Vi valgte å fordype oss i litteratur og formidling av litteraturen i tredje klasse ved bibliotekar-utdanningen da vi anser litteraturformidling som et viktig fag innenfor bibliotekvirksomheten. Vi synes at litteraturen er blitt nedtonet ganske kraftig etter all fokus på IKT og data. Tidligere vet vi at bibliotekansatte reiste rundt på litteraturseminarer og formidlingsmøter for å lære mer om formidlingens kunst. Men nå som de fleste bibliotek har utviklet relativt gode og velfungerende datakunnskaper, er vi igjen klare for å fokusere mer på formidling av litteraturen.

Faglærer Åse Kristine Tveit inviterte alle nysgjerrige studenter til et møte angående et formidlingsprosjekt på Grünerløkka bibliotek. Prosjektet kunne brukes som en mulig hovedoppgave. Dette var interessant for oss da oppgaven også kunne innbefatte en spørre-undersøkelse. Vi ønsket nettopp å lære mer om brukerundersøkelser og bruk av Excel da vi anser dette som svært relevant i forhold til å jobbe med statistikk i bibliotek. Vi kastet oss på det – nysgjerrigperer som vi er!

Vi takker både vår veileder Åse Kristine Tveit og de ansatte ved Grünerløkka bibliotek for svært hyggelig og godt samarbeid om oppgaven vår.

Drøbak, 19. mars 2004

Grethe Helen Sjånes Ellen Grete Stranger

I INNLEDNING

’Problemet er manglende bevilgninger fra borgerlige politikere…’

kommentar fra bruker

De fleste kommunene i Norge i dag sliter med knappe ressurser, og god planlegging er nødvendig for å utnytte disse ressursene best mulig. Brukernes ønsker og behov er det derfor viktig å få kjennskap til. Brukerundersøkelser kan være en av flere aktuelle metoder for at folkebibliotekene i landets kommuner lettere kan tilpasse virksomheten til innbyggernes behov.

I denne oppgaven er vi interesserte i å vite noe om hvordan brukerne av folkebiblioteket finner fram til den litteraturen de ønsker å fordype seg i.

· Hvor får de informasjon om bøkene de ønsker å låne? Er det fra venner, aviser, internett eller bibliotekarer? Eller er det andre kilder som er viktige når det gjelder valg av litteratur?

· Har formidling effekt på utlån av bøker?

· Når bibliotekenes formidlingsarbeid ut til brukerne?

· Finner brukerne den litteraturen de ønsker i biblioteket?

· Er det forskjell på kvinner og menns bibliotekbruk?

Disse spørsmålene mener vi det er viktig å få svar på for å utnytte ressursene best mulig slik at biblioteket tilfredsstiller brukernes behov. I tillegg til å se om formidling har effekt på selve utlånet av bøkene ønsker vi å se om det er noen forskjeller på måten kvinner og menn bruker biblioteket. Om vi skal få svar på disse spørsmålene må vi gjøre noe research-arbeid ved hjelp av undersøkelsesmetoder. Skal vi kunne lage et bibliotek som tilfredsstiller brukerne, er det viktig at vi foretar analyser på feltet. Ut fra erfaringer vi selv har gjort, mener vi å tro at biblioteket og bibliotekaren har en viktig funksjon når det gjelder formidling, ikke bare innfor informasjon generelt, men også innenfor litteratur. Selv lar vi oss friste av vakre forsider på bøkene, gode bokanbefalinger og anmeldelser for å få lyst til å lese. Men er det slik for andre lånere også?

I neste kapittel skal vi se på lover og retningslinjer omkring folkebibliotekets formidlingsmålsetting. Både IFLA og Folkebibliotekloven av 1985 har helt konkrete målsettinger for formidling i folkebibliotek. Formidlingsteori og metoder for strategisk planlegging i biblioteket kommer i kapittel III. Deretter beskriver vi metoden vi har benyttet i oppgaven før vi går gjennom bearbeidelsen av tallmaterialet fra undersøkelsen og avslutter med oppsummering og konklusjon.

II PROBLEMSTILLINGEN – OG BAKGRUNNEN FOR DEN

’Uten bibliotek ville Norge vært et fattig land…

kommentar fra bruker

I retningslinjene for IFLA (International Federation of Library Associations and Institutions) som er folkebibliotekenes egen internasjonale interesseorganisasjon og har som hoved-oppgave å fremme forståelse for verdien av gode bibliotek- og informasjonstjenester, står det å lese at en av folkebibliotekets viktigste roller er å ”Skaffe materiale i høvelege medium, for å hjelpe folk som driv med formell og uformell skolering. Videre skal det hjelpe låneren til å bruke desse kunnskapskjeldene effektivt…” (The Public library service : IFLA/UNESCO guidelines for development 2001 s. 18). Formidling har altså en sentral rolle i folke-biblioteket. Når det dessuten står at det er en menneskerett å ha tilgang til informasjon, og at biblioteket har et særlig ansvar for å samle og tilrettelegge informasjonen forstår vi at bibliotekarer skal ha en utøvende formidlerrolle.

Folkebiblioteket

Folkebibliotekene er snart den eneste offentlige og flerkulturelle møteplassen i samfunnet vårt hvor innbyggerne helt uforpliktende kan møtes og samtidig ha mulighet til meningsfylt input. Folkebiblioteket er til for alle innbyggere i landet, og her kan barn og unge, voksne og eldre møtes til studier, samtaler eller adspredelse. ”Men uten en bibliotekar blir biblioteket meningsløst”, skriver Ellen-Merete Duvold og Gunnar Sæbø i artikkelen ”Tilnærminger til studier av folkebibliotekets rolle i menneskers hverdagsliv” (Det siviliserte informasjons-samfunn 2001 s. 172). Ifølge Tanums store rettskrivningsordbok (1996) betyr ’å formidle’ å videresende eller å være mellommann. Det er bibliotekarene som er forbindelsesleddet mellom lånerne og dokumentene. Og hvordan denne forbindelsen virker i praksis er det vi skal se nærmere på i denne oppgaven.

Litteratur- og kulturformidling

Litteratur- og kulturformidlingen i folkebibliotekene har alltid stått sentralt. Bibliotekene var og er fremdeles lovpålagt å skulle stille kvalitetslitteratur tilgjengelig. I Bibliotekslovens §1 står det at

Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling og ved å stille bøker og annet egnet materiale gratis til disposisjon for alle som bor i landet. Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet. Virksomheten skal være utadrettet, og tilbudene skal gjøres kjent. (Folkeibliotekloven 1985) (vår understrekning)

Paragrafen viser at bibliotekene har en viktig rolle innenfor formidlingstiltak og markedsføring til alle typer brukere.

Formidling er også et essensielt budskap i St.meld. nr 22 om Kjelder til kunnskap og oppleving (1999-2000), og her står det å lese: ”Folkebiblioteka skal vera brukerorienterte: publikum skal få rettleiing og aktiv informasjon.” (s. 65) Videre står det at ”Litteratur- og kulturformidling i vid forstand er ei av hovudoppgåvene for folkebiblioteka” (s. 67) (vår understreking). Med dette som bakgrunnsmateriale er det klart at bibliotekarer har en nærmest lovpålagt formidlerfunksjon i biblioteket.

Problemstilling

Som vi har sett ovenfor har biblioteket en viktig formidlerfunksjon, og vi er kommet fram til følgende problemstilling som vi mener kan gi oss svar på om formidlingen i biblioteket har innvirkning på voksne brukere:

Har folkebibliotekets formidling effekt på voksne brukere når det gjelder valg av litteratur?

I teorien kan det virke som om formidlingen i biblioteket skal være en målrettet langtids-investering som på tvers av alder og skolering skal kunne oppfylle alle brukeres behov. Vi håper at vi kan få svar som går i retning av at det nåværende formidlingsarbeidet er til nytte for brukerne av biblioteket.

III FORMIDLINGSTEORI

’Bøker bør stå framme og ikke i kjeller og lager…’

kommentar fra bruker

Hva er formidling?

