer kategorisk nei. Gunvaldsen (V) og Wathne-Andersen (Frp) åpner for avgift – men begge understreker at den i så fall må være liten - som et virkemiddel for å gi et bedre tilbud. Gunvaldsen (V) er opptatt av at mediebudsjettet i Ringerike er trangt: ”Med alle de pålagte oppgavene vi har i kommunene i dag, er det klart at bokbudsjettet blir veldig lite. Men det kunne ikke være noen stor avgift, det må være en tjeneste som er tilgjengelig for alle”. Wathne-Andersen (Frp) ser avgift som en mulighet til å styrke økonomien til folkebibliotekene, slik at de kan utvikles med enda større bredde og tyngde i lokalsamfunnet.
Dominguez (SV) er av dem som sier nei til avgift på informasjon og kunnskap. Han holder fram bibliotek som den eneste gratis-arena i dagens samfunn. Samtidig ser han en risiko for at tjenester som er gratis, heller ikke blir verdsatt. Han mener folk i større grad må gjøres bevisste på at ”dette drives for skattepenger, og tilhører dere”.
I dette kapittelet er politikerne bedt om å reflektere over hvor viktige ulike aktører, miljøer og vurderingskriterier er i beslutningsprosessen. (Intervjuguiden, Del B)
Fire av seks er kritiske til forvaltningens råd og innspill. Både Wathne-Andersen (Frp), Gunvaldsen (V), Ovrum (RV) og Dominguez (SV) leser kommuneadministrasjonens innspill med skeptisk blikk. ”Jeg pleier å være kritisk til forvaltningen, og det er først og fremst fordi de har et økonomisk utgangspunkt. De tenker hvordan få mest mulig for pengene, ikke hva som er best for folk”, sier Lidio Dominguez. Anne M. Gunvaldsen har en inngrodd skepsis til byråkratiet, og sier at den er ikke blitt bedre etter årene i politikken, snarere forsterket.
Faglige råd er viktig for samtlige politikere. Flere vektlegger disse i sterkere grad enn innspill fra forvaltningen. Ovrum (RV) er av dem som synes det er vesentlig å få vurderinger fra innsiden: ”I stor grad lytter jeg til disse, og ikke bare lytter til, men legger stor vekt på. Ikke at jeg bare sier ja og amen, så enkelt er det ikke, men at jeg legger mer vekt på deres vurderinger enn på vurderingene fra forvaltningen”, forklarer han.
Noen etterlyser en opinion, synes folkemeningen er temmelig fraværende. Meier (Ap) mener generelt at uansett hva man sier; politikere er ikke upåvirkelige…! Engasjement nytter, men så lenge han ikke hører noe annet, går hovedstyrelederen ut fra at folk er fornøyde med bibliotektjenesten. Politikerne har heller ikke inntrykk av at det er biblioteksak som får folk til å skrive leserbrev i lokalavisen.
Når det har vært
reaksjoner, har det vært på åpningstid og praktisk tilgjengelighet. Men jeg kan
ikke huske at det har vært noe om dårlig bokutvalg, for eksempel. Innholdet i biblioteket har vi hørt
lite om, det er ikke noe samtaleemne. Og jeg kan ikke huske noen gang å ha fått
henvendelser om bibliotek, i alle årene jeg har sittet i hovedstyret. Men at
det er et gode folk forventer er der, ja. Anne M. Gunvaldsen (V)
Englund (H) er innstilt på å lytte til opinionen, men mener at folkemeningen ofte er noe ensidig, og kan være dårlig fundert. Han tror ikke at mediene har noen særlig betydning for hans standpunkter. Ovrum (RV) kommer inn på at mediene kan bringe nye vinklinger på et fenomen, gi andre opplysninger. Også Dominguez (SV) betrakter mediene som et supplement. Gunvaldsen (V) leser kultursidene i lokal- og riksaviser regelmessig, men synes det er langt mellom sakene som handler om bibliotek.
