Usynlig

BIBLIOTEKPOLITIKK Politikerne etterlyser bibliotekarenes stemme i offentlig debatt og de opplever folkebibliotekene som lite synlige. Det er et paradoks at fagfolk som er utdannet nettopp til å formidle, opplyse og informere ikke benytter media i større grad. Dette kommer fram i Hilde Grefsrud Haraldsens hovedoppgave fra Høgskolen i Oslo, som er basert på intervjuer med beslutningstakere på nasjonalt og lokalt plan.

Haraldsen peker på at bibliotek omfattes av svært liten oppmerksomhet, og tas i stor grad som en selvfølge. Ytterst sjelden nevnes bibliotek i offentlig debatt. Hele tiden får vi høre at vi lever i et informasjonssamfunn, hvor livslang læring og informasjonskompetanse holdes fram som sentralt, - men bibliotek nevnes knapt i sammenhengen. Verken journalister eller politikere later til å være opptatt av biblioteksak. Kanskje fordi bibliotek assosieres med noe behagelig, harmonisk, stille og fredelig. Politikkens og journalistikkens vesen er det motsatte - konfliktfylt og oppsiktsvekkede, skriver hun.

GOD NUMMER TO Oppgaven beskriver bibliotek som komplekse institusjoner som spiller en rolle på mange samfunnsområder, som utdanning, kultur, næring, sosial, oppvekst, osv - uten at de selv er primærprodusenter. Men bibliotekarer kan ikke som f.eks. lærerne argumentere med barn og unge. Og slik kan man ta for seg område etter område, hvor bibliotekene vil være en "god nummer to". Men det er ikke nummer to som får oppmerksomheten, skriver Haraldsen.

Forfatteren legger fram hvilke verdier knyttet til bibliotek som anses som mest sentrale i 2004. Politikerne har jevnt over positive erfaringer med bibliotek, og det legges vekt på biblioteks tradisjonelle rolle med formidling av litteratur og norsk kulturarv. Både riks- og lokalpolitikere mener at folkebibliotekene representerer et grunnleggende offentlig gode, og i motsetning til mange andre land står gratisprinsippet meget sterkt. Økonomi er imidlertid den store kilden til bekymring hos både byråkrater, riks- og lokalpolitikere.

OVERSETT Det finnes en rekke informasjonspolitiske saker som angår bibliotek, for eksempel bredbåndsutbygging, men biblioteksektoren er ingen selvsagt aktør i slike spørsmål. Politikerne later i følge oppgaven også i mindre grad enn de administrativt ansatte til å betrakte bibliotek som samfunnskonstituerende kraft, det vil si å sette bibliotek inn i en større sammenheng av åpenhet, informasjonsfrihet og demokrati. De setter for eksempel ikke ytringsfrihetskommisjonens innstilling i sammenheng med bibliotekpolitikk. Politikk som angår folkebibliotek og som har konsekvenser for folkebibliotek kan bli utformet uten at biblioteksektoren har noen naturlig plass ved bordet. For å få sin del av kaka må bibliotekarer bli i stand til å overbevise politikerne om at deres formål er minst like viktig som andre gode formål, påpeker forfatteren.

SIK

Ikke akkurat på dagsorden. Bibliotek i informasjonssamfunnet, Hilde Grefsrud, Haraldsen, Oslo, Høgskolen i Oslo, 2004, URL: http://home.no.net/ghatt/