Nøkkelordet i problemstillingen er formidling. Vi skal se nærmere på hva formidling er og hvordan det foregår i bibliotekene. Formidling kan innenfor biblioteket sies å være et slags mellomledd fra den som ønsker å videresende informasjon til en låner som ønsker å benytte seg av denne informasjonen. Biblioteket lager ofte utstillinger i den hensikt at lånerne skal få lyst til å lese de utstilte bøkene. Det er med andre ord ulike overtalelsesmetoder som må tas i bruk for at et budskap skal nå frem hos en mottaker. Men skal man meddele noe med positivt resultat krever det at man kjenner mottakeren eller brukergruppen. Det er ikke nok å vite hvem som er lånerne i biblioteket. Tilbudet til lånerne må også være lett tilgjengelig. God skilting og markering av hyller kan for eksempel ha stor virkning på hvordan formidlingen arter seg.

Informasjon om lånere og hvilke tiltak som er hensiktsmessige kan man få ved å gjøre bruk av ulike typer brukerundersøkelser. Men skal vi bli klar over hva lånerne setter pris på av hjelp eller informasjon må vi ha tilbakemeldinger fra dem. Dersom lånerne ønsker å la seg styre i valg av litteratur vil det være viktig å vite noe om hvilken type formidling det er som virker. Vi må foreta evalueringer av de tiltak vi iverksetter. Det første låneren ofte støter på i sitt møte med biblioteket er hylleplasseringen. Er hyllene merket slik at lånerne lett kan finne frem til den litteraturen de ønsker, og velger de ofte utstilte bøker? Formidling har altså to funksjoner; den ene skal innfri lånernes behov og ønsker, mens den andre handler om å påvirke lånerne.

Hvilken betydning har formidling av litteratur?

Når vi ønsker å presisere i oppgaven at litteraturformidling har stor verdi, kan vi se på noen virkninger som litteraturen erfaringsmessig har vist seg å ha. Peter Ingversen (1990 s. 53) skriver om skjønnlitteraturens typiske funksjoner. Han hevder at skjønnlitteraturen blant annet har flere etiske funksjoner, men først og fremst har den evne til å kunne vekke forskjellige sinnsstemninger som glede, medfølelse, nysgjerrighet, vrede, sorg, begeistring, opphisselse og nytelse. Skjønnlitteraturens kognitive funksjon handler mest om det som vedrører innflytelsen på brukerens livsanskuelse, evnen til å handle og endre indre eller ytre forhold. Videre omfatter den også forfatterens verdioppfattelser av begivenheter, menneskeskapte eller naturbestemte fenomener og egenskaper ved psykologiske, sosiale eller politiske forhold. Når det gjelder faglitteratur er det vel for de fleste innlysende at den kan bidra til utvikling av interesser både innenfor jobb- og fritidssammenhenger, men den har også en vesentlig funksjon når det gjelder dokumentasjonsprosessen ved studier og arbeid.

Formidlingens rolle

En viktig del av formidlingen er konteksten. Kunstsosiologen og høgskolelektor i kunstformidling Dag Solhjell hevder i sin bok Formidler og formidlet (2001) at valg av formidlingsobjekt påvirkes av ulike kontekster som tema, teknikk, årstider og spesielle begivenheter. Men flere ting avgjør hvorvidt formidlingen når fram. Kritikk, avisomtale, plakater, skilting, annonser, utstillinger og synliggjøring av tjenestene kan være avgjørende for at formidlingen går i en positiv retning. En stor rolle spiller også økonomiske rammer og offentlige bevilgninger. Han skriver at det finnes tre kretsløp innenfor norsk formidlings-politikk: det eksklusive kretsløp; der anerkjennelse er viktig, det kommersielle kretsløp; hvor man selger kunsten, men som ikke nødvendigvis får omtale som god kunst og tilslutt det inklusive kretsløp som er viktig for vår oppgave; der kunsten drives som en kulturpolitisk tjeneste, hvor slagord som ’kunst for alle’ er betegnende. Ofte driver ideologiske formidler-virksomheter helt gratis, men han hevder at det er større politisk vilje når den har en stor samfunnsmessig verdi, og han konkluderer med at det vil resultere i høyere offentlige bevilgninger. Innenfor et inklusivt kretsløp

er det relativt enkelt å presentere et formidlingstilbud i en dagsaktuell kontekst for massemedier. Mulighetene for fokusering på kunstnerens person, bosted, kjønn, alder, etniske eller sosiale bakgrunn osv. gjør at de fleste medier vil finne frem til en vinkling som passer for dem. Det samme gjelder dersom man har spesielle tilbud til grupper som for tiden har medias politiske gunst, som eldre, barn, innvandrere og andre. (Solhjell 2001 s. 202)

Et politisk korrekt program er med andre ord lettere å få gjennomslag for. Bibliotekene er også utøvere av kulturpolitikk, og er en institusjon som har ansvar for å formidle det verdi-grunnlaget som vårt demokrati bygger på.

Folk flest tenker kanskje ikke over hvor stor betydning som ligger i en formidlers rolle. Formidlere flest tenker heller ikke mye over de kontekster de selv håndterer på en selvfølgelig måte. Boklesere kjenner til kontekster som poesi, dokumentar, roman osv, nettopp fordi de er boklesere, og det er dette kontekstgrunnlaget som skiller en bokleser fra de som ikke leser bøker (Solhjell 2001 s. 210). Men også formidlere er ulike. Under viser vi til et eksempel som like godt kan overføres til den lesende skare som til et kunstmiljø:

Blant formidlerne finner vi noen med en lærd og akademisk innsikt, med en tilsynelatende utømmelig kilde å øse av når det gjelder å knytte kunst og kunstnere til annen kunst og andre kunstnere, både i fortid og samtid. Men samtidig finnes det også formidlere med liten innsikt og erfaring i omgang med kunst, … (Solhjell 2001 s. 211)

Men er det et problem å ikke kunne kunsten å formidle? Er en kontekstsvak formidler også parallell med en dårlig formidler? Solhjell understreker at her kommer det an på situasjonen i det enkelte tilfellet. For det første beror det på hvilket publikum man betjener og ønsker å betjene, og hvilke krav det stiller til kommunikasjon. Siden er det av avgjørende karakter hvilke krav det du formidler stiller til å bli formidlet. Ofte er det slik at publikum prøver å søke seg til formidlere med omtrent samme innsikt som dem selv. På den andre siden vil også formidlere forsøke å presentere kunst eller litteratur som formidleren kjenner til. Den myndige formidler er den som søker utover seg selv og prøver å skaffe seg større innsikt. I et folke-bibliotek kan sikkert dette løses ved at formidleren holder foredrag om bestemte temaer, skriver bokanmeldelser og lager utstillinger. Solhjell mener å ha erfaring med at ”få ting er så fint og lett å dele med andre som egen nyvunnet innsikt” (s. 212). Han hevder videre at problemene kommer når publikum har høyere kompetanse enn formidleren, eller når formidleren ikke behersker stoffet som skal formidles. Et resultat av dette er at publikum trekker seg tilbake, enten av kjedsomhet eller av at de ikke skjønner noe.

Hvorfor formidle?

Skal vi drive litteraturformidling i biblioteket, så er jo hele poenget at formidlingen virker. Professor Herbert Goldhor har i en undersøkelse på Jamaica gjort noen eksperimenter på grunnlag av dette i et folkebibliotek. Han delte inn bøker i tre kategorier som skulle utstilles på hver sin måte. Etter tre måneder foretok han kvalitative undersøkelser i form av intervjuer av lånerne. I denne perioden hadde utlånet steget radikalt. Halvparten av lånerne kunne fortelle at utlånet av bøkene var foretatt utelukkende på grunnlag av at bøkene sto fremme til utstilling. Det interessante i undersøkelsen var for øvrig at dette gjaldt bøker som tidligere hadde hatt et svært lavt utlånstall (Pors 1998 s. 165 gjengitt etter Goldhor 1981 s. 253-268). Det kan se ut som det blir viktig for fremtiden å ikke forholde seg passiv til at brukeren selv vet hva han ønsker, men fokusere på reklame og markedsføring av ”varene”. Det å være aktiv innenfor markedsføring av bibliotekets innhold vil stå sentralt. Utstilling av bøker, samt informativ, orienterende og iøynefallende skilting kan være viktige ingredienser for å få fart på utlånet i biblioteket..

Ved Deichmanske bibliotek har de tatt konsekvensen av at bøker må formidles, og siden mai 2001 har de hatt en litteraturkonsulent ansatt ved hovedbiblioteket med arbeidsområde formidling. Spesielt den ”smale” litteraturen har han prøvd å markedsføre både ved utstillinger i biblioteket og anbefalinger/anmeldelser på hjemmesiden. Konsulenten er ikke i tvil om at systematisk formidlingen har bidratt til at utlånet har økt for praktisk talt alle kategorier bøker. Dette står å lese i Aftenpostens nettutgave 23.6.2003 (Andreassen 2003).