Hva partiene deres står for, ligger i bunnen for lokalpolitikerne, men programmene har ofte veldig runde formuleringer. Ideologisk sett peker Englund (H) på at hans parti er veldig for skole, mens Meier (Ap) trekker fram lik tilgang til informasjon. Sett fra venstresiden synes Dominguez at bibliotekene er en måte å gi tilbake til folket det som tilhører dem:
Folket har gitt
politikerne oppgaven å styre, og jeg vil ha kunnskap ut til folk flest, på alle
nivåer, ut på arbeidsplasser, fabrikker…. Jeg har kontakt med folk som jobber i
fabrikkene, som sier at ”jeg mister ferdigheten til å skrive, jeg mister
ferdigheten til å lese”. For de får ikke brukt disse ferdighetene - de er på
jobb, de ser på TV. Lidio Dominguez
(SV)
Statistikk om besøkstall og utlån, bibliotekets målsettinger og evaluering av hvordan mål oppnås, undersøkelser om lesevaner, er av de faktorene som nevnes. Jon Ovrum (RV) ville ikke stirre seg blind på statistiske variasjoner: ”Jeg ville ikke legge avgjørende vekt på om tallene var lavere en periode. For det er av prinsipiell betydning å ha et godt folkebibliotek”, sier han. Det er først og fremst data som forteller noe om folks bruk, og hvor fornøyde brukerne er med tjenesten, som politikerne vil vektlegge. Brukerundersøkelser blir for eksempel ansett som veldig viktig.
Usikkerheten er stor omkring hvilken betydning informasjons- og kommunikasjonsteknologi vil ha, og i hvilken retning bibliotekene vil gå. Meier (Ap) heller i retning av status quo i hvert fall for det nærmeste tiåret. Englund (H) og Gunvaldsen (V) tror også at litteraturen har sin plass og er optimister på vegne av bokas levedyktighet. Men Gunvaldsen tror at bibliotekene kan ivareta opplæring og veiledning innen bruk av IKT, og Englund understreker at bibliotekene må være ”på hugget” utstyrsmessig:
Ellers er jeg redd de
unge mister interessen. Mange av dem kommer på biblioteket for å bruke
datamaskiner, og det kan jo ha den konsekvens at de oppdager boka. Men det
ligger en fare i at bibliotekene faller utenfor, på samme måte som skolen, ved
at de har for dårlige maskiner. Hvis ikke bibliotekene har noenlunde det
utstyret som ungdommen forventer, mister de interessen. Ole Chr. Englund (H)
Wathne-Andersen (Frp) ser for seg at biblioteket om fem-ti år vil låne ut eller leie ut små datamaskiner. Hun tror at borgernes tilgang til databaser vil bli kanalisert via folkebibliotek. Også Dominguez (SV) tror at bibliotekene står overfor store endringer.
Jeg mener, og det er alvorlig, at IKT-utviklingen kan drepe folkebibliotekene hvis ikke bibliotekene forandrer seg….. IKT gjør at folk ikke har tid til å tenke. Når de sitter ved skjermen, mister de muligheten til å betrakte informasjonen på avstand, reflektere over hva som blir sagt. Boka kan du legge litt vekk, og tenke over. Lidio Dominguez (SV)
Men han er bekymret for bibliotekenes økonomi, og mener at folk som er interesserte i bibliotek må føre en kamp, for å gjøre politikerne oppmerksomme på hvor viktig kunnskap er. Etter hans mening er det kunnskap som skaper nye muligheter og utvikler landet, ikke oljen, og han holder fram investering i kunnskap som en investering i fremtiden.