Ikke alle bibliotek har muligheten til å ansette en egen litteraturkonsulent, men for å lykkes med formidlingsarbeidet er det i hvert fall nyttig å utarbeide en plan for arbeidet og tenke strategisk.

Strategi

I følge en rapport som er utarbeidet mellom personalet ved Fredrikssund bibliotek i Danmark og bibliotekkonsulent Marianne Hiort-Lorenzen er viktige forutsetninger for å kunne drive med formidling i et bibliotek at idégrunnlaget i store trekk er felles for personalet. En felles strategi er nødvendig. Man må stå sammen for ”Uden et fællesskab lever enhver ændring kun dynamisk i kort tid – nemlig til den er blevet en del af systemet. Og dermed er den død, som dynamisk faktor.” (Hiort-Lorenzen 1989 s. 170) Rapporten konkluderer med at formidling er å ”indgå i en dialog og v.hj.a. sin viden om materialer og redskaber, samt sin lydhørhed over for brugeren at skabe størst mulig rummelighed omkring de eksisterende kulturelle muligheder.” (Hiort-Lorenzen 1989 s. 31) Hun mener dessuten at formidlingens kunst er basert på hvor vidt man klarer å bryte gjennom eksisterende fysiske og metodiske rammer. Man må være i stadig bevegelse og tenke fremover, på tvers og bakover hele tiden. I tillegg er det flere viktige elementer i personalets holdninger som må være til stede. Personalet må ha kunnskap, må være i stand til å føre en dialog, ha humor, være sansende, være selvbevisst og språkbevisst. Hun påpeker at viktige forutsetninger vil være at man blant annet ikke overplanlegger, angsten for å dumme seg ut må bort og janteloven skal svekkes mest mulig (Hiort-Lorenzen 1989 s. 31).

Hvordan vi formidler blir vesentlig når vi snakker om bibliotekets funksjon. Brukerne trenger informasjon om hva som finnes på biblioteket og hva som kan være nyttig for den enkelte i en tid med informasjonsoverflod. På hvilken måte kan en formidler bidra til en mer effektiv informasjon til låneren, og er han i så fall interessert i denne informasjonen. Dag Solhjell (2001 s. 135) hevder at ”Det blir liten avstand mellom formidling og informasjon. Formidlere har få egne interesser i formidlingen. De ser seg selv som en som ivaretar andres interesser, …” Kunstnere og formidlere som vektlegger dette verdigrunnlaget er de som hører under det inklusive kretsløp. Herunder finner vi det ikke-kommersielle. Her vektlegges opplevelse, kunnskaper, det pedagogiske, det rasjonelle, det nyttige og det sosiale. Folkebibliotek er et gratistilbud, og en konsekvens av å ikke konkurrere om kjøpere og kommersielle tilbud er at vi må konkurrere om offentlig støtte. Offentlige midler kommer ikke av seg selv, og noen kommuner prioriterer heller ikke den kulturelle og verdi-ideologiske siden av samfunnet. Hiort-Lorenzen (1989 s. 31) påpeker at til tross for at formidling regnes for å være et av folkebibliotekets kjernevirksomhetsområder, ser det ut til at det er lettest å skyve i bakgrunnen når det skal diskuteres, planlegges og utarbeides budsjetter.

Professor i allmenn litteraturvitenskap Per Buvik (1982 s. 161) skriver i boken Litteratur-forskning og litteraturformidling at det selvsagt er viktig å legge inn et personlig engasjement, men likeså viktig er det å tenke godt gjennom hvordan man skal nå frem med formidlingen. Han hevder at formidlingen må ha sitt eget mål, og man må stå på barrikadene for å oppnå det ønskede omfang. Mye av jobben må altså gjøres selv, og i biblioteket må personalet bidra konstruktivt til å formidle sine ”produkter” og tjenester.

Mange har ment at det å lese bøker var en trend som var på vei ut. Men boken som ble stemplet som ’død’, har vist seg å ha en utrolig overlevelsesevne. Det er bare det at boken ’lever’ ikke av seg selv. Noen må vite at den finnes, hvor den finnes og hva den inneholder. Kort sagt: den må formidles. Forsterkninger i form av aktive bibliotekarer er nok nødvendig for å snu trenden. Lise Vandborg, konsulent for Nordisk Litteratur- og Bibliotekskomité, mener at det lenge har vært sterk fokus på IT i biblioteksektoren, og dermed har boken og litteraturen kommet noe i bakgrunnen. Bibliotekarene bør nå offensivt gå ut å eksponere boken, og hun skriver i en artikkel i Bok og bibliotek at:

Biblioteket må gå ind i en mer aktiv rolle og promovere litteraturen, kort sagt blive en ambassadør for bogen – også uden for bibliotekets murer. […] Ud over at praktisere nye formidlingsformer på bibliotekerne, er det også vigtigt at bibliotekaren viser ansigt uden for biblioteket og bliver en del af den litterære offentlighed. Flere bibliotekarer kunne være boganmeldere, også i lokalaviser, da det er vejen frem til at blive en synlig del af det litterære miljø. (Vandborg 2002)

Hun mener altså at bibliotekarer må vise sterkere personlig engasjement ved formidling av litteraturen, og i likhet med Hjort-Lorenzen mener hun at personalet bør være mer aktive når det gjelder formidling av boken.

Aktiv litteraturformidling har gitt utlånsboom på Deichmanske bibliotek. Både skuespill og eldre norsk lyrikk etterspørres mer, og litteraturkonsulent Knut Oterholm mener at man gjerne må bruke supermarkedets teknikker med skilting og synlighet. Vær kreative og lag:

alternative, gjerne litt odde, tematiske utstillinger for å formidle bøker som ellers gjemmes og glemmes; som angstrytmer, ustruktur (begge lyrikk), avskybøker, alternativ påskekrim og sommerskrekkbøker. Ved formidling på nett kan boktips være korte, lange, tynne, tykke og innbefatte andre genre enn romanen. (Andreassen 2003)

Kan man lære å formidle?

En god formidling kjennetegnes gjerne som en formidling der formidleren klarer å skape nærhet til litteraturen, og som klarer å vekke frem lesehungeren hos oss. God formidling skal kunne gi resultater i form av glede og økte livsmuligheter. Dette skjer ofte ved at formidleren evner et engasjement i jobben. Men litteraturformidling kan læres og øves opp. Det viktigste aspektet for en formidler vil være å kjenne målgruppa, men litteratur kan også nå ut til andre mer ukjente mottakere. I følge Åse Kristine Tveit (2004) kan man ”henvende seg til et ukjent publikum ved å skrive litteraturanbefalinger på bibliotekets hjemmesider, lage en utstilling i bokhandelen, eller ha bokomtaler i et radioprogram”. Marianne Svarstad (2003 s 22) med bakgrunn i litteratur, film, fjernsyn og psykodrama sier til Bok og Bibliotek at bibliotekarene må lære å være ’fristerinner’. I rollen som aktive formidlere trenger bibliotekarene scenetrening, lære regi og markedsføring. Hun sier bestemt at ” Du må skape bilder i publikums hoder. Du må gi eksempler. Publikum vil mores. Publikum elsker pauser.”

Erfaringer viser at mange av bibliotekets brukere har fått anbefalinger av familie og venner når de kommer til biblioteket for å låne en bok. Åse Kristine Tveit (2003) mener at slike formidlere som venner og bekjente bidrar til en ”snøball-effekt”, fordi en bok som det snakkes og debatteres om vil skape nye nysgjerrige lesere.