Bekymringene er definitivt
av økonomisk art. Hvis ikke bevilgningene er store nok til at bibliotekene både
kan skaffe nye verker innen litteratur, og oppdatere seg på IKT, være frempå, i
forkant, tror jeg at de blir akterutseilt. Da vil folk kunne slutte å bruke
bibliotek så mye. Det kan ha en del konsekvenser for samfunnet òg. Vi blir
ensporet. Vi ser så mye på tv, og hva serveres der da? Huff! Så mange
såpeoperaer. Jeg tenker på en måte at hvis dèt skal være det som tar over som
kulturformidler – amerikanske såpeoperaer, de verdier og holdninger som ligger
til grunn der – da synes jeg det er ganske skummelt. Forhåpningene mine er det
helt motsatte… Anne M. Gunvaldsen (V)
Også Dominguez (SV) og Ovrum (RV) frykter ensretting, forflatning og kulturell fattigdom. De er bekymret for overfladiskhet og passivitet, og etterlyser evne til fordypning og interesse for å søke mer kunnskap. ”Fra de er små, må barna begynne å ha kontakt med bibliotek. Foreldre må ta mer tid til barna sine, lese for dem. Men jeg kjenner norske familier som har valgt bort TVen. Så folk begynner å reagere”, sier Dominguez. Wathne-Andersen (Frp) er overhodet ikke bekymret for bibliotekenes rolle i fremtiden, men understreker at bibliotekene nå må kjenne sin besøkelsestid:
Dersom bibliotekene
følger med, både på den teknologiske og på informasjonssiden, har de sin fulle
livsrett i årene som kommer. Det er viktig - veldig viktig, tror jeg - at vi
beholder folkebibliotekene i framtida. Slik at vi ivaretar nettopp den
grunnleggende tanken, som jeg ser bak det, at det skal være med og bidra til at
alle lag av folket skal ha tilgang til opplysninger. Kanskje er det enda
viktigere nå enn før. Berit Wathne-Andersen (Frp)
Åpningstider nevnes konkret av politikerne. I den grad de folkevalgte opplever noe som negativt pr. i dag, er det for korte åpningstider eller varierende åpningstider, for eksempel ved filialene. Meier (Ap) tror det er vanskelig for publikum å holde rede på ulike tider ved filialene, slik at de heller reiser til hovedbiblioteket i Hønefoss. Anne M. Gunvaldsen (V) kan tenke seg lengre åpningstider ved hovedbiblioteket, for eksempel på kveldstid og lørdager, og det er hun ikke alene om:
Det ideelle ville ha
vært åpent ”døgnet rundt”. Lengre åpningstid hadde vært en bra ting. Men
åpningstider avhenger av så mye – økonomi, befolkningsgrunnlag… Hønefoss er et
såpass stort sted at vi sikkert kunne hatt lengre åpningstider enn i dag. Det
var nedskjæringer i kommuneøkonomien for et par år siden, så vidt jeg husker,
hvor åpningstidene måtte strammes inn, og det er beklagelig. Jon Ovrum (RV)
Englund (H) har god tro på synergieffekten av kino og
bibliotek, som skal samlokaliseres i nybygget på Rutebilplata fra 2005. Han
tenker seg at publikum vil veksle mellom kino og bibliotek på en og samme
dag/kveld. Problemet er bibliotekets åpningstider. Håpet er å få råd til å se
bibliotekets åpningstider i sammenheng med kinoens åpningstider: ” Vi har
drevet effektivisering i kommunen, men det er ikke meningen at den utøvende
delen, publikumsrettede delen, skal lide. Vi skal effektivisere
administrasjonen, ikke publikumsdelen, understreker han. De to største
utfordringene for folkebiblioteket framover er etter hans syn åpningstider og
IKT.
Om IKT-området sier Berit Wathne-Andersen (Frp) at hun savner flere bakgrunnsopplysinger fra selve biblioteket. ”En skikkelig dokumentasjon fra de som driver biblioteket - ikke minst innenfor data- og informasjonsbehandling, hvordan framtiden er tenkt, og blir lagt til rette akkurat på dette området i det nye biblioteket. Hvilke forutsetninger har dere for å drive et bibliotek etter det som dere mener er målsettingen? Har vi ivaretatt det når vi tar politiske avgjørelser om økonomi, plassering…?” Hun understreker politikernes behov for å få informasjon fra fagfolk, og er betenkt over at biblioteksjefen underveis i saken har fått munnkurv fra rådmannen.
Andre forventninger til det nye biblioteket er at tjenesten blir mer utadvendt, spesielt overfor grupper som eldre, barn og unge. Meier (Ap) tror at biblioteket kan bli en mer aktiv kulturformidler også på andre områder enn litteratur. Hovedstyrelederen tror at kulturelt mangfold, opplevelser og utstillinger, vil gi økt interesse og besøk.
Lokalt er det i gang
et arbeid, både på det administrative og på det politiske planet, for å vurdere
hvilke bibliotekpolitiske retningslinjer vi skal ha i Ringerike. Der skal de se
på innholdsbiten. Det blir endringer. Fordi enhver flytting i nye lokaler gir
nye muligheter, og er en anledning til å tenke nytt. Kanskje får vi fram andre
måter å tenke på, tilby varen på. Paul Meier (Ap).
Bibliotek er lite omstridt og er av den grunn lite synlig på den politiske dagsorden, både nasjonalt og lokalt. Noen intervjuobjekter gir uttrykk for at spørsmålene var ”vanskelige”, sannsynligvis fordi bibliotek representerer en del verdier de ikke tenker over til daglig. Biblioteksak er ikke på topp i deres bevissthet. Men når de inviteres til å tenke over tingenes tilstand, er politikerne skjønt enige om at folkebibliotek er et grunnleggende offentlig gode, at bibliotek støtter opp under utdanningsvesenet, at bibliotek har stor betydning i lokalsamfunnet. Flere ga uttrykk for at det var positivt å reflektere over spørsmålene. Gjennom intervjuene ble de tvunget til å reflektere over verdier de ellers betrakter som en selvfølge. Demokrati og informasjonsfrihet er for eksempel begreper de folkevalgte nærmest tar for gitt i det norske samfunnet. I spørsmål hvor de folkevalgte har forskjellig syn, er det vanskelig å si om ulike holdninger skyldes partimessige skillelinjer eller individuelle forskjeller. De færreste partiene har noen uttalt bibliotekpolitikk, og det kan virke som om personlige erfaringer i stor grad preger lokalpolitikernes holdninger.
Biblioteket er i Ringerike kommune organisert under kultur, og kultursektoren er bitteliten i forhold til sektorene oppvekst og omsorg. Organiseringen gjør biblioteket lite synlig. Politikerne husker knapt sist de hadde oppe en biblioteksak, bortsett fra den aktuelle byggesaken. Fordi feltet er så lite og sakene så få, synes noen av intervjuobjektene at de ikke kjenner feltet godt nok, ikke har god nok informasjon. Men ingen av de intervjuede søker heller aktivt å holde seg oppdatert på bibliotekfeltet. De har tillit til at Ringerike kommune har dyktige fagfolk, og at disse følger med. Politikerne later til å stille seg veldig positive til innspill fra fagfolk som står nært til brukerne, som det lokale biblioteket.
Helhetsinntrykket er at politikerne i humanitært hovedstyre er ansvarlige for et stort område, og ikke har detaljkunnskap om bibliotek. De er enige om at sentrale arbeidsområder er innen utdanning/livslang læring, informasjon/opplysning og litteratur/kultur. For konkretisering av hvordan oppgavene skal ivaretas, er de i stor grad avhengige av innspill fra fagfolk. Bibliotekansatte må med andre ord tydeliggjøre rammene for virksomheten - for eksempel hva som er lovpålagt – og formidle aktuelle trender, mulig tjeneste-/produktutvikling, tenkelige veivalg. Flyttingen representerer en sjanse til å gå nye veier. Det skal bli lenge til neste gang Ringerike bibliotek står i et slikt veikryss.