Brukerbehov og kvalitet

Kvaliteten på formidlingen i folkebibliotek er vanskelig å måle og tilpasse fordi brukerne og deres behov, ønsker og forventinger til biblioteket forandrer seg over tid. Barn og unge vokser og tilegner seg mer kunnskap i utdanningsløpet. Voksne gjennomgår forskjellige faser i livet som småbarnsforeldre, hjemmeværende, yrkesaktive, arbeidsledige, omsorg for gamle foreldre, pensjonister og kanskje til sist som pleietrengende i institusjon. Disse livsløpene skal bibliotekarene prøve å møte og tilpasse sin formidling av litteraturen til hver enkelt bruker. Ved personlig formidling blir referanseintervjuet svært viktig. Men når det gjelder utstillinger og arrangementer er det viktig at bibliotekarene kjenner sitt publikum og er villige til å ta imot innspill slik at formidlingen kan tilpasses brukernes interesser og behov – og samtidig være samtidsorientert og aktuell. Svanhild Aabø (2003) understreker også dette i sin konklusjon i Gallup-undersøkelsen Befolkningens vurdering av folkebibliotekene at bibliotekbrukere generelt etterlyser mer informasjon om tjenestene. Hun oppsummerer slik:

[…]at bibliotekbrukerne etterlyser mer informasjon om bibliotekstjenestene, er en klar oppfordring til en offensiv og utadvendt promotering, til både brukere og ikke-brukere, av hele spekteret av bibliotekstjenester: Hva kan en gjøre i biblioteket i tillegg til å låne bøker, hva fins egentlig i bok- og dokumentsamlingen, hva kan en spørre bibliotekarene om, hva kan en bruke selve biblioteklokalet til, hva er bibliotekets arrangementer neste halvår? (s. 6)

IV METODE

’Trives best på Grünerløkka. Hyggelig personale. På hils…’

kommentar fra bruker

Kvantitativ metode

For å finne ut om en hypotese eller problemstilling er holdbar, kan ulike metoder benyttes. Å utarbeide og bruke spørreskjemaer er en vanlig samfunnsvitenskapelig metode for å innhente kunnskap om hvordan den sosiale virkeligheten ser ut. Man foretar en statistisk generalisering der konklusjoner gjøres på bakgrunn av innsamlet data fra et utvalg personer. For å få svar og støtte til argumenter, må man innhente data fra den virkelige verden for deretter å kunne analysere hva denne informasjonen kan fortelle. På denne måten kan man få ny innsikt i samfunnsmessige forhold og prosesser (Johannessen 2002 s. 26). Kanskje kan man da få bekreftet eller avkreftet om antagelsene er i overensstemmelse med virkeligheten eller ikke.

For å kunne få svar på vår hypotese om at måten formidling foregår på i biblioteket har effekt på brukernes valg av litteratur, har vi valgt en kvantitativ metode med spørreskjema som hjelpemiddel. Ved å benytte et anonymt spørreskjema som tilnærmingsmåte får man en indirekte kommunikasjon med brukerne.

Et kvantitativt spørreskjema har som oftest korte, generelle og greie spørsmål med ulike svaralternativer. Nettopp det å stille riktige og presise spørsmål er den store utfordringen når det gjelder å utarbeide spørreskjemaer. Metoden er lite fleksibel når skjemaet først er ferdig i motsetning til andre metoder der spørsmål og svar kan tilpasses under intervjuets forløp. Det viktigste med den kvantitative metoden er å kunne telle opp og kartlegge det man er ute etter å belyse for deretter å analysere svarene.

Vårt spørreskjema

Vi valgte å foreta undersøkelsen ved Grünerløkka bibliotek. Vår målgruppe var voksne brukere (over 16 år) av begge kjønn ved filialen. Dette fordi det tidligere har vært gjort flere brukerundersøkelser blant barn og unge. Vi jobbet ganske mye med utformingen av spørs-målene og svaralternativene i skjemaet slik at de skulle fremstå mest mulig presise og entydige. At skjemaet ikke ble på mer enn ett ark, anså vi som fordelaktig for å få flest mulig til å svare.

Vi ønsket å vite noe om hvilke grupper lånere som benytter voksenavdelingen for eksempel alder, kjønn, utdanning, morsmåltilknytning og hvor ofte de besøker biblioteket. Ser lånerne at biblioteket stiller bøker med forsiden fram og lager utstillinger? Hvor skaffer de seg informasjon om bøker og dokumenter de vil låne? Hvilke sjangre er mest populære, og finner de den litteraturen i biblioteket? Dersom de ikke finner litteraturen de ønsker, hva tror de er årsaken til det? Vi ønsket også å vite hva brukerne gjorde nettopp denne dagen for å få et riktigere bilde av deres bruk av biblioteket. Til slutt ønsket vi å vite hvor fornøyd de var med dagens besøk. Respondentene hadde også mulighet til utfyllende kommentarer i et eget felt. I tillegg ville vi se om det er forskjell på kvinner og menns bruk av biblioteket.

Skjemaet (vedlegg 1) ble prøvd ut på noen medstudenter, og vår veileder høgskolelektor Åse Kristine Tveit og professor Ragnar Audunson kom med nyttige korreksjoner før under-søkelsen begynte. Selvfølgelig fikk også de ansatte ved Grünerløkka bibliotek anledning til å kommentere og komme med synspunkter på utforming og innholdet i skjemaet. Et kort informasjonsbrev ble sendt til biblioteket (vedlegg 2). Vi brukte også mye tid på utforming av opplysningsplakaten som skulle oppfordre brukerne til å være med på undersøkelsen (vedlegg 3). Plakaten ble utstyrt med røde hjerter for å tiltrekke seg oppmerksomhet i denne søte førjulstid!

Grünerløkka bibliotek

Deichmanske bibliotek avdeling Grünerløkka sto ferdig i 1914 som det første folkebibliotek i Norge i eget bygg. Bygningen representerte den gangen noe helt nytt i norsk bibliotekvesen. Eventyrtimer, barneteater, studieklubber, diskusjonsklubber og dramagrupper var nye tanker i tiden og trakk utrolig mange mennesker til biblioteket. Også i dag satser Grünerløkka bibliotek på å være en kulturell møteplass for bydelens innbyggere. Filialen har både voksen- og barneavdeling i første etasje, lesesal i annen etasje hvor også det nye Serieteket er plassert. Serieteket er et ressurs- og kompetansesenter for bibliotek- og tegneseriemiljøet i Norge. Biblioteket tilhører bydelen Grünerløkka-Sofienberg og regnes som en flerkulturell bydel. Bydelen har ca 27.000 innbyggere, hvorav ca 27 % har innvandrer-bakgrunn. 14 % av befolkningen er sosialtrengende, og bydelen har den største arbeids-ledigheten i Oslo i forhold til gjennomsnittet. Befolkningen består ellers av relativt unge mennesker der flesteparten er velutdannede. Årsmeldingen fra 2002 (Deichmanske bibliotek 2003) viser at så mye som 37 % har utdanning på universitet- eller høgskolenivå og 52 % av befolkningen er mellom 20-39 år.

Filialen har åpent fra kl. 10.00 - kl. 19.00 samtlige dager med unntak av fredag, lørdag og søndager, hvor de har noe kortere åpningstid. Biblioteket har 8,9 stillinger, hvorav 8,4 stillinger er bibliotekfaglige. Vi valgte altså voksne menn og kvinner som bruker Grünerløkka bibliotek som vår målgruppe. Og vi antok at dersom undersøkelsen var anonym ville vi få inn flest svar. Vi håpet at brukerne ville svare uoppfordret, men satte likevel fram kaffe og pepperkaker som belønning. Etter god kommunikasjon med de ansatte på avdelingen, ble vi enige om å legge ut spørreskjemaet på tre steder i voksenavdelingen: på skranken, i den skjønnlitterære avdelingen og på langbordet i fagavdelingen.

I utgangspunktet hadde vi håpet at vi ikke selv trengte å være til stede mens undersøkelsen pågikk grunnet annen undervisning og lang reisevei. Nysgjerrigheten tok derimot overhånd og vi troppet opp på biblioteket midt i desember i like T-skjorter med Høgskolens logo for å prøve ut skjemaet. Dette viste seg å være nødvendig for å få gjort brukerne oppmerksom på undersøkelsen. Til våre besøk valgte vi tirsdag og onsdag fordi vår kontaktperson på Grünerløkka filial mente at mandager og tirsdager var dager med mest besøk av studenter, og vi ønsket et bredest og mest mulig representativt utvalg. Samtidig gikk vi offensivt ut og henvendte oss til alle voksne som kom inn i avdelingen mellom kl. 13 og 15.30 (etter dette tidspunktet ble det merkbart stillere i avdelingen). Vi ønsket altså å være til stede den første dagen for å se responsen, og for å se om det var problemer med utfyllingen av skjemaet. Som nevnt tidligere skjønte både vi og de ansatte ved biblioteket at for å få brukerne til å svare på skjemaet var det nødvendig med aktiv personlig innsats. Johansen og Pors (2002) skriver i boken Udfordringer og forandringer at svarprosenten ved brukerundersøkelser øker markant ved personlig henvendelse. Vi erfarte at få la merke til plakaten og spørreskjemaet, men ved direkte henvendelse var responsen positiv. Kun to personer ønsket ikke å svare på spørre-skjemaet. I tillegg var det mellom 3-6 personer som ikke kunne norsk og som derfor ikke kunne besvare skjemaet. (Vi hadde diskutert om skjemaet burde oversettes til engelsk, men hadde vurdert det til en for stor oppgave for oss.) 22 svar fikk vi denne dagen. Vi syntes responsen og stemningen i biblioteket var svært god og var derfor veldig spent på fortset-telsen.

Mandag etter jul fikk vi tilbakemelding fra Grünerløkka om at det var besvart til sammen 55 skjemaer. Spørsmålet nå var hvor lenge skulle vi la skjemaene ligge ute. Både vi og de ansatte på avdelingen syntes at dette var for få svar, og vi ble enige om at skjemaene skulle ligge noen uker til, og at biblioteket skulle prøve å være litt mer offensive og oppfordre folk til å svare. Onsdag midt i januar var vi på plass igjen fra ca kl 14-17.30 (etter dette tidspunktet ble det merkbart stillere i avdelingen). Vi henvendte oss nok en gang til alle som var innom voksenavdelingen. En håndfull personer kunne ikke svare fordi de ikke forsto norsk, og noen hadde svart tidligere. Vi ønsket å prøve enda en formiddag, og neste onsdag var vi på plass mellom klokken 11 og 12. Kort oppsummert var det enklest å få folk til å svare ved at vi tok direkte kontakt. Vi avsluttet brukerundersøkelsen denne dagen med 142 utfylte skjemaer.

V RESULTATENE OG DRØFTINGEN AV DISSE

Spørsmål 1. Personalia

Figur 1a Kjønnsfordeling

Det var 142 personer som tok seg tid til å besvare spørreskjemaet vårt. Av disse var 53 % kvinner og 47 % menn. 21 (15 %) personer oppga at de hadde et annet morsmål enn norsk.

Figur 1b Alder

Det er 110 personer som har svart på dette spørsmålet.

Vi hadde ingen forhåndskategori for alder. Respondentene skulle sette alder selv slik at vi lettere kunne kategorisere. Det var 32 personer som ikke oppga alder. Disse er kommet på søylen 16-20 år i diagrammet. Det er vanskelig å finne årsaken til hvorfor noen ikke oppgir alder, men vi kan jo spekulere på om det er en forglemmelse eller om noen vegrer seg for å oppgi alder. Av de resterende var det hele 81 personer eller 57 % som var i aldersgruppen 21-40 år.

Spørsmål 2 og 3. Utdanning

Figur 2 Er du under utdanning?

Det er 140 personer som har svart på dette spørsmålet.

Figur 3 Utdanning

Det er 139 personer som har svart på dette spørsmålet.

Vi stilte ikke spørsmål om folk var arbeidsledige fordi vi i samråd med vår veileder kanskje trodde vi ville miste noen svar. Som vi tidligere har nevnt står det i årsmeldingen for 2002 (Deichmanske bibliotek 2003) at bydel Grünerløkka-Sofienberg har en velutdannet befolk-ning hvor 37 % har utdanning på høgskole/universitetsnivå. 52 % av bydelens innbyggere er mellom 20 og 39 år, og 27 % hadde innvandrerbakgrunn. Resultatet av vår undersøkelse bekrefter at bibliotekets brukere er svært velutdannede (Fig. 3) og forholdsvis unge. Hele 68 % av våre respondenter har høgskole- eller universitetsutdanning, 36 % oppgir at de er under utdanning og godt over halvparten (57 %) er i aldersgruppen 21 til 40 år (Fig. 1b). 15 % av de som svarte hadde annet morsmål enn norsk, mens det er 27 % av bydelens befolkning som har innvandrerbakgrunn. En hovedårsak til at vi fikk så få svar fra denne gruppen, er at flere ikke forsto norsk og derfor ikke kunne besvare skjemaet.

Spørsmål 4. Hvor ofte er du i biblioteket? (Sett ett kryss)

Figur 4a

Det er 141 personer som har svart på dette spørsmålet.

Da så mange som 55 (39 %) av brukerne sier de er i biblioteket flere ganger i uka og det samme antallet sier de besøker biblioteket 2-3 ganger i måneden vil det si at 76 % er der oftere enn to ganger i måneden. Ut fra svar på spørsmål 12 om bruken av biblioteket i dag, er det mange som svarte at de leser aviser (37 %) og bruker internett (31 %). Dette samsvarer med våre observasjoner på stedet, og tyder på at biblioteket brukes aktivt – og ikke bare til lån av bøker. Det totale besøk på Grünerløkka var nesten 180 000 i 2002, mens utlån av bøker og andre medier var nesten 110 000.

Figur 4b Hvor ofte er du i biblioteket? (Aldersfordeling)

Av de 42 brukerne som er havnet i kategorien 16-20 år er det 32 personer vi ikke vet alderen på, men de fordeler seg henholdsvis som18 personer på flere ganger i uka, 8 personer 2-3 ganger i måneden og 3 personer i de to siste stolpene.

Som vi har sett i besøkstabellen over, antar vi at av de 55 personene som bruker biblioteket flere ganger i uka, ligger hovedtyngden i aldersspennet 16-35 år. Ellers fordeler tallene seg ganske jevnt over alle aldersgrupper. Innenfor de 55 personer som besøker biblioteket 2-3 ganger i måneden finner vi også her en relativ ung brukergruppe. Hovedtyngden havner her i alderspennet 16 til 40 år.

Figur 4c Hvor ofte er du i biblioteket? (Fordeling etter kjønn og morsmål)

Når vi ser på forholdet mellom menn og kvinners besøk i biblioteket, viser det seg at det er en større andel av mennene som besøker biblioteket flere ganger i uka, mens det er en større andel av kvinnene som oppgir at de besøker biblioteket 2-3 ganger i måneden. Av de 21 respondentene som oppgir at de har annet morsmål enn norsk, er syv nordiske og tre fra europeiske land. Disse fordeler seg ganske jevnt over alle kategoriene. Variasjonene her er vanskelig å tolke fordi det er så få respondenter. Når det gjelder personer med annet morsmål, er ikke disse fordelt etter kjønn.

Spørsmål 5a. Når du går blant hyllene og kikker, legger du da merke til at noen bøker er satt med forsiden fram? (Sett ett kryss)

Figur 5a

Det er 139 personer som har svart på dette spørsmålet.

Vi hadde en mistanke om at mange av bibliotekets brukere kikker en del i hyllene før de bestemmer seg for hvilken bok de eventuelt ønsker å låne. Så det var vel omtrent som forventet da mange av våre respondenter svarte positivt på dette spørsmålet. Så mange som 78 % svarte at de hadde lagt merke til at noen bøker var satt med forsiden frem.

Spørsmål 5b. Velger du bøker som står slik utstilt? (Sett ett kryss)

Figur 5b

Det er 125 personer som har svart på dette spørsmålet.

83 % av brukerne velger ofte og noen ganger bøker som står utstilt med forsiden fram. I undersøkelsen fra Jamaica som ble foretatt av Goldhor i 1981 (Pors 1998 s. 165 gjengitt etter Goldhor 1981 s. 253-268) viser nettopp at mange bøker velges ut når boken stilles ut på denne måten. Det kan tyde på at interessante og fargerike forsider appellerer til publikum. Slike formidlingstiltak er forholdsvis lite arbeidskrevende og har stor effekt. Trolig vil effekten forsterkes av at bøker og temaer også omtales i andre medier på samme tid. For eksempel fikk Bokhandleren fra Kabul enorm etterspørsel i bibliotekene etter all medieomtalen. Det viser seg at utstillinger av bøker med beslektede temaer får effekt på utlånet.

Figur 5c (Kjønnsfordeling)

Figuren viser at det er liten forskjell på menn og kvinner når det gjelder å velge bøker som står utstilt med forsiden fram. Men kvinner velger litt oftere enn menn.