Største utfordringer i årene som kommer, er etter politikernes mening økonomi - samtidig som de understreker bibliotekets behov for oppdatert utstyr innen IKT, og ønsker romslige åpningstider. Hvordan vil de folkevalgte for eksempel stille seg til innkjøp av x antall bærbare pcer, trådløst nettverk og kostbare abonnement på databaser i det nye biblioteket? Videre er det et meget sterkt ønske om økt åpningstid utover kveldene, når biblioteket skal samlokaliseres med den nye flerkinoen. Hva vil det koste å utvide åpningstiden fra 35,5 timer pr. uke til for eksempel 45 timer pr. uke? Vil politikernes ønske om lengre åpningstid være like sterkt når tallene kommer på bordet? Ringerike bibliotek har trang økonomi - mediebudsjettet til det lokale biblioteket er for eksempel under 2/3 av landsgjennomsnittet – og hvis de ansvarlige politikerne er så positive til bibliotek som det de gir uttrykk for i intervjuene, ville mediebudsjettet kanskje ha vært noe romsligere?
Viktigst av alt er ”hva som tjener folket”, som Lidio Dominguez sier det. Politikerne har vilje til å lytte, både til fagfolk som står nært til brukerne, og til brukerne selv. De folkevalgte er opptatt av brukerne, men savner en opinion i bibliotekspørsmål. Kanskje bør det vurderes en brukerundersøkelse, nå som Ringerike bibliotek står overfor flytting. Undersøkelsen kan skissere mulige tjenester og veivalg, og fange opp også ikke-brukere. Biblioteket i Hønefoss blir benyttet av innbyggere både i Ringerike, Hole og Jevnaker, slik at en undersøkelse bør gjennomføres på tvers av kommunegrensene.
Til slutt må nevnes bibliotekets rolle i forhold til Ringerike kommunes utfordringer de nærmeste 10-15 årene, noe politikerne i grunnen kommer lite inn på. Ringerike kommune har tapt mange arbeidsplasser, som følge av Forsvarets nedleggelser og nedbemanning av industriarbeidsplasser. Fare for ytterligere tap av arbeidsplasser i regionen klart er til stede. Samtidig pekes det i kommunens årsberetning på at en viktig forutsetning for videreutvikling av både næringslivet og samfunnet, er å trekke til seg mennesker med kompetanse. Kampen om kompetent arbeidskraft vil forsterkes. En av de store utfordringene i årene som kommer, er å minske avstanden mellom hva næringslivet har behov for og hva arbeidssøkerne kan tilby. ”Nøkkelord her blir blant annet kompetanseoppbygging i ulike livsfaser”, som det heter i årsberetningen. Spørsmålet er hvordan de lokale bibliotekene kan brukes for å bygge broer over kompetansekløftene i ringerikssamfunnet?
ABM-meldingen (St. meld. nr 22, 1999-2000). Oslo : Kulturdepartementet, 1999. - 141 s.
Bibliotek 2002 : med bibliotekstatistikken 2001. - Oslo : Statens bibliotektilsyn, 2002 – 98 s.
Ot.prp. nr
82 (2002-2003). Lokalisert 19. juni 2003 på Verdensveven: http://odin.dep.no/kkd/norsk/publ/otprp/043001-050007/index-dok000-b-n-a.html
Ringerike kommune. Saksdokumenter til kommunestyremøte 22.05.2003.
Ringerike kommune. Årsberetning 2002. – 51 s.
Ringerike kommune. Årsrapport 2002. – 36 s.
…..
Tilbake til Hovedsiden
….
Skrevet av Hilde Grefsrud Haraldsen den 20.06.2003
Publisert på GHATT sine nettsider den 19.10.2004 av TOB
Oppdatert sist gang den 19.10.2004