Spørsmål 6a. Har du lagt merke til at biblioteket også lager utstillinger om ulike emner? (Sett ett kryss)

Figur 6a

Det er 137 personer som har svart på dette spørsmålet.

85 % svarer at de legger merke til slike utstillinger. Dette er positivt fordi det viser at det nytter å formidle gjennom å stille ut bøker på en strategisk måte i biblioteket. Det er flere av respondentene som legger merke til temautstillinger enn bøker som står utstilt med forsiden fram.

Spørsmål 6b. Velger du bøker fra disse utstillingene? (Sett ett kryss)

Figur 6b

Det er 124 personer som har svart på dette spørsmålet.

73 % svarer at de ofte eller noen ganger velger bøker fra slike utstillinger. 27 % svarer at de aldri velger bøker fra utstillingene. Hvorfor er det så mange som aldri velger bøker herfra? Tror de at det ikke er tillatt å låne? Eller er de redd for å ødelegge fine utstillinger? Tar personalet det for gitt at lånerne vet at utstillingsbøker er til utlån? Hensikten med å lage utstillinger er jo nettopp å sørge for et høyere utlån, og Biblioteklovens §1 sier at virksom-heten skal være utadrettet og at tilbudene skal gjøres kjent. Slike utstillinger er altså viktige formidlingstiltak som bidrar til å oppfylle lovens hensikt. I tillegg viser høyt utlån at biblio-teket har høyt aktivitetsnivå som kommer fram på utlånsstatistikken. Her må biblioteket bli bedre til å informere om at bøkene er til utlån!

Figur 6c Velger du bøker fra disse utstillingene? (Kjønnsfordeling)

Tabellen over viser at det er liten forskjell på menn og kvinner når det gjelder hvem som velger bøker fra utstillinger. Det er 46 kvinner og 41 menn som oppgir at de ofte eller noen ganger velger fra slike utstillinger, og vi antar derfor at biblioteket lager utstillinger som både passer for menn og kvinner.

Spørsmål 7. Hvordan skaffer du deg informasjon om litteraturen du vil låne?

(Sett ett eller flere kryss)

Figur 7

Det er totalt 535 svar på dette spørsmålet. I gjennomsnitt har respondentene gitt 3,8 svar fordi de hadde mulighet til å sette flere kryss. Det samlede resultat er derfor langt over 100 %.

Det å snakke med venner og bekjente (61 %) inklusive familie (29 %) og kollegaer (16 %) viser at dette til sammen er den viktigste formidlingskanalen for å innhente informasjon om litteraturen man vil låne. Hyllekikking (73 %) er deretter den mest utbredte måten å skaffe informasjonen på. Det ser også ut til at lånerne er ivrige lesere av bokanmeldelser, for 57 % svarer at de henter informasjon herfra. Legger vi til at 35 % også leser annonser får vi en høy prosentandel (92 %) som henter informasjon fra aviser, blader og tidsskrifter. 27 % henter informasjon fra internett, men bibliotekets hjemmesider er svært lite brukt! Kun 4 % eller 6 personer svarer at de anvender hjemmesiden. Alle disse med unntak av en mann viste seg å være velutdannede kvinner i begynnelsen av trettiårene. Heller ikke de ansatte blir i særlig grad benyttet aktivt av lånerne. Kun 25 % bruker de ansatte. Bokhandlere blir benyttet av 29 %. Når det gjelder bibliotekets arrangementer er det bare 6 % som henter informasjon fra disse. En årsak kan være at ingen arrangementer ble avholdt i tiden vi var til stede. Hva respondentene har tenkt i kategorien ’Annet’ (18 %) er usikkert, men vi tror at mange henter informasjon fra bokklubbene. En oppsummering av resultatene i spørsmål 7 viser at brukerne henter informasjon fra flere steder, og i stor grad utenfor biblioteket. Her har biblioteket et stort forbedringspotensiale innenfor formidling.

Figur 7b (Annet morsmål enn norsk)

Det er 8 menn og 13 kvinner som har oppgitt at de har et annet morsmål enn norsk.

Vi var nysgjerrige på om de med annet morsmål bruker biblioteket annerledes enn etniske nordmenn. Figuren viser at også disse respondentene henter informasjon om litteraturen de vil låne ved å snakke med venner og bekjente, kollegaer og familie. Deretter er hyllekikking en vanlig form for informasjonsinnhenting. Vi ser at mange menn leser annonser i aviser og tidsskrifter, mens mange kvinner velger å snakke med de ansatte. Bibliotekets hjemmesider blir overhodet ikke brukt av denne gruppen.

Spørsmål 8. Savner du en søkemaskin på biblioteket hvor du selv kan søke etter litteratur i bibliotekets samlinger? (Sett ett kryss)

Figur 8 (Kjønnsfordeling)

Det er 139 personer som har svart på dette spørsmålet.

Halvparten av respondentene svarte at de ønsker seg en søkemaskin for å søke i bibliotekets samlinger. Da kun ¼ del av brukerne benytter bibliotekets ansatte (se spørsmål 7) til å innhente informasjon, vil vi anta at mange vil synes det er nyttig å ha en egen maskin hvor de kan søke selv. Mange lånere ønsker nok også å være selvhjulpne og helst slippe å måtte spørre om sensitive emner som for eksempel sykdom og svangerskap. Når ’vet ikke’ og ’nei’ prosenten begge er så store som 25, antar vi at disse gruppene enten ikke har de nødvendige datakunnskapene eller at de ikke vet hva de ønsker å låne og heller foretrekker å kikke i hyllene. På dette spørsmålet er det mange flere kvinner enn menn som har svart ’vet ikke’. Hva kan dette skyldes?

Spørsmål 9. Hva slags litteratur (eventuelt andre medier) ser du vanligvis etter? (Sett ett eller flere kryss)

Figur 9a

Det er totalt 426 svar på dette spørsmålet. I gjennomsnitt har respondentene gitt 3 svar fordi de hadde mulighet til å sette flere kryss. Det samlede resultat er derfor langt over 100 %.

Det har vært mye snakk om at utlån av videoer og andre medier har eksplodert i bibliotek-sammenheng og at boklesningen er på retur, men undersøkelsen vår understøtter ikke dette. Det er ingen tvil om at skjønnlitteratur og faglitteratur er det folk flest kommer hit for å låne. En stor del av utvalget (71 %) svarer at de vanligvis ser etter noe innenfor disse genrene. Deretter oppgis lesing av aviser, tidsskrifter og blader samt lån av videoer/DVD. Noe av årsakene til at CD-rom spill (1 %), tegneserier (6 %) og barnebøker (4 %) ikke skåret høyere i undersøkelsen kan være feil plassering av spørreskjemaet. Kan hende gikk vi glipp av verdi-full informasjon ved at vi utelot skjemaplassering i Serieteket, samt også i barne-avdelingen. Voksne som kun benytter barneavdelingen har i svært liten grad besvart vårt skjema. Lyd-bøkene er nok i fremmarsj også her ved denne avdelingen og (5 %) svarte at de vanligvis låner denne medietypen. Til slutt på skjemaet var det 3 % som svarte kategorien ’Annet’, og her kan muligens fantasy, humor eller eventyr være noe brukerne har tenkt på.

Figur 9b Hva slags litteratur (eventuelt andre medier) ser du vanligvis etter? (Kjønnsfordeling)

I figur 9b har vi trukket ut de fire kategoriene med flest svar for å se om det er kjønns-forskjeller. Figuren viser at det er liten forskjell på menn og kvinner når det gjelder valg av faglitteratur, men flere kvinner velger skjønnlitteratur. Kvinner låner også flere filmer enn menn. (Men undersøkelsen sier ikke noe om at kvinner kanskje låner til hele familien.) Men menn er ivrige avis- og tidsskriftlesere.

Spørsmål 10. Finner du den litteraturen du ønsker i biblioteket? (Sett ett kryss)

Figur 10 (Kjønnsfordeling)

Det er 137 personer som har svart på dette spørsmålet.

På dette spørsmålet var det svært oppmuntrende resultater. De fleste er fornøyde, og forskjellen mellom kvinner og menn er liten. 79 % svarer at de ’alltid’ eller ’ofte’ finner den litteraturen de er ute etter. Legger vi til prosentandelen for kategorien ’noen ganger’ kommer vi opp i 99 % og i formidlingsøyemed er dette meget positivt. Én mann svarer at han aldri finner den litteraturen han ønsker.

Spørsmål 11. Hvis du noen ganger eller aldri finner den litteraturen du ønsker, hva tror du er årsaken til det? (Sett ett eller flere kryss)

Figur 11 (Kjønnsfordeling)

Det er totalt 36 svar på dette spørsmålet. I gjennomsnitt har respondentene gitt 1,2 svar fordi de hadde mulighet til å sette flere kryss. Det samlede resultat er derfor over 100 %.

Av de 29 respondentene som hadde svart noen ganger eller aldri på spørsmål 10, oppga over halvparten (55 %) at årsaken er at biblioteket ikke har den litteraturen de ønsker. Deretter er det 21 % som sier at lange ventelister er årsaken. Noen brukere (10 %) mener at hyllene er dårlig merket. I kategorien ’Ikke riktig språk’ trodde vi at vi ville fange opp brukere med annet morsmål enn norsk, men de to som har svart har ikke oppgitt at de har et annet morsmål enn norsk. Årsaken til at så mange som 27 % har svart ’Annet’ kan være flere, men en mulighet er at de vegrer seg for å henvende seg til de ansatte.

Spørsmål 12. Hva har du gjort/skal gjøre på biblioteket i dag? (Sett ett eller flere kryss)

Figur 12a

Det er totalt 265 svar på dette spørsmålet. I gjennomsnitt har respondentene gitt 1,9 svar fordi de hadde mulighet til å sette flere kryss. Det samlede resultat er derfor over 100 %.

Ut fra svarene respondentene her ga oss kan vi ikke på noen måte se at boken er død…

55 personer (39 %) svarer at de er på biblioteket denne dagen for å låne bøker. Nesten tilsvarende tall får vi på spørsmålet om lesing av aviser, blader og tidsskrifter, der 52 personer (37 %) oppgir at det er det de skal eller ha gjort i dag. Det er for øvrig en god del som er innom biblioteket for å bruke internett (31 %), og som vi har sett tidligere er det mange som bare kikker i hyllene (26 %). Det er 11 personer (8 %) som krysser av for kategorien ’Annet’.

Figur 12b Hva har du gjort/skal gjøre på biblioteket i dag? (Kjønnsfordeling)

I figur 12b har vi trukket ut de fem viktigste aktivitetene for å se om det er forskjell på menn og kvinners bibliotekbruk. Når det gjelder å låne bøker er forskjellen minimal. Like mange kvinner som menn skal eller har lånt bøker denne dagen. Men når det gjelder å lese aviser og tidsskrifter i biblioteket er det over dobbelt så mange menn som foretrekker det framfor kvinner. Denne dagen er det også en større andel kvinner enn menn som skal eller har brukt internett, kikket i hyllene og skaffet seg opplysninger. Mye tyder på at kvinner og menn har forskjellige måter å innhente informasjon på.

Spørsmål 13. Hvor fornøyd er du med dagens bibliotekbesøk? (Sett ett kryss)

Figur 13 (Kjønnsfordeling)

Det er 130 personer som har svart på dette spørsmålet.

118 personer eller 87 % av brukerne var svært eller ganske fornøyd med dagens bibliotek-besøk. 9 % var verken fornøyd eller misfornøyd mens kun en person var svært misfornøyd og to personer var ganske misfornøyd. Dette er nok ganske vanlig når det gjelder brukernes oppfatning av biblioteket. Utfra tabellen kan det se ut som om at det er flere kvinner enn menn som er fornøyd med dagens bibliotekbesøk. Siden vi vet at noen flere kvinner enn menn har besvart spørreskjemaet, tolker vi det til at kvinner og menn er like fornøyd med dagens besøk.

De fleste brukerundersøkelser viser at brukerne er veldig fornøyd med biblioteket og dets tjenester. Mange undersøkelser viser at brukerne er fornøyd med besøket selv om de ikke har fått den boken eller den opplysningen de eksakt var ute etter. Men ved å kikke litt rundt i biblioteket, finner de ofte en erstatningsbok. Og ofte er det slik at mange lånere ønsker å oppnå flere ting ved besøket på biblioteket; låne faglitteratur i forbindelse med skole/jobb, låne en god bok til helgen, en lydbok til bilturen eller kopiere et viktig dokument. Og som regel får de noen av sine ønsker oppfylt og er da fornøyd med besøket (Pors 1998 s. 67-71). Bibliotek koster ikke penger for brukeren, jfr. gratisprinsippet. Og biblioteket blir betraktet som en hyggelig møteplass, hvor de ansatte stort sett er serviceinnstilt og hyggelige.

Respondentenes kommentarer

Vi har sammenfattet noen av de 55 kommentarene vi fikk i spørreskjemaet. Av de negative kommentarene synes flere at ventelistene på nye og populære bøker er for lange, merkingen av hyllene er for dårlig og noen synes det kan bli litt mye uro – spesielt når det er arrangementer i barneavdelingen.

Men den langt overveiende responsen i kommentarfeltet er positiv: god service, hyggelig og serviceinnstilt personale som yter profesjonell hjelp. Stemningen i biblioteket er god, og flere skriver at de synes biblioteket er et godt sted å være.

VI OPPSUMMERING OG DRØFTING AV RESULTATENE

’Biblioteket er det beste stedet for å lese og lære om emner…’

kommentar fra bruker

Planlegging og effektiv bruk av ressurser er viktig i dagens samfunn. For å kunne tilfredsstille brukerne og deres behov for bibliotektjenester og samtidig utnytte kommunenes knappe ressurser best mulig, er brukerundersøkelser en viktig metode for å kartlegge disse behovene. Vi valgte å foreta en kvantitativ brukerundersøkelse for å få svar på vår problemstilling:

Har folkebibliotekets formidling effekt på voksne brukere når det gjelder valg av litteratur?

Formidling er nøkkelordet i vår problemstilling. Det er vesentlig at bibliotekaren er aktiv og fungerer som et bindeledd mellom låneren og boken han/hun vil låne. Det er bibliotekarens formidlingsevne, enten det er som kreativ utstillingskonsulent, som dyktig organisator, engasjerende bokprater eller skribent av bokanmeldelser og bokanbefalinger som er avgjørende for om formidlingen når frem. Det personlige engasjementet er med andre ord viktig ved formidling, og personalet i biblioteket må selv være aktiv ved formidling av boken.

Bibliotekaren som formidler er forpliktet til å bidra til at brukernes perspektiver og behov blir tilgodesett. For å oppnå dette må vi være i dialog og kommunisere med brukerne våre. Ved Grünerløkka bibliotek fins det muligheter for nettopp slik kommunikasjon fordi lokalene ligger sentralt i en bydel hvor brukerne bruker biblioteket svært aktivt. Et større problem ved formidlingen kan vel sies å være at brukerne sjelden er en ensartet gruppe. Biblioteket er en kompleks institusjon som har en viktig rolle ’for alle som bor i landet’. Selv om alle brukere har krav og rett på et tilbud, er det slett ikke sikkert at brukerne ønsker seg det samme tilbudet. Tilrettelegging på bakgrunn av resultater fra brukerundersøkelser og fokusering på viktige målgrupper kan være stikkord i så måte.

Spørreskjemaet vårt – sterke/svake sider

Vi syntes at vi hadde jobbet mye med utformingen av spørreskjemaet og opplysningsplakaten. At alle spørsmålene fikk plass på ett ark, var vi svært fornøyde med da vi også erfarte at flere brukere ikke ønsket å bruke mye tid på utfyllingen. Til tross for at vi trodde at plakaten var iøynefallende og enkel, virket det ikke som om brukerne la merke til den. Vår erfaring er at aktiv og direkte henvendelse må til for å få folk til å svare på skjemaer.

Når det gjelder utformingen av spørsmålene er det flere ting som burde vært gjort annerledes. En svakhet ved skjemaet er at så mange som 32 ikke har oppgitt alder. Er spørsmålstillingen feil? Eller syntes respondentene at det å oppgi alder er for personlig? Hadde det vært bedre om de kunne krysset av innen ett intervall, for eksempel 30-35 år?

Under kategorien ’Annet’ i spørsmål 7, 9 11 og 12 burde vi hatt plass til utfyllende kommen-tarer som kunne ha gitt oss verdifull informasjon. Kan hende kunne en avkrysningsboks for ’levering av bøker’ og ’låne videoer/DVD’ i spørsmål 12 gitt en lavere prosentandel i kategorien ’Annet’.

Årsaken til at så få oppgir at de er på biblioteket for å lese/låne tegneserier er at brukerne av Serieteket ikke kommer innom voksenavdelingen, fordi Serieteket har egen utlånsskranke i annen etasje. At få respondenter svarer at de låner barnebøker, kan ha samme årsak fordi barneavdelingen også delvis har egen utlånsskranke.

Våre viktigste funn!

Vi ble overrasket over at det nesten var like mange menn som kvinner som besvarte skjemaet vårt. Våre respondenter er ganske representative for bydelens innbyggere når det gjelder alder. Her finner vi forholdsvis unge og svært velutdannede mennesker. Lånerne ved Grünerløkka er flittige brukere av biblioteket. Dette bekreftes også av årsmeldingen for 2002 (Deichmanske bibliotek 2003) som viser at besøket er høyere enn utlånet av bøker (ca 180 000 besøk kontra 109 000 utlån). 76 % oppgir at de bruker biblioteket oftere enn to ganger i måneden. Av disse er det like mange kvinner som menn. Det er vel ingen tvil om at dette er en møteplass for bydelens innbyggere. Og at brukerne liker seg på Grünerløkka bibliotek bekreftes også i kommentarfeltet på skjemaet. Vi antar at noen nærliggende årsaker kan være at biblioteket på Grünerløkka-Sofienberg har en sentral beliggenhet i en bydel der de aller fleste i generasjonen 20-40 år har vært vant til å benytte biblioteket aktivt gjennom skole og barnehage. En annen årsak til høyt besøkstall kan være at brukere som låner video/DVD har svært kort utlånstid og derfor besøker biblioteket ofte. Avislesere er også hyppige gjester i biblioteket.

Undersøkelsen har vist at brukerne foretrekker å kikke i hyllene og at nesten 80 prosent legger merke til at noen bøker blir satt med forsiden frem. Av disse er det en enda større prosent som svarer at de velger å låne disse bøkene. En stor del av respondentene legger også merke til små og store temautstillinger som biblioteket lager og låner også bøker herfra. Men mer enn ¼ velger aldri bøker fra slike utstillinger. Årsaken til dette mener vi kan være at de er redde for å ødelegge fine utstillinger. Resultatene viser at formidlingstiltak som å stille ut bøker med forsiden frem og lage utstillinger gir en positiv effekt, er lite kostnadskrevende og skaper vekst i utlånet.

Et av våre viktigste funn er at lånerne finner mest informasjon om bøkene de vil låne utenfor biblioteket. Det å snakke med venner og bekjente inklusive familie og kollegaer viser seg å være den viktigste informasjonskanalen (men nå kan det jo hende at venner og bekjente har fått informasjon fra et bibliotek…). Også anmeldelser og annonser i aviser og tidsskrifter er sentrale kilder for informasjon. Men når brukerne først er i biblioteket liker de svært godt å kikke i hyllene. Bare en mindre del bruker bibliotekets ansatte til å skaffe opplysninger. Det som overrasket oss aller mest var bruken av hjemmesiden. Her svarte bare 6 prosent at bibliotekets hjemmeside ble aktivt brukt. Vi har sett at dette var høyt utdannede kvinner i trettiårene. Vet ikke brukerne at hele Deichmanske biblioteks katalog ligger der sammen med andre nyttige baser, som blant annet Diktbasen, ’finn slekta på nettet’ og månedens anbefaling av gode bøker? Flere svarer at de bruker internett til å innhente informasjon, men hvilke sider bruker de til oppslag? Dette er spørsmål som vi ikke fikk noe konkrete svar på, men som hadde vært fint å vite noe om.

Vi som bibliotekarstudenter reagerte på at det ikke var en egen søkemaskin hvor brukerne selv kunne søke i bibliotekets samling. Brukerne har for øvrig mulighet for å søke via internett, men er da nødt til å reservere plass ved en maskin. Resultatene overrasket oss da bare halvparten av respondentene svarte at de ønsket en slik maskin, mens resten svarte ’nei’ eller ’vet ikke’. Kan dette skyldes at de ikke forstår hva spørsmålet innebærer, eller foretrekker de å kikke i hyllene og spørre personalet?

Etter vårt syn er det gledelig at brukerne svarer at det fortsatt er boken som foretrekkes framfor andre medier. Svært mange velger skjønnlitteratur og faglitteratur som det mediet de vanligvis ser etter. Faglitteratur lånes like mye av kvinner som av menn, men fortsatt er det kvinner som låner mest skjønnlitteratur. Av de andre mediene er det aviser/tidsskrifter og videoer/DVD som scorer høyest. Det er mennene som er de ivrigste innenfor avislesningen, mens kvinnene låner flest filmer på biblioteket.

Veldig mange er fornøyd med bibliotekets tilbud når det gjelder litteratur. Hele 79 prosent finner det de ønsker. Det er kun en person som svarte at han aldri fant den litteraturen han ønsket seg, og han oppga at han hadde somalisk som morsmål. Årsakene til at brukerne noen ganger ikke finner den litteraturen de ønsker, er flere. Mange svarer at biblioteket ikke har den og at lange ventelister er et problem. Noen svarer at litteraturen ikke kan skaffes på deres språk, hyllene er dårlig merket og noen ganske få svarer at kø i skranken kan være årsaken.

Vi syntes det var viktig å få vite hva brukerne skulle gjøre nettopp den dagen de besvarte skjemaet. Vi tror det gir et riktigere bilde av hva brukerne egentlig gjør på biblioteket fordi når man svarer på generelle spørsmål om hva man pleier å gjøre, er det ofte ikke samsvar med hva de faktisk gjør. De fleste respondentene, like mange menn som kvinner, svarte at de skulle låne bøker denne dagen. Nesten like mange svarte at de skulle lese aviser og tids-skrifter, men det er en stor overvekt av menn som er avislesere i biblioteket. Kvinner er derimot hyppigere brukere av internett, kikker mer i hyllene og skaffer seg mer informasjon enn menn når de er i biblioteket. At ingen skulle delta på arrangementer, viser bare at det ikke var spesielle arrangementer eller større utstillinger den perioden spørreskjemaet lå ute.

Når det gjelder brukertilfredshet viser våre resultater at 40 prosent er svært fornøyde med dagens besøk. Legger vi til de som er ganske fornøyd, får vi nesten 90 prosent fornøyde brukere. Forskjellen mellom kvinner og menns tilfredshet er svært liten. Det er 2 prosent som er misfornøyd med dagens besøk. Dette er ikke overraskende resultater da svært mange undersøkelser viser at brukerne er fornøyde med biblioteket. Folkebiblioteket viser seg å være et komplekst og mangfoldig sted hvor et bredt tilbud tilfredsstiller mange behov.

Brukere med annet morsmål

For den delen av brukerne som har annet morsmål enn norsk, har vi funnet ut at denne gruppen består av syv fra nordiske land, tre fra europeiske. De resterende tilhører språk-gruppene arabisk, kurdisk, somalisk, tyrkisk, urdu og vietnamesisk. Disse utgjør 15 prosent av våre respondenter, mens andelen innvandrere i bydelen er hele 27 prosent. De fleste besøker biblioteket mer enn to ganger i måneden. Når det gjelder å innhente informasjon om bøker de vil låne, viser våre resultater at også denne gruppen foretrekker å kikke i hyllene og snakke med venner og bekjente, familie og kollegaer. Men i motsetning til det totale antall respon-denter (25 prosent) er det hele 38 prosent av personene med annet morsmål som henvender seg til bibliotekets ansatte. Av disse igjen er nesten alle kvinner. Flesteparten av innvandrerne svarer at årsaken til at de ikke finner den litteraturen de ønsker er lange ventelister og at biblioteket ikke har boken. Det var et uventet resultat at det kun var to personer med inn-vandrerbakgrunn som svarte at litteraturen ikke kunne skaffes på deres språk. Også i denne gruppen er de fleste (87 prosent) svært eller ganske fornøyd med biblioteket. Det er ingen som oppgir at de er misfornøyde.

VII KONKLUSJON

’Imponert over hvor langt personalet strekker seg for å skaffe det jeg spør etter…’

kommentar fra bruker

Uten å generalisere for hele BibliotekNorge, mener vi å kunne si at resultatene fra under-søkelsen vår ved Grünerløkka bibliotek også